Ringenes Herre, Dune er de jeg kommer på i farta :)
Vet ikke om du har lest Hans Jæger av samme forfatter. Anbefales. Får dypere forståelse av 1800-tallet sosialt, politisk mm
Karin Jensen siterer Herre av Niels Fredrik Dahl (side 133)
21:52, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Welhaven gikk selvsagt ikke med kniv, hvis han gikk med noe som helst var det en gaffel for sikkerhets skyld - det kunne jo være at han ble budt på en matbit.
Karin Jensen som svar til Bjørg L. :
18:50, 25. juli 2013 Diskusjon: Karin Jensen om Øst for Eden bd. 2 av John Steinbeck av John Steinbeck
Han bruker fødestedet sitt i flere av bøker sine. Han skriver så vakkert om Salinas og Salinasdalen, og om omgivelsene og naturen der, han må ha elsket disse stedene.
Artig at han satte inn familien i boka, kanskje han har gjort det i andre av sine bøker også. I allefall er det sannsynlig at han har funnet fragmenter av sin figurer i sin barndoms dal
Bjørg L. som svar til Karin Jensen :
10:47, 25. juli 2013* Diskusjon: Karin Jensen om Øst for Eden bd. 2 av John Steinbeck av John Steinbeck
Jeg la merke til at i kapittel 31 oppsøker Adam Trask Olive Hamilton, og det står at huset deres eies av Ernest Steinbeck. Både Steibeck selv og hans far het jo John Ernst. Hans mor het Olive, og de bodde i Salinas. Litt morsomt at han skriver inn sin egen familie på denne måten.
Bjørg L. siterer Øst for Eden av John Steinbeck (side 145)
10:27, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Et par slag på snuten kan gjøre en hvalp håndsky, og et par avvisninger kan gjøre en gutt sky for livet. Men mens hundehvalpen vil luske unna eller legge seg på rygg og logre, kan det hende at en liten gutt dekker over sin skyhet ved å late som han er likeglad, ved å kjekke seg, eller ved å lukke seg inne i seg selv. Og når en gutt først har opplevd å bli avvist, da vil han øyne kulde og avvisning selv der hvor den ikke finnes - eller, hvilket er enda verre, han vil fremkalle det hos folk simpelthen ved å vente det.
Kirsten Lund som svar til Eivind Vaksvik :
02:23, 25. juli 2013 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 3
Den som leser mye lærer å uttrykke seg bedre og tar i bruke språket vårt. For språket vårt er levende så lenge vi bruker det. :)
Ingenting er mer dyrbar enn lasten bilen bringer. :)
Bjørg L. som svar til Carl Christian Laugen :
19:18, 24. juli 2013 Diskusjon: Undervurderte norske perler
Jeg likte veldig godt diktet "Til Mikkel" som du la ut i går. Levende og godt formidlet følelser overfor eget barn!
Bjørg L. som svar til Karin Jensen :
19:13, 24. juli 2013 Diskusjon: Karin Jensen om Øst for Eden bd. 2 av John Steinbeck av John Steinbeck
Jo flere bøker jeg leser av Steinbeck, jo mer imponert blir jeg over hans forfatterskap! Disse to bøkene gjorde et dypt inntrykk, og som du sier er det veldig gjennomførte personbeskrivelser. Særlig likte jeg bind to hvor karakterene får lov til å utvikle seg og virker mer nyanserte. Jeg forestilte meg hele tiden at den kloke tjeneren Lee var Steinbecks egen stemme.
Det var ikke meningen å kuppe tråden til å bli en diskusjon om Facebook, men siden det er det eneste stedet jeg har sett uttrykket, så ble det sånn...
Som du sier, er FB ikke noe spesielt personlig medium. Hvis man er bevisst på hvordan man bruker det, kan det likevel komme både noe nyttig og interessant ut av det. Selv om det nok hovedsakelig er plassen for "small-talk", så finnes det f.eks. interessante steder å abonnere på nyheter fra, og ulike diskusjonsforum - også faglige. Jeg er også medlem i en lesesirkel som har en lukket gruppe på FB hvor vi holder kontakten mellom treffene våre og gjør avtaler.
Det er nok med FB som med TV, filmer (og bøker), det gjelder å finne en balanse i hva man prioriterer. Blir det bare "small-talk" og fjas, så er det kanskje ikke så interessant.
Og nå høres jeg ut som en skikkelig gammel tante... :))
Hvis du googler uttrykket, så finner du at det er ganske vanlig, men da hovedsaklig i blogger, hvor betydningen er Jeg/vi gleder oss. Fant det ikke brukt i artikler og lignende.
Penger er den universelle hore, sa Marx. Verden hadde ikke forandret seg mye siden den gang.
gretemor som svar til annelingua :
20:45, 23. juli 2013* Diskusjon: Natalie Normann om Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo av Sigrid Boo
Fant denne artige linken til Vi som går köksvägen av Sigrid Boo.
Jeg tenker at "det gledes" er akkurat så upersonlig som jeg oppfatter Facebook å være.
Der hvor man satt, der skulle man sitte. Adrian hadde en følelse av at han stod med sine svære never foran seg og bød dem frem. En og annen kjente på dem, noterte at de var der og lot dem falle igjen. Han bar hendene foran seg som dødt kjøtt som han var ute for å selge.
Kungsgatan av Ivar Lo-Johansson.
Jeg glemte alt. Hyttet truende med stokken mot de skrikende måkene og løp bort til dem, kastet meg ned på kne og så at det rykket i Addis blårøde, skjoldete ansikt, at han presset kjevene sammen og skar tenner. Fingrene krummet seg, tomlene boret seg inn i håndflatene. Huden hans glinset av svette. Når han åpnet munnen, så jeg at tunget var helt arret.
Tysktime av Siegfried Lenz.
Fullstendig enig med både deg og Bjørg. Lurer på hvor det stammer fra.
Direktøren trakk ettertenksomt hånden vekk fra skulderen min, mønstret den kritisk, undersøkte kanskje om den var hel ennå, og under nådeløs oppmerksomhet fra sine gjesters side snudde han seg langsomt mot vinduet og sto der og stirret ut over Hamburger-vinteren en stund, søkte kanskje inspirasjon og råd hos den, for med ett snudde han seg mot meg igjen og forkynte sin dom med nedslagne øyne. Jeg skulle sendes opp i cellen min og bli der inntil videre.
gretemor siterer Tysktime av Siegfried Lenz (side 35)
18:02, 23. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil helst bli her, være alene, alene i denne cellen som nå står for meg som et vippende stupebrett - som de har sendt meg opp på; jeg må utfor, jeg må ta sats å stupe, dukke om igjen og om igjen, helt til alt sammen er hentet opp fra dypet - alle minnenes dominobrikker, for å si det sånn, som jeg gjerne vil sette sammen bit for bit her på bordet mitt.
Sist sett
