Jeg kan ikke forsvare meg, for vi kjemper ikke med samme våpen.
Menneskene trenger smiger, ellers blir de ikke det det er meningen de skal bli, ikke engang i sine egne øyne.
Jeg forsto allerede på første siden at "dvergen" er et komplisert menneske, og det er så godt å få med seg andres tanker/følelser på veien inn i en roman. Takk til deg og annelingua.
I løpet av første avsnittet, så struper han en mann. Jeg er beredt :)
Boka er oversatt til norsk, jeg har den. Det er en fin liten fortelling.
Takk, så deilig å høre :)
Nå stiller jeg meg inn på den bølgelengden.
Jeg er ordentlig imponert over språket ditt. Fortsett og skriv :)
Som flere av dere er inne på, så er heller ikke jeg noe vintermenneske.
Vinter-idretten betyr dessverre ikke heller så mye for meg som den en gang gjorde. Kanskje blir det for mye fokus på penger for en "gammel" sjel.
Bøker og lesing går litt tregt for tiden, men jeg henta ned "Dvergen" av Pär Lagerkvist i går. Jeg vet ikke foreløpig hva den dreier seg om.
God helg alle sammen!
Enig med deg i det, Kjell. 1946 blir ikke særlig nytt :))
SNABEL
Den unge elefanten klaga over at snabelen var for
kort
Du kan få låne min
sa fluga
HÆRVERK
Den første vinterdagen
på veg til skulen
knuste vi alle rutene vi kom over
Ingen vågde stoppe oss
Vi var dei verste ruteknusarane i landet
Å, madre mia
vi kunne ikkje stå imot knaselyden under føtene!
Vi kom til å knuse alle isruter på sølepyttane heilt
til verdas ende!
Snøkjerringer
bøyer seg stille ned
Skrubber jordene hvite
Vaskebøttene med grå spurver
tømmer de
raskt i en busk
Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Gule sko. Gå med løvet», Oktober 1985
Jeg vet ikke lenger hvor jeg kan finne det norske, om det i det hele tatt er mulig å finne det. Kanskje jeg burde bli den første i familien til å utvandre; det må være mye bedre å føle seg fremmed i et land jeg kan føle meg hjemme i, enn å være hjemme i et land som bare blir meg mer og mer fremmed.
Jeg går ut fra at navnet flanellograf kom av det litt klebrige flanellstoffet på lerretet som pappfigurene fra bibelhistorien ble presset fast til. Et stoff som ikke alltid var like pålitelig, noe som førte til at søndagsskolelærerinnen når som helst måtte ta fram jazzmusikeren i seg og kaste seg ut i improvisasjon. Det stilte unektelig store krav til hennes evne til å ta ting på sparket når Jesus under himmelfarten plutselig fant det for godt å slippe seg ned på bedehusgolvet. Esekiel i himmelvogna og Jakob, englene og drømmestigen opp til himmelen, bød også på tilsvarende utfordringer for lærerinnen, som måtte bruke ekstra kraft for å få presset troen ordentlig fast til flanellen.
Da er jeg ferdig med boka, og i likhet med Kjell K må jeg si at dette er noe av det beste jeg har lest! Takk til dere alle for et lærerikt følge underveis i et historisk landskap jeg kjente lite til fra før!
Jeg ser at boka er filmatisert to ganger, og det ligger en del klipp på youtube fra filmatiseringen i 1955, bl.a. dette . Fant også en filmatisering fra 1985 som muligens er en hel TV-serie - den varer over 3 timer. Den har finsk tale og engelske undertekster. Jeg har ikke sett den, så jeg vet ikke noe om kvaliteten, men tenker å prøve den ei helg med litt bedre tid enn i dag. Hører gjerne fra dere hvis noen av dere har sett den, om den er verd å bruke tid på.
Så fant jeg denne artikkelen fra Aftenposten Innsikt som omhandler finske krigsbilder som ble frigitt etter 60 år. I Ukjent soldat beskrives at soldatene hele tiden får for lite mat og hvordan sulten herjer. Dette gjaldt også på sovjetisk side, og det går fram av artikkelen at det noen ganger førte til kannibalisme.
En spesiell takk til Karin J som foreslo denne boka som felleslesing!
Mitt forslag er den palestinske forfatteren Izzat al Ghazzawi med boka Sannheten sover. Den har stått i "Skal lese" hylla mi ei stund nå.
Trains, like time and tide, stop for no one.
Huset var en trefløyet gård med todelte stalldører i alle fløyene og et stråtak som lå som en tett pannelugg rett over vinduene.
Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,
får jeg kanskje noe å sy en mening med.
Uten diktet
skimter jeg den bare som et minne
uten fortid.
Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen «Utestengt», Cappelen 2001
Denne boka har stått på lese-lista mi ei god stund, og nå rykker den opp på lista etter din anmeldelse :-))