Takk, Karen. Det er det jeg håper og husker.

Jeg har gjenlest noen av Steinbecks romaner i denne felleslesningen, og jeg har aldri vært i tvil om hva han har villet formidle før nå; "Øst for Eden". Hva vil han med denne romanen? Kampen mellom det gode og det onde er ikke svar godt nok for en forfatter av hans kaliber på dette tidspunktet i karrieren hans. Noen som har noen tanker?

Det er helt forståelig at du ikke har overskudd til å lese, sier en som har flyttet mellom 15 og 20 ganger. Gi deg selv aksept, anerkjennelse og tid, tenker jeg, her jeg sitter.

Jeg gjenleser "Øst for Eden", 30 år pluss/minus i mellom, og jeg er desillusjonert og skuffa. Karakterene er stereotypiske, nærmest bare symboler i mine øyne, de henger ikke på greip etter 195 sider. Kanskje forandrer noe seg etter hvert, men jeg kan ikke fri meg for følelsen av at Steinbeck skrev denne romanen, den beste i hans øyne, for å favne et bredest mulig publikum, slippe all kritikken fra alle fronter. Han slapp ikke unna denne gangen heller, men idealismen, engasjementet, lidenskapen som jeg har med meg fra "The Grapes of Wrath", er borte. Jeg savner noe, som ikke er så lett å sette ord på, en tro og tillit, en viss balanse, en symbiose mellom tekst og leser.

Spor

Kjenn det dype spor
som et ord
kan etterlate
i et menneskehjerte

Hver og en av oss
er et sår av ord
som ord for ord
blir trukket
opp med roten
av et skrik.

Stein Mehren

Den guddommelige tragedie, sjakk matt

Takk for tipset. Den er lastet ned :)

Et gufs fra fortiden ringer på.

Har nylig lest Papa Hemingway, og derfor ligger nå bl.a. "Farvel til våpnene" klar til lesning.
Utfra det du skriver Rose-Marie har jeg noe å glede meg til. Jeg ble veldig inspirert til å lese mer av ham etter boka Papa Hemingway, har du ikke lest den, kan jeg anbefale den.
I boka får en et godt inntrykk av vennen, menneske og forfatteren Ernst Hemingway, og min respekt for han steg minst to hakk :)

Blikket vendes utover. Kjærligheten er død.

En morgen vaaknet Søren Røsnes ved femtiden eller litt før.
Det var noget som mankerte uten at han kunde si med det samme, hvad det egentlig var for slag, han kjende sig bare saa dypt mismodig, saa rent nedstemt paa alle maater. En ny dag en ny byrde, tænkte han og klippet med øinene, ja det var som det sto i skriften, at hver dag hadde nok i sin plage.

Barkefletteren av Gabriel Scott

Jeg leser forskjellig. Vitebegjærlig som jeg er fører det til at jeg leser all slag sakprosa som fører meg i alle retninger. I det siste har jeg lest historien bak knipling/broderi knipling - hva kom først, verdien, hva er hva. Eller historien bak strikking/hekling/nålbinding/brikkevev. Viste dere at de sannsynlig syddestrikket i begynnelsen? Det var ikke noen pinner/rundpinner (nyere oppfinnelse) - men de hadde nål. Best viten har man fra Sør-Amerika hvor indianere er funnet inntullet i tøy.
Eller jeg ønsker å følge en historie og koble av fra hverdagen og bare leve meg inn i historien. Man må da være opplagt for romaner. Andre ganger leser jeg mye dikt og blir forundret over ordet hvordan man kan kle det i form av korte linjer og vers. Selv om bare kjerneordet står der går tanken dithen at den fyller igjen tomrommet som finnes mellom linjene med mine tanker den dagen.

50 år

Jeg hadde som så mange trodd
at de stengte himlen om høsten.
At nå var det bare å vente
på smellet i porten

Da dukket du opp av bakken
og åpnet
den lille sideportalen.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre» - en kjærlighetssatire, Gyldendal 1982

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet

søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn

og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver

for å finne sin husbond.

Hans Børli