Bokelskere.no

Dette er et dikt jeg leste da jeg var endel yngre og det traff meg midt i hjertet. Det er ganske langt, men absolutt verdt å lese. Diktet kan finnes overalt på nett, men det ser ikke ut som noen egentlig vet hvem som har skrevet det.

Death of an innocent

I went to a party, Mom,
I remembered what you said.
You told me not to drink, Mom,
So I drank soda instead.

I really felt proud inside, Mom,
The way you said I would.
I didn't drink and drive, Mom,
Even though the others said I should.

I know I did the right thing, Mom,
I know you are always right.
Now the party is finally ending, Mom,
As everyone is driving out of sight.

As I got into my car, Mom,
I knew I'd get home in one piece.
Because of the way you raised me,
So responsible and sweet.

I started to drive away, Mom,
But as I pulled out into the road,
The other car didn't see me, Mom,
And hit me like a load.

As I lay there on the pavement, Mom,
I hear the policeman say,
"The other guy is drunk," Mom,
And now I'm the one who will pay.

I'm lying here dying, Mom...
I wish you'd get here soon.
How could this happen to me, Mom?
My life just burst like a balloon.

There is blood all around me, Mom,
And most of it is mine.
I hear the medic say, Mom,
I'll die in a short time.

I just wanted to tell you, Mom,
I swear I didn't drink.
It was the others, Mom.
The others didn't think.

He was probably at the same party as I.
The only difference is, he drank.
And I will die.

Why do people drink, Mom?
It can ruin your whole life.
I'm feeling sharp pains now.
Pains just like a knife.

The guy who hit me is walking, Mom.
And I don't think it's fair.
I'm lying here dying.
And all he can do is stare.

Tell my brother not to cry, Mom.
Tell Daddy to be brave.
And when I go to heaven, Mom.
Put "Daddy's Girl" on my grave.

Someone should have told him, Mom.
Not to drink and drive.
If only they had told him, Mom,
I would still be alive.

My breath is getting shorter, Mom.
I'm becoming very scared.
Please don't cry for me, Mom.
When I needed you,
you were always there.

I have one last question, Mom.
Before I say good bye.
I didn't drink and drive,
So why am I the one to die?

Fint dikt som jeg har hørt/sett før.

Eugina Depasse (hvem det nå er eller ikke er) hevder å ha skrevet dette diktet. Ihvertfall er det produsert flere dikt i samme kategori i dette navnet.

Det er mange som har prøvd å ta æren for å ha skrevet dette diktet. Ser at hun hevder å ha skrevet det i 2000, men det viser seg å ha blitt publisert en utgave i en bok allerede i 1997. ikke vet jeg, det er uansett et fint dikt.

Et av de mest gripende sitatene jeg har sett her på dette nettstedet.

Det er ett utrolig sterkt dikt.

Det er andre gangen i løpet av kort tid tekstene du henter frem, får meg til å gråte.

P.S. For all del, det er ikke negativt ment.

Må innrømme at jeg liker tekster som fremkaller følelser :-) Dette betyr ekstra mye for meg fordi vi i familien har opplevd å miste en person i en hit-and-run "ulykke".

Så leit å høre, Vibeke, jeg mistet en bror, ikke så plutselig, men allikevel er vi aldri forberedt på døden.

Det har du helt rett i, døden er sårt uansett hvordan det skjer, spesielt når det er så nært som en bror. Dette skjedde i 2003 så det er en stund siden nå.

Det spiller ingen rolle om det er lenge siden, sårene ligger der.

Det er selvfølgelig helt sant. Minner meg om ett kinesisk? ordtak jeg liker, om sorg.

"Sorgen er som en trekant som vrir seg rundt i kroppen.

Hjørnene på trekanten skaper smertefulle sår i hjertet. Lidelsen er stor helt til trekantens spisser er nedslipt. Den har nå blitt til en kule som kan bevege seg uten å skape vonde sår.

Sorgen er en prosess som tar tid, men den kan ta slutt. Hvor lang tid det tar beror på hva vi har mistet, hvilke konsekvenser det går, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi får fra våre omgivelser.

Den mest smertefulle sorgen er over når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet. Trekantens spisser er nedslipt når du vet at du ikke ville unnværet det du har tapt, selv om du visste at du kunne miste det.

Kulen som er tilbake, har da blitt en skatt i ditt hjerte"

Det er så utrolig sant. Hvis du hadde hatt muligheten til å sørge sånn vi egentlig skulle få lov til det. Folk fra andre kulturer er bedre enn oss når det gjelder å slipe bort trekantene. Dessverre.

Skjønner godt at du liker dette kinesiske ordtaket.

Det virker som det er mange som er redd for å føle noe som helst for tiden, men jeg tror det bare er sunt at vi kjenner på det vi opplever. Bare tenk så deilig det er med en god dag etter at man har hatt en dårlig en :-)

Jeg er så enig med deg, og er virkelig lei meg for at holdningene har blitt slik at man helst ikke skal føle noe som helst som ikke har med "gode" følelser å gjøre.

Vi kan ikke ha det ordentlig godt, hvis vi ikke også kan føle det som er ordentlig vondt, uten å bedøve dem med medikamenter, alkohol osv. Sånn er det bare. Men både du og jeg vet at vi helst vil ha bare de gode følelsene.

Så vi trenger å minne oss selv på, i hvert fall jeg, nesten daglig, at livet er både og, godt og vondt. Og at det er greit, som min gestalterapeut fortalte meg mer enn en gang.

Åja, hadde ikke hatt noe imot å bare ha de gode følelsene :-) Når det er sagt så er jeg også komfortabel med de ikke fullt så gode, så lenge det er endel flere av de gode enn de vonde.

Det høres ut som du har en fornuftig gestalterapaut :-)

Ja, han har redda livet mitt, men det kan jeg kanskje ikke si her inne uten å bli for privat og personlig. Jeg sier det likevel, bare til deg.

Det er jo helt opptil deg hvor privat du føler det er greit å være :-) Alle trenger noen som hjelper til når det trengs, om det er venner og familie som støtter eller profesjonelle som hjelper fysisk eller psykisk. De som er sterkest er de som har opplevd noe og kommet seg gjennom det, ikke de som har vært beskyttet fra det.

Personlig så mener jeg vi kan lære noe av hverandre ved å dele, men jeg fikk et inntrykk her inne at ble vi for personlige, så kunne det fort bli pinlig og ubehagelig for andre.

Det er så individuelt, de som virkelig har opplevd noe i livet, og kjent på det, er ikke så redde for andres følelser, selv om det gjør vondt. Og det er sant som du sier, de som har bearbeida sorgen/smerten kommer ut av det med en styrke og innsikt som andre ikke har. Det er vel og bra, men det kan være ensomt på den andre siden, og der er heldigvis bøkene en trøst.

Men det tar den tid det trenger! Når man opplever noe vondt tror man at man aldri kommer til å bli den samme igjen. Det gjør man pluss en god del erfaringer. Det er når man har det vondt at man kjenner man lever sa min far til meg en gang. Den dagen man kan si; bare kom smerte bare kom - da er man på bedringens vei.

Om det blir pinlig for andre er ikke ditt eller mitt problem :-) Det ligger mye styrke i å dele med andre, både når det gjelder mot og i lærdom. Det finnes ulike måter å takle forskjellige ting på og bøker må da være en sunn og god mestringsteknikk.

Så klok du er, samtidig som du er ung. Det er en uslåelig kombinasjon.

Tusen takk gretemor, det var koslig å høre :-)

Bra! Mener godt at du har fått den hjelpen du trengte

Det er ett dikt til ettertanke.