Det er andre gangen i løpet av kort tid tekstene du henter frem, får meg til å gråte.

P.S. For all del, det er ikke negativt ment.

Friske blomster.

Friske blomster i min vase
hver en dag jeg kommer hjem.
Jeg går bort til skrivebordet
der jeg stolt beundrer dem.

Hun er makelös, min kone . . .
Slik en omsorg gjör meg kry.
At hun e l s k e r meg, vär sikker.
bare det kan det bety.

Triste regninger i bunker
fra herr blomsterhandleer Dal
- over fem og sötti kroner -
herre-gud hun gjör mrg gal!

"At du elsker meg, min kone,
det er godt og vel og bra -
men s å blodig dyre kjärtegn
vil jeg aldrig mere ha . . ."

Kan du gjette hva hun svarte?
Det tok knekken helt på meg:
"Det er b l o m s t e n e jeg elsker,
det er b l o m s t e r . . . ikke deg."

av Arne Paasche Aasen

Fra diktsamlingen: SÅ HÖY EN HIMMEL,
utgitt 1946

Vær så snill å lese det jeg skriver så behøver du ikke spørre, Kirsten.

Jeg bare gjetta/assosierte til hva Kolbein Falkeid svarte på Ketil Bjørnstads spørsmål om sangtekstene til Vamp.

Så er det slått fast.
PS har boken men har ikke lest den enda

På side 60 i boken jeg nevner, spør Ketil Bjørnstad: hvorfor har du aldri tatt med en Vamp-tekst i noen av diktsamlingene dine?
«Fordi det er sangtekster. De har et annet utgangspunkt enn diktene. De er stemningsbilder, og pretenderer ikke å ha samme litterære tyngde som poesien.»

Jeg bare referrerer til hva som ble sagt i samtalen mellom ham og Ketil Bjørnstad i boken *Kolbein Falkeid - et nærbilde".

Så bra!

Jeg har blitt litt anti-materialistisk på mine eldre dager og elsker diktet/visa til Einar Skjæraasen:

VANDRINGVISE

Og jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom
og skogen er min seng.
Og våren er min fiolin
med dans på hver en streng,
med dans på hver en sterng.

Og jeg har ingen penger,
men min fattigdom er god,
den rike har sitt levebrød
den fromme har sin tro,
men jeg har høysang i hver li
og kirke på hver mo,
og kirke på hver mo.

Og jeg vil ikke gifte meg,
men jeg er ikke kald,
for møter jeg en pikelill,
går livet som det skal.
Da rødmer hun og rekker meg
en krans av hvit konvall,
en krans av hvit konvall.

Og jeg har ingen almanakk
og ingen klokke - nei,
jeg har naturens vandresans
som varsler tid og vei.
Og dag og natt og vår og høst
er vandringsmenn som jeg,
er vandringsmenn som jeg.

Når kvelden stenger for min fot,
da tar jeg hatten av.
Og mørket faller i mitt fang
og skjuler sti og stav.
Og sol går opp og sol går ned
ved vugge og ved grav,
ved vugge og ved grav.

Men før jeg nynner visen ut
vil jeg - en jordens sønn -
få takke for de åpne smil
for marken som var grønn
for strå og blomst og sang og alt
som lever uten lønn,
som lever uten lønn.

Jeg har funnet diktsamlingen i dobbel forstand. Fikk bestilt den på antikvariat.net - Arne Paasche Asen er blant mine favoritter - så da så!

DIN UNGDOM

Din ungdom er gitt deg til odel og eie ..
Du skal ikke høkre den bort
men være den tro, så den åker du pløyer kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig, så blir den - så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle - men smuldre i ørkesløs fred.

Du kan ikke spare på ungdommens kreft og ha dem til senere år.
Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår.

Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte, din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie, så bruk den -.
Sett kreftene inn!

Arne Paasche Aasen (1901-1978)
Frå samlinga: Verden vårt hjem, 1981

Jeg fant - jeg fant; Fra diktsamlingen: SÅ HÖY EN HIMMEL utgitt 1946

Nydelig!

Ja, Kurt Foss og Reidar Bøe skrev melodien til "De nære ting" og "Blåveispiken", men om den finnes i noen diktsamling, er en annen ting.

Sånn jeg forstod det på Kolbein Falkeid, så var ikke de tekstene som han hadde skrevet for Vamp, dikt.

Vet at det satt tone til dette diktet, samt Blåveispiken fra diktsamlingen Blåveisfamilien.

Jeg vet ikke, Kirsten, men det som slo meg, er at den kanskje ikke står i noen diktsamling.

Når jeg leste biografien til Kolbein Falkeid igår, og han ble spurt av Ketil Bjørnstad hvorfor han ikke hadde med noen av sangtekstene (Vamp) i diktsamlingene sine, så fikk jeg inntrykk av at de ikke var "høyverdige" nok. En vise er en vise, et dikt er et dikt, noe i den duren.

Tenk at jeg klarte å lese det med min skoletysk uten problemer, jeg som aldri har fått praktisert tysken min.

Tenker at det er både sant, enkelt og nydelig.

Ja, jeg tror det, men jeg har ingen å spørre og kan ikke være 100 % sikker.

Herlig at du åpna en litt "uhøytidelig" poesi-tråd. Jeg har lyst til å komme med et dikt som jeg er nesten 100 % sikker på at moren min har diktet, og som jeg synes er så nydelig.

Hun jobbet som sykepleier på Gaustad Sykehus, avdeling Dagali, etter at krigen brøt ut, og har undertegnet diktet med Dagali; natt til 5/10-42.

EN VENN

En venn er en som kommer
når alle andre går,
en venn blir ei din dommer,
men hjelp av ham du får.

En venn er en som deler
med deg sitt siste brød.
En venn er en som heler
ditt sår fra krigens nød.

En venn er en som kjærlig
fra fall vil reise deg,
en venn er en som ærlig
deg viser sannhets vei.