Jeg vil påstå at vår vind gjorde takene snakkesalige og trærne profetiske, den ga den gamle møllen reisning, feide lavt over grøftene og fikk dem til å fantasere, eller den overfalt torvprammene og plyndret dem for den uformelige lasten.
Når det først blåste for alvor oppe hos oss, måtte en helst putte ballast i lommene - spikerpakker eller blyrør eller strykejern - om en skulle holde seg på bena.
Man kunde spise sin Frokost oppe i Trærne; der var Steder, hvor Kroverten havde bygget rene Fuglereder opp i Trærne, man klatrede didop paa en Stige og Maden blev heist tilveirs i Kurver; saa kunde et forelsket Par sidde og turtle lunt mellem Løvet uden at være ræd for at forstyrres af noget Menneske; det var virkelig saa yndigt.
Da er vi to ;-)
"Det gledes" har jeg aldri hverken hørt eller lest. Opplever uttrykket som upersonlig, og det er synd da "glede" er et ord full av forventning og liv.
ingenting?
ingenting
vær så snill
vær så snill, hva da?
det er aldri ingenting, kan du ikke bare si hva det er?
det er ingenting
.....
det er du som lager et nummer av det .....
hehe jeg pleier å si; venter en lenge nok så går alt over!!!
I etterordet av boka står det: "Boka kan leses som en roman, og at den først og fremst er en litterær rekonstruksjon av et liv, bygget på alt tilgjengelig materiale".
I begynnelsen var boka noe "dau" og jeg syntes det ble vel mye Ketil Bjørnstads synsing og meninger om mangt og mye rundt Munch. Mange dialoger, ja alt for mange etter min smak. Det ble som han la ordene i munnen på Munch, at han konstruerte mange dialoger, han lot oss også noen ganger ta del i hans drømmer,tanker osv. Når det blir presentert på den måten blir jeg litt skeptisk og stiller meg undrene til hva forfatteren ønsker med det. For meg ble det "fyllstoff" og jeg var ikke konfortabel med det.
Men som sagt, boka er ikke en biografi, og da kan vel forfatteren få ganske fri tøyler ang. det stoffet han behandler og presenterer leserne.
Boka tok seg veldig opp underveis for da ble det lagt vekt på autentiske brevvekslinger mellom Munch og andre og andre dokumenterte hendelser. Det falt virkelig i smak hos meg og jeg ble engasjert og syntes det ble interessant. Edvard Munch var jo en usedvanlig mann, en som ikke ga opp sin kunst når det stormet som verst, til glede for oss.
Jeg gir boka terningkast fire, og det mest pga begynnelsen som ikke helt falt i smak.
bissi på jobb
ringer deg siden
Forhåpentligvis er det fremdeles en møte-, diskusjons- og formidlingsarena i tillegg til at vi kan låne bøker, aviser og filmer.
En glimrende ide! Bra med folk som har formidlingsevner og tør å prøve noe nytt.
født 5. januar 1932 i Alessandria i Italia
En internasjonalt kjent italiensk semiotiker, filosof, forfatter - med sine essayer flittig kommentert den politiske og kulturelle situasjonen i Italia og i resten av verden
Wikipedia
Eco ble i 1998 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Siden 1985 har Umberto Eco blitt æret med over 30 æresdoktorgrader fra ulike akademiske institusjoner verden over
Biografi - Bøker oversatt til norsk
Rosens navn, 1984 (Il nome della rosa, 1980) oversatt av Carsten Middelthon.
Randbemerkninger til Rosens navn, 1989, oversatt av Carsten Middelthon.
Foucaults pendel, 1989 (Il pendolo di Foucault, 1988), oversatt av Carsten Middelthon.
Dommedag er nær, 1994, oversatt av Lone Klem.
Seks turer i fortellingenes skoger, 1994, oversatt av Jon Rognlien.
Øya fra dagen før, 1995 (L'isola del giorno prima, 1994), oversatt av Tommy Watz.
Den nye middelalderen, 2000, oversatt av Tommy Watz.
Fire moralske betraktninger, 2000, oversatt av Siri Nergaard.
Skjønnhetens historie", oversatt av Mona Vestli og Steinar Lone.
Baudolino, 2002, (Baudolino), 2000, oversatt av Tor Fotland.
Om litteratur, 2004, oversatt av Birgit Owe Svihus og Kristian Østberg.
Dronning Loanas mystiske flamme, 2005 (La misteriosa fiamma della regina Loana, 2004), oversatt av Birgit Owe Svihus.
Gravlunden i Praha, 2011 (Il cimitero di Praga, 2010), oversatt av Astrid Nordang.
Late solrike dager på Sørlandet med Anton Tsjekhovs noveller, boka heter "Huset med arken og andre noveller". Leser også boka "Heirefjæren" av sørlandsdikteren Vilhem Krag. Har Kristoffer Schau's bok "På vegne av venner" på lur.
Det var foruloligende tomt utenfor krematoriet. Ingen parkerte biler, ingen svartkledde mennesker. Det var simpelthen ingen til stede. Et øyeblikk fryktet jeg at det var innført selvbetjening her også. Det ville stå i stil med resten av kommunepolitikken.
Et opphold i Politihusets kjeller burde inngå som en obligatorisk del av dommerutdanningen.
Why do we do that? Why – when we swear we won't repeat the wrongs of the previous generation – do we always do exactly that?
Filosofi hadde han lært av trost og stær og spurv, og han tvilte aldri på at tanken kunne være rik selv om klærne var fattige.
Denne boka høres interessant ut, og jeg er ganske sikker på den faller i smak hos meg. Da tar deg på ordet; Jeg løper ut og kjøper!!
Har stor sans for de eldre franske forfatterne, og denne boka må jeg bare lese. Supert altså at du skrev denne omtalen, den ble jeg virkelig inspirert av.
født 22. desember 1807
død 21. oktober 1873
Wikipedia
Biografi:
«Til Henrik Wergeland!», Morgenbladet (lyrikk), august 1830
Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste (litteraturkritikk), 1832
Norges Dæmring. Et polemisk Digt (lyrikk), 1834
Digte, 1839 [1838]
Nyere Digte, 1845 [1844]
Halvhundrede Digte, 1848
Reisebilleder og Digte, 1851
En Sjel i Vildmarken (fortelling), 1856
En Digtsamling, 1860 [1859]
Ewald og de norske Digtere (litteraturhistorie), 1863
Samlede Skrifter, 1867–68
Samlede Digterværker, Jubilæumsutgave I-VI 1907, gjenutgitt i 1921
Samlede Digterverker I-III, 1945
Metaphysik i 100 Paragrafer (forelesningsmanuskript utgitt med kommentarer ved A. Aarnes og E. A. Wyller), 1965
Samlede verker 1–5 (vitenskapelig utgave med innledning og kommentarer av Ingard Hauge), 1990–92.
Konflikten mellom Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland var en kulturpolitisk konflikt og en personlig konflikt som tok til i 1830 med utgangspunkt i studentmiljøet i hovedstaden.
Ref. Wikipedia.
Han har innledet et malerisk forhold til en kvinne. Han kjærtegner henne med penselstrøk og bader henne i farver. Han elsker henne slik han ønsker å elske en kvinne; fra sitt eget ståsted, altbestemmende.