Jeg oppdaget en feil i Eiliv Grues ordliste, side 9:

Fingergullsmesse ble feiret 12. september, ikke 25. februar.

Ikke bare uferdige strøtanker dette Bjørg, veldig bra! Hedstrøm kan vel trygt sies å være en underlig personlighet. Ett eller annet sted leste jeg at han var An-Magritts skytsengel. Personlig sliter jeg litt med slike karakteristikker, men at han hjelper henne er det vel ingen tvil om.

LOVE AFTER LOVE

The time will come
when, with elation
you will greet yourself arriving
at your own door, in your own mirror
and each will smile at the other's welcome,

and say, sit here. Eat.
You will love again the stranger who was your self.
Give wine. Give bread. Give back your heart
to itself, to the stranger who has loved you

all your life, whom you ignored
for another, who knows you by heart.
Take down the love letters from the bookshelf,

the photographs, the desperate notes,
peel your own image from the mirror.
Sit. Feast on your life.

Derek Walcott

THE BRIGHT FIELD

I have seen the sun break through
to illuminate a small field
for a while, and gone my way
and forgotten it. But that was the pearl
of great price, the one field that had
treasure in it. I realize now
that I must give all that I have
to possess it. Life is not hurrying

on to a receding future, nor hankering after
an imagined past. It is the turning
aside like Moses to the miracle
of the lit brush, to a brightness
that seemed as transitory as your youth
once, but is the eternity that awaits you.

Ronald Stuart Thomas

Noen uferdige strøtanker etter at boka er lest ferdig. Jeg vil begrense meg til noen av temaene som tas opp – her er det mye å ta av! (Teksten under røper noe av bokas handling.)

Allerede i tredje kapittel kommer temaet som går igjen i hele boka: Den virkningen det får på samfunnet at gruveindustrien kommer og får bøndene til å vanskjøtte gårdsdrifta. De dyrker ikke mat lenger fordi de kjører malm og brenner kull til Cornelia Smeltehytte.
Ingen ville kaste bort tiden på noe så dumt og ulønnsomt som å svinge en ljå,
En urgammel drøm fødtes på nytt: drømmen om velstand!.
Grådigheten tar overhånd, de drømmer om penning, penning - et ord som gjentas mange ganger underveis. I kapitlet Luzifers søndagsnattbarn står det: I gammel tid – før smeltehyttenes dager – drømte oppsittere og selveiere én felles drøm: Mer jord! Jord! Jord! Nå hadde drømmen fått et annet navn: Penning! Penning!
Ordet fra Helvete fikk en himmelsk klang.
Og i kapitlet An-Magritts prestetiende: Penning er neppe Guds gave. Nei Guds gave er kornet. Dette kommer igjen i kapitlet Garp-Magritt: Alt var snudd opp ned. Grønn mark og blomster og sol i liene reknedes ikke lenger for Herrens velsignelse. Tidlig vår skaffet stråfór og modent korn – men ingen penning. Og et liv uten ort og sølvdaler holdt de for å være totalt forspilt.

Jeg har også tenkt litt på tittelen Nattens brød underveis, og synes Gretemors tanker om dette fremdeles virker ganske sannsynlige. I kapitlet Voksen i morgen, står det for eksempel Her rådde natten i mangfoldig forstand. Vold og fyll. Overtro og drifter. Angst og liderlighet.
Og Enkene ante ikke noe mer forjettende enn å kjøre malm til Kammertjenerens smeltehytte. Hver sten i karmen liknet et stykke brød.. I kapitlet Garp-Magritt: Kampen gjaldt sten. Nei brød!...I det hele tatt forvekslet de alle sammen brød med sten.

Så avsluttes boka med at An-Magrit lover Hovistuten at de snart skal pløye, og at det skal bli triveligere enn å slite hund for Kammertjeneren i lortdikene. Neste bok heter plogjernet, så da vil jeg tro at hun holder sitt løfte?

Et annet trekk ved boka er gudstroen som gjennomsyrer hele teksten; gudstroen både som trøst og som maktmiddel. Og jeg synes Messias-symbolikken dukker opp både i forholdet mellom Johannes og An-Magritt og mellom Hestejelkeren og Pistolen. Da An-Magritt holder på å fryse i hjel, fantaserer hun om at hun går oppover Golgata. Hun spør etter Johannes, men Johannes er død. Han har alt ligget tre dager i graven.

Han skriver også mye om urettferdigheten, og det er klart hvor sympatien ligger. Haagen Ringnes har sagt at Falkberget formulerte sin livsoppgave slik: Å bli de elendiges advokat. Det er han i aller høyeste grad i denne boka. Her finner vi utsagn som: Ingen lommetyver i verden kunne vel sidestilles med konger og fyrster. Også fra hverandre stjal de verre enn ravner. Den fattige lommetyv havnet i galgen og uinnvidd jord. Og den rike under kirkegolvet. og Hvor var rettferdigheten? Den sov! I urettens armer. Likheten med Victor Hugo er iallefall til stede i tematikken, men språk og fortellerteknikk synes jeg er ganske ulik.

Jeg ser også denne boka som en hyllest til medmenneskeligheten og det å tørre å stå opp som et helt menneske. An-Magritt går en lang vei fra å leve som et dyr og til „å få en sjel“. Johannes sier at hennes sjel skal frigjøres fra sitt kvartz. Gjennom kjærlighet og det å bli sett, vokser hun og lar seg ikke lenger styre av skam og folkesnakk. Med en ukuelig livsvilje unngår hun samme skjebne som Kjempen fikk i sin skam. I kapitlet Garp-Magritt triumferer hun – nå kan ikke utnavnet lenger ramme henne. An-Magritt vant – vant over en skugge i sitt eget sinn.

Og som sagt – her er det ennå mye mer å ta av, men hverdagen kaller så jeg får slutte for i kveld. Gleder meg til å se hvilke tanker dere har gjort dere etter å ha lest ferdig boka.
Og hvem er egentlig kølfogden Hedstrøm?

Jeg leste Sjelenes bok uten å ha lest den første, og følte absolutt at jeg hadde gått glipp av noe.

Og jeg vet hvilken bok jeg ønsker meg til jul... :)

Jeg er en sånn "ateist"/buddhist som ikke helt har sansen for Dawkins. Er enig i mye av det han skriver, men holdningene hans synes jeg grenser til fundamentalisme:D

Fantastisk skrevet Rolf, jeg er så glad, så glad for de ord du nå ha vært så raus å dele med oss andre om denne verdensberømte romanen.
Hendelsene i boka kunne nok vært tatt rett fra virkeligheten på den tiden vil jeg tro. Tolstoj var som du påpeker en del aristokratiet og hadde nok kunnskaper om hva som kunne skje bak draperier i det skjulte.
Håper boka trigger mange til å snuse på russiske forfattere, flere har gitt bidrag til mange store leseropplevelser, i allefall for min del.

Å disse fiolette morgentimer

Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.

Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil

med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Strofe med vinden», Aschehoug 1958.

“Fantasy is an exercise bicycle for the mind. It might not take you anywhere, but it tones up the muscles that can. Of course, I could be wrong.” - Terry Pratchett

Vel, mange har jo fått tutet ørene fulle av den kristne versjonen av ting i oppveksten, så kan jo forstå det:-)

Dresden Files av Jim Butcher, urban fantasy, finnes kun på engelsk inntil videre. Her er det både slemme trollmenn, vampyrer, varulver av ymse slag, alver av den gamle typen, altså mer som våre underjordiske, hverken snille eller slemme. Åja, også den snakkende hodeskallen Bob selvsagt :)

Obs det husker ikke jeg, må ha kommet til veis ende!

Denne husker jeg vi diskuterte i fjor.

Først må du vel ta utgangspunkt i hvilken gud/gudinne du vil bevise/motbevise eksistensen til? En del av meg tenker slik at enten har alle religioner rett eller så tar alle religioner feil:)

Han fær nokot lata, som nokot vil hava.