Var nettopp innom Wikipedia;

• Wildenvey utga 44 egne verker og gjendiktet Shakespeare, Hemingway, Heinrich Heine, Æsops fabler, Paul Geraldy, Liam O'Flagety samt Goethe. Wildenvey blir regnet som sentrallyriker; han skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Han skrev diktene sine i tradisjonell form, med rim og rytme.

Finner ikke min bok Samlede dikt akkurat nå.. Du kan også ta i kontakt med biblioteket. Kirsten :)

hehe jeg har begynt på Wiik's Hvit panter, men er ikke helt tilstede fordi jeg har en del duker på ebay som jeg byr på. Det har også blitt noen bøker (ikke skjønnlitteratur - bobbin lace & broderi som har vært vanskelige å få tak i) med i slengen.

Han har nok mange interessante historier å fortelle, og jeg krysser fingre for deg :)

Nei. Denne er en Poirothistorie, 4:50 fra Paddington er en Miss Marplehistorie.

Jeg ble skuffet over denne. Etter å ha gledet meg over humoren og språket til Adler-Olsen i de to første bøkene, bikket det for meg over i det banale. Historien veide ikke opp dette for meg. Jeg gikk rett og slett lei både karakterene og "morsomhetene".

Helt enig, "Idioten" leste jeg ut i løpet av et par dager. Jeg tok opp et tips her inne om å skrive opp navnene og kallenavnene på hovedkarakterene, det hjalp meg til å holde styr på dem. Dostojevskij ser jeg virkelig frem til å lese igjen.

Roald Dahls barnebøker er fantastiske og Harry Potter har jeg tilgode. Datteren min har alle bøkene på engelsk, så jeg gleder meg til å låne de en dag.

Jeg leser og koser meg med "Idioten" av Dostojevskij. Satt oppe og las ferdig Hermann Hesse sin bok "Østerlandsferden" i går.
Så nå ligger Alphonse Daudet's bok "Småen " klar. Men jeg leser også "Årringer" av Gabriel Scott, vers 1894 - 1945

Som jeg skrev i en annen tråd til deg, så trenger jeg litt trening i å lese bøker på engelsk. Norske oversettelser kan være svært variable i kvalitet. Da jeg så hva jeg hadde i hyllene, fant jeg "The hunger games". Selv om disse ikke er myntet på min årsklasse, fascineres jeg av historien og karakterene.

Godt å høre :)

Jeg vil heller si jeg har gått lei krim. Etter å ha lest en del for mange år siden føler jeg at de nå ikke gir meg så mye som annen litteratur gjør.
Med noen unntak er der, de historiske krimbøkene til C. J. Sansom ble jeg gledelig overrasket over, ellers må jeg si at jeg synest veldig like mange krimbøkene er ganske like..
For kort tid siden las jeg at Henning Mankell uttalte at det ble utgitt alt for mye dårlige krim. Ikke vet jeg om han har rett, men det forundrer meg ikke. "Alle kan liksom skrive ei krimbok og få den utgitt", er åpningen på nåløyet blitt større?

Jan Kjærstad har jeg til nå ikke lest noe av, men jeg skal legge meg "Kjærstads matrise" på minne. Den virker veldig interessant og jeg liker bøker som omhandler litteratur :-)

"Høytleseren" og ikke "Hjemkomsten", men "Øya" har jeg stående på vent i hyllene, ser frem til å hente de ned.

Helt enig. Disse bøkene er definitivt ikke beregnet på min årsklasse, men jeg kjøpte de engelske utgavene på impuls for et par år siden, og jeg ble fort fascinert av denne historien og karakterene. I natt sleit jeg virkelig med å legge den fra meg. En femmer fra meg også, og Catching fire har jeg allerede begynt på.

Av alle ting i universet

Av alle ting i universet, skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast, umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium, nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner, og eg har ikkje
djupner.
Av alle ting i universet, skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land, i ein ubetydeleg verdsdel,
på ein ubetydeleg klode.
Og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
å vere meg.

Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga «Dei penaste jentene på tv», Samlaget 2000

Flere personer Dostojevskij skriver om har en splittet personlighet og galskapen er like rundt hjørne. Så også her hos våre venner i "Idioten", de drives fra skanse til skanse, de er glade og lykkelige mens de i neste omgang er rasende og ulykkelige.
Å forstå Myskin tror jeg ikke blir lett, han er ikke lett å bli klok på, for han har en personlighet vi har vanseligheter med å forstå, der er liksom ingen andre vi kan sammenligne han med.

På en måte skjønner jeg at de blir irritert på han, samtidig som de blir tiltrukket av det gode i ham.

Jeg vet ikke om skildringene er realistiske, men prøvde å søke litt på nettet om temaet. Legger ved en lenke til en interessant artikkel om epilepsi i litteratur og film , men vær oppmerksom på at det her finnes en spoiler om hvordan det går videre i "Idioten". (Jeg oppdaget dessverre dette litt for seint selv...)

En annen artikkel på forskning.no omhandler Chopins hallusinasjoner som man i ettertid lurer på om kan ha vært epilepsi.

Jeg slenger også på ei lenke som beskriver ulike anfallstyper ved epilepsi. Ditt spørsmål har fått meg til å se at epilepsi ikke er helt hva jeg trodde det var...

hehe man lærer ikke av andres feil som regel!