Bokelskere.no

Jeg er veldig enig med deg, Karin. Det skal svært mye til for at jeg skal klikke på en lenke til en blogg hvis vedkommende ikke har skrevet i alle fall deler av bokomtalen her på bokelskere - altså litt mer enn bare en henvisning til bloggen. Er smakebiten fristende, hender det jeg tar en titt på resten. Ellers har jeg mest sans for måten for eksempel Rose Marie gjør det, hvor hun som regel kopierer inn hele omtalen her.

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?

Førti år etter at eg hadde mist håret
fann eg framleis fram kammen
og tok nokre lange bølgjedrag gjennom lufta
før eg kakka på

Hans Sande

Jeg har hatt et anstrengt forhold til Vesaas siden vi måtte lese "Fuglane" på videregående. Det var derfor med en viss skepsis jeg begynte på "Is-slottet" i vår. Så viste det seg at det var en bokskatt som jeg nesten ble irritert over å ikke ha sett før. Dette er ei bok jeg garantert kommer til å lese flere ganger, og jeg har anbefalt den videre til flere. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på "Fuglane" på nytt - bøker oppfattes ofte annerledes når man har fått noen flere år på baken :))

Din arm, din sjæl

Jeg ser din arm i nattens mulm.
Så sært: Din arm i mulmet, hvid og smal
som sjæl fornemmes! Sølvergrå som din,
din sjæl!

Som danske enges sølverdis
ved juninatt, og dog ei vag som dis,
nei slank som siv, som sivet slebet svai,
svai, slank!

Som dis! Som disen let,
med stille fjed som tågefjed i mos.
Med sivets natteskjælven, å så tung,
tung, ræd!

Og atter sært! Din arm, - min arm!
den ser, din arm! pupiller har den. Ja!
Ei to blot, tusend har den. Ja, den ser,
ser, ser.

Men ak! Jeg kan ei tyde, du,
de tusend stråler. Ler de? Gråter? Ak!
Jeg, kan ei, kan ei! Længes? Drømme mon?
Elskov?

Jeg ved det ei. Jeg ved kun èt!
at blikkets glans er skjær som linjens gråt.
Jeg ved kun èt! At blikkets glans er skjært,
skjært, skjært.

Sigbjørn Obsfelder

Novemberrose

Sener rose, født i barskest måned,
fagre sommerbarn, av frosten skånet,
på siste spirekraft, oss levnet her,
vedmodsfullt et billede du er!
På rest av ynde, falmet kinn enn bær;
på siste skjønnhetsglimt, mens håret grånet,.
Fagre rose, født i barskets måned,
siste rose, du et billed' er.

På hvert et sinn, der enn en drøm kan gjemme,
der ungdomsblindt ennu kan tro og se,
der smerterik kan minnes, mildt kan glemme,
kan rives hen, slå gjekken løs og le!...
På hvert et håp, der kvalt i bitre dage,
hver higen varm der knust imellem skjær
en gnist av livsensmot beholdt tilbake,
sene rose, du et billed er!

Hvor står du der, som var du sendt å bære
fra lysets egne oss et vink, et bud!
Som ble du skånet kun for oss at lære
den store hemlighet: at holde ut.
Igjennom somrens brann, novembers isnen
å holde ut og redde livets skatt,
igjennem dagens hete, tørre visnen
lære os: å blomstre over natten.

Farvel da, rose! Spilt var ei ditt liv!
Visne må du nu, som alt det skapte.
Men smukt du varslet om et annet liv,
der reises, skal engang av alt det tapte.
Visn, rose, kun.... ditt billed har jeg gjemt!
Hva du kan give, ærlig har du ytet:
Din duft du bød, vårt øye har du frydet,
og tankene høstlig skygget, vårlig stemt.

Camilla Collett

Mars

I disse tunge dager
nå midt i januar
da vet jeg neste måned
den heter februar.

Og februar er full av penger
og februar er full av håp
og nye dikt vil flagre
ifra en dikters båt.

Og kanskje blir jeg kronprins
i vårt nye fedreland
og kanskje blir jeg boktrykker
eller en luftas snille and.

Her er så mørkt og stille
nå midt i januar
men litt der borti skogen
der smiler februar.

Den smiler nye dager
den smiler nye håp
jeg kysser bløtt på pennen
et dikt flyr fra min båt!

Arild Nyquist

Hennes mun var en lycklig plats

Nuet är evighetens lillasyster.
Hon har kommit till dig genom näsborrarna,
det kan jag se i ditt öppna ansikte

Hon känner din andedräkt mot asfalten
och i vinden i träden i månaden mars

Hon är en välbekant väderlek
som du kan reglerna till
i fall du blundar
ifall du andas.
Hon känner dina fotsulor mot barren
och mot de alltför heta stenarna
i månaden augusti.
Hon slingrar sig om dina ben
som är fulla av skrubbsår
och blåbärsfläckar.

Hon blandar sig med blodet
när du skär dig på grässtrån och på vass.
Jag ser ditt tysta ansikte
som sluter sig mot ljuset
Och i vars gömmor
väderlekarna alla gåtor ryms.

Hon låter dig helas
Hon låter dig helas
genom mitt minne.

Tomas Tranströmer

Et blad

Det bleke blad på grenen
i vinterens gjennomtrekk
er mere verdt enn tusen,
som høsten hujet vekk.

Det sier, gjennom tåken
av tungt novembergrått:
Alt hva vi gikk igjennom
er også gjennomgått.

Det grønne grenseløse,
av junisolen tent,
var sant å si en skuffelse,
nå er det også endt.

Nå henger jeg aldeles
forlatt i livets tre
og venter på å falle,
såvidt et blad kan se.

Men kan jeg kunne røpe
en sammenheng i alt,
så har min mening mening,
sa bladet før det falt.

Ernst Orvil

Sang i september

Min elskede! Jeg har en vise å synge
når bladene faller og fuglene drar.
Det sukker i skog etter sang som
forstummet,
det mørkner i muld efter grøde som var.
En blekere årstid skal røre vår tinning
med hastige vinger og drivende løv.
September skal gå over jorden og kalle
dens ånde til stillhet, dens hjerte til støv.

En sommer er borte, og ringeren ringer.
Og vinteren venter bak visningens port.
Vi også skal møte vår høst og forarmes.
Vår styrke skal trenges tilbake - og bort.
Og sneen skal falle så stille så stille
- og stemmene dempes i far og i foss.
Og engang - en vårdag - skal knoppene
springe,
og heggen skal ange, men ikke for oss.

Vi er hos hverandre, mens dagene vendes
mot fjernere himmel og lavere ild
- og alt som har feste og hjem under solen
er med i det store mysteriespill.
Jeg favner din favn, og jeg kysser din panne
og har deg med ømmere tanke enn før.
Min elskede: jeg har en vise å synge
når fuglene flokkes og trekker mot sør.

Einar Skjæraasen

November

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Her er et par dikt skrevet av Gabriel Scott, og som du ser er det flere års mellomrom mellom de.

Dit øies blanke ædelsten (1897)

Oktoberhimlen rød i vest
og nordenvinden imot -
rundt om har løvets sidste rest
bredt teppe for min fod.
Hver blomst er død, hvert træ forladt,
hver liden fugl er fløiet bort.
Men i det dunkle skjær af nat
staar aftenstjernen bleg og mat
og lunden taus og sort.

Alvilde, engang var du min,
hvorhelst jeg gik og stod.
Du tændte solen i mit sind, og var mig evig god.
Men den gang var det sommertid
med blomsterduft og fulde trær,
og bækken sang i lund og lid,
hvor liljen vugged svanehvid
i gyldent maaneskjær.

Men det er ikke nu som før,
nu er mit syn vendt om:
nu ser jeg kun den vaar, der dør
for vinterkuldens flom.
Nu er det aldrig sommer mer,
og skinner stundom solens guld,
det gjør, at jeg kun bare ser,
hvor snart igjen det atter sner,
og alt blir lagt i muld.

Dit øies blanke edelsten
som ledet vart min fod.
din pandes høie elfenben
og barnekindens blod -
nu er det kun en haandfuld jord,
nu er hun død min kjærlighet.
Med mindets sorte sørgeflor
jeg svøper om hvert lidet ord,
den døde gav meg med.

Et høstbillede ( til August Jacobsen) - Maler - I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand, et sted han døpte «Solgården». Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser)

En høi og blank septemberdag -
hør havets sakte åndedrag.
Det stryker bløtt og lindt som dun
inn over bondens tun.
Men op i akerfuren
der holder stæren avskjedsfest
og samler glad den dyre rest
som blev igjen fra skuren.

På berget er det kråketing,
man soper rundt med store sving:
Bli - eller reise nu i dag,
det er det gamle gnag.
Men frem fra kløvervollen
hvor håen sveller tett og tykk
står løvetann med grå parykk
og speiler sig i ollen.

Hør vinden med dens silkelyd,
den rusker blidt i tistlens spyd,
så fnokken flyver fra og til
som mygg i solens spill.
Men bak om fuglehæren
med alt dens ståk og skrik og skrål
har høsten tendt et lite bål
som blusser tyst i fjæren.

Hvad kan vel dagen tenke på?
En gyllen kringel i det blå,
og vindens skyttel fin og lett
i strålespindets nett.
Ja, gjennem kringelveven
går suset med sin violin
og demper som en myk sordin
det dumme fugleleven.

Så lakker det mot soleglad,
og kråkeflokken spredes ad.
Det sner med filler fjernt og nær,
og myr og stein og busk og trær -
alt søker stille sammen.
Det skumrer, hver en lyd dør hen,
og bare suset blir igjen
- og månen over kammen.

Innenfor mine skjønnlitterære genre er det ikke så altfor stort utvalg på biblioteket, har lest de fleste noen ganger allerede og de som ble lagt ut for salg pga. alder, har jeg stort sett kjøpt inn til eget bibliotek :) Til en viss grad det samme med oppslagsverk/faktabøker, jeg har så spesielle interesser at jeg kjøper dem selv på engelsk. Men jeg var en meget flittig bruker av biblioteket i min ungdom og har i den senere tid tatt opp bruken igjen når jeg har lett etter klassisk litteratur/historie som f.eks. Herodot, da viste det seg at mitt lokale bibliotek hadde bøkene hans magasinert, så det var bare å bestille dem til lån og hente dem dagen etterpå. Så all ære til folkebiblioteket! Jeg skjønner godt at de ikke kan ha hyllemeter på hyllemeter med science fiction og bøker om oldtidssivilisasjoner samt drøssevis med filosofiske og religiøse verker for å nevne noe av alt det rare jeg leser :)

Neida, ikke nødvendigvis det samme, men for meg og noen andre kan det å gi livet en ekstra dimensjon være å lese en god bok som virkelighetsflukt og evt. andre ting som f.eks. frivillig arbeid slik som det du driver med :)

Både og, som andre allerede har sagt i tråden kan bøker med virkelighetsflukt faktisk gi livet en ekstra dimensjon :)

Lynch sin versjon av Dune er til tider for langt unna boka til at jeg virkelig kan glede meg over den :) Miniserien Frank Herbert's Dune er langt mer tro mot boken etter min mening. Jodorowskys versjon kunne ha blitt spesiell om ikke annet, det var ikke noe i veien med planene som innebar bla. Salvador Dalí om jeg ikke husker feil.

Det er fullt mulig å ha oversikt over hva som er på nettet. Det må da gjøres av sakskyndige som vet hva de skal søke/lete etter. Evt. legge ut åte. Man kan kanskje skjerme seg overfor visse ting på nettet, men da må de inneholde visse ord som gjør at man kan sperre tilgangen.