En ekspert er en som vet mer og mer om mindre og mindre.
Nicholas Murray Butler

Jeg har gitt ordre om å vekkes når som helst dersom nasjonens sikkerhet er truet, selv om jeg sitter i et møte.
Ronald Reagan

Vi kommer til å ha de best utdannede amerikanerne i verden.
Al Gore

Helt enig, ja modig til de grader, kunne tale de "lærde herrer" midt i mot. Jeg vil anbefale deg å lese boka Norge mitt Norge , den er det krutt i.

Gamall Gamp kann ogso kneggja.

Det var denne boka som gjorde at jeg for mange år siden tok for meg alle hans romaner og artikler i bokform.
Det resulterte i at han kommer veldig høyt oppe på lista over de norske forfatterne jeg er begeistret for.
Kunsten er ikke å "bare" skrive en god bok men flere, og det synest jeg han har.
De kan være mørke, dystre, direkte, ærlige, satiriske og kritisk. Han hadde et stort engasjement på ulike felter som han skrev om.
Hans direkte språk eller "tale til folket" er et særpreg, det synest jeg er en styrke som løfter bøkene høyt, høyt opp.

De liker ikke direkte sollys. Selv holder jeg planten under springen og lar den få renne av seg før jeg setter den i potten igjen. Har selv kjøpt 2 nye orkideer og vedkommende som ekspederte meg forklarte at man bruker spesiell næring for orkideer og da lar planten stå litt i det næringsrike vannet. For å få en start på blomstringen igjen lar man bare planten stå litt kjøligere enn stuetemperaturen.

hehe nå skal det ikke så mye til før det regner her. Når valmuene springer ut er vel i den tiden vi kan regne med regnvær.

Obs jeg sjekket ikke hvor tråden lå, tok det for gitt at det var under diskusjoner om bøker.

Det må bli her det. Har sett flere ganger at nyere bøker ikke ligger inne med bokomtale i det hele tatt.

Jeg har tatt meg en tur til Paris, og der treffer jeg forfatteren. Han forteller han prøver å skrive, med det går trått. Han og vennene har som regel lite penger, men omgang med gatejentene det har tar de seg råd til.

Jeg leser "Krepsens vendepunkt" av Henry Miller

Akkurat, 6 serier. hehe det hørte med til lørdagstrudelutten.

Hvor mange lydbøker er der av Dickie Dick Dickens. Tror jeg aldri har hørt første eller siste del. Når jeg har skrudd på radioen så har bare Dickie Dick Dickens vært der.

D'er galet, kven det er, som galet fer.

Olsok ved Storetjern

Som en stolt og vakker svanemor
fløt hun i vannet.
Bredte ut sine trygge vinger
og fristet en lite svømmedyktig
yngling som kavende og sparkende
i sin vesle badering kjempet
seg inn mot den fremmede men trygge bringen.

Tjernet lå som et speil
i landskapet og reflekterte solstråler
og hengebjørkenes silhuetter i
overflaten, mens småfisker
grumset vannet over sandbunnen
med lekne sprell isin jakt på føde.
På få minutter var kontakten
og tilliten opprettet og livets
egentlige og virkelige verdier fløt
stille sammen, i dobbelt forstand.

Et kort men koselig besøk ble avsluttet
med trivelig prat om løst og fast
sammen rundt bordet på den herlige terassen,
få meter fra vannkanten.
Varm rømmegrøt og spekemat understreket
at det var Olsok ved tjernet.
En fjærkledt svanemor nøt nå livet
mellom vannliljene, sammen med sin make
og deres vesle yngling som nok behersket
svømmekunsten bedre enn sin menneskelige forløper.

gnavlos

Der mange er fyrr, koma mange til.

På et hustak av solsvidd, rødlig leire, en lummer og fuktig natt under den tropiske stjernehimmelen, står jeg som bærer navnet José Antonio Maria Vaz og venter på jordens undergang. Jeg er skitten og har feber, klærne henger i laser som om de var på vill flukt bort fra den magre kroppen min. I lommene mine har jeg mel, og det er for meg mer dyrebart enn om det hadde vært gull. For ett år siden var jeg fremdeles noe, jeg var baker, i motsetning til nå når jeg er ingenting, en tigger som urolig driver omkring under den brennende solen om dagene og siden tilbringer de endeløse nettene på et øde hustak. Men selv tiggere har tegn som gir dem identitet, som skiller dem fra alle andre som byr fram sine hender på gatehjørnene, som om de ville gi dem bort eller selge fingrene sine, en etter en. José Antonio Maria Vaz er fillefransen som er blitt kjent som Vindenes Kronikør. Døgnet rundt, uavbrutt, beveger leppene mine seg, som om jeg fortalte en historie ingen noensinne har giddet å høre på. Det er som om jeg til slutt har akseptert at monsunen som driver inn fra havet er min eneste tilhører, alltid oppmerksom, tålmodig ventende som en gammel prest, på at bekjennelsen en gang skal ta slutt.

Comédia infantil av Henning Mankell.