Bokelskere.no

Hvis du sier sannheten,
har du ikke behov for å
huske noe som helst.

Mark Twain (1835-1910) Samuel Langhorne Clemens, am. forfatter, mest kjent for Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (18884).

Navnet stammer i fra den tiden han var los ombord på hjuldamperne på Mississippi-elven. Mark twain var et rop losene brukte når de loddet dybden, og det betydde av dybden var 2 favner, ca 2, 7 meter, og da var det trygt,

Enig, mangel på/ dårlig kommunikasjon er et gjennomgangstema.

Jeg leser Jan Mehlums siste roman "Ren samvittighet", lånte den på bibliotekets e-bokutlån i påskeferien. Jeg har lest de fleste av bøkene hans om Svend Foyn, og jeg liker de. Litt av og på leser jeg Terje Holtet Larsens siste roman. Den sparer jeg på, vil at den varer lenge.

God helg!

Jeg støtter deg på tankene dine, først trodde jeg den ansiktsløse var sønnen, men jeg tror heller du har rett.

At tittelen henspeiler på moren, tror jeg også. Hun er veldig opptatt av hva hun betyr, ikke bare for andre, men også i egne øyne, tenker jeg.
Den ansiktsløse personen på omslaget trodde jeg først var sønnen, hendene ser kanskje litt mandige ut, og kvinnen som sitter og klapper, er muligens moren, men det er ikke godt å si, nå er jeg usikker. Forfatteren har ønsket å si noe med både tittelen og bildet, det er jeg sikker på.

Gode spørsmål gretemor. Tittelen er jeg veldig usikker på, men jeg føler den henspeiler seg på moren i boka. Hun er kontaktsøkende, får bevis på at hun får til ting hun ikke hadde ant (filmen) hun får faktisk også til en god kommunikasjon med Linn. Hun får til noe, hun betyr noe, og det tror jeg hun skjønner selv av det jeg kan huske fra boka.
Bokas omslag, vel, den ser jeg på som noe sort - hvitt i overført betydning. Er det forholdet til sønnen som er enten eller, sort - hvitt, godt - dårlig? Er det en scene fra bryllupet, fra filmen mon tro?

Hvordan tolker dere tittelen på boka?
Og hva får dere ut av omslagsbildet?

Å vente på en glede er også en glede.

Lessing (1729-1781) tysk forfatter, filosof og dramatiker. Gotthold Ephraim Lessing var Tysklands viktigste dikter under Opplysningstiden, spesielt dramaene hans fikk stor betydning. Noen få er oversatt til norsk, blant annet "Nathan der Weise" (1779).

Rett og slett vakkert!

Jeg må medgi at jeg kjenner meg igjen, men heldigvis, bedre sent enn aldri, har jeg kommet meg videre. Og Kolbein Falkeids dikt er et av mine yndlingsdikt. Det står på kjøleskapdøra mi for at jeg ikke skal glemme hvor jeg en gang var :) Takk Ava :)

Din fornuft er uten forstand før
den har steget til ditt hjerte.

Stein Mehren (1935-) født i Oslo, forfatter og billedkunstner.
Han har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris hele syv ganger.

TILSTEDE

Vi er tilstede over alt. Forsøker
å være samtidige med alt. På dypet
av alle hav og nede i vulkanens ild.
Vi reiser gjennom blodårer og titter inn
til fosteret. Vi betrakter baksiden av månen
og Tritons flekk, deltar i oppstand og kriger
og følger den døende helt inn i døden.
Likevel er det som vi hele tiden kommer forsent
og alt dette har skjedd før vi kom til.

Det er lettere å slåss for sine prinsipper,
enn å leve opp til dem.

Alfred Adler (1870-1937), østerrisk-jødisk lege og psykiater, grunnleggeren av de såkallte individualpsykologien.

Adler utformet sin egen lære som på mange punkter foregriper senere utviklinger innenfor psykoanalysen, spesielt ego–psykologien. Ifølge Adler lider ethvert menneske av et grunnleggende mindreverdighetskompleks, ofte pga. direkte legemlige feil og skavanker, og iallfall som et resultat av barnets biologisk betingede hjelpeløshet og avhengighet. Dette fører til en «vilje til makt», som lett kan skape konkurranse, fiendtlighet, konflikter og mistilpasning. Som kompensasjon for sine svake sider søker mennesket å trene dem opp til å bli en særlig styrke, eller det overutvikler sine sterke sider for å skjule de svake.

Allerede i tidlige barneår utvikler hvert menneske en særegen livsstil, dvs. en karakteristisk måte å møte omverdenen på. Hvor denne er uegnet til å løse de tilpasningsproblemer individet står overfor, oppstår det en nevrose. Som motvekt mot det nevroseskapende selvhevdelsesmotivet fremhever Adler de sosiale motiver.
Fra SNL.

Usikkerhet, er det ordet jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, alle er det. og det går utover deres hverdag.
Interessante og samtidig irriterende personer fra begynnelse til slutt. Det var noe spesielt med de alle sammen, de hadde både sympatiske og usympatiske trekk.
Under lesingen ble det for min del kanskje litt vel mye de usympatiske trekkene som fikk dominerende og det fikk meg til tider å bli ergelig på adferden deres.

Moren, litt innelukket, usikker og tafatt i mange situasjoner, samtidig hadde hun mange relevante ønsker og meninger inni seg, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine tanker og ønsker. Hele tiden nervøs for at sønnen ikke skulle like det hun sa eller gjorde, hun ble jo helt nervøs og ofte lei seg pga hans verbale stikk.
Hun var den som fikk mest sympati hos meg :)

Sønnen, voksen og egoistisk til tusen, likegyldig spesielt ovenfor moren. Lite moden og ikke ansvarsbevisst, usympatisk og ufin kritisk ovenfor morens valg. (Ikke rart moren ble redd og nervøs for sønnen)Ville gjøre seg bedre enn han var og ta æren fra moren, da tenker jeg på den videoen "han" laget, det var toppen.

Både Irene og Linn hadde virkelig sitt å stri med, og begge hadde store vansker med å snakke åpent om de vanskelighetene de sto ovenfor.
Usikkerheten disse menneskene hadde ble på en måte overført til meg som leser for jeg vet ikke hvor jeg har boka. Ble virkelig engasjert i personene, og gjorde meg opp mine meninger om deres valg.
Kjempebra at forfatteren klarer å få meg som leser engasjert slik at jeg kan se de for meg. Veldig glad for å ha fått lest den.
Jeg har gitt boka en firer, og det er en sterk en.

Intellektets gleder er permanente,
hjertets gleder er midlertidige.

Henry David Thoreau ( 1817-1862), amerikansk forfatter og filosof. Kanskje mest kjent for Walden - livet i skogene, som rommer hans erfaringer, iakttagelser og tanker ved Walden sjøen.

Thoreau levde mesteparten av livet sitt ute i skogen som en halvt vill naturfilosof, kan jeg lese i mitt danske "Salmonsen Konversationsleksikon" fra 1927.

Lykke til! Denne var jeg heldig og fant i tilbudskassen i en bokhandel :))

Riktig ei bok å kose seg med innimellom andre bøker - lese i små porsjoner slik at den kan vare litt lenger. Hovland skriver om bøker, forfattere og reiser, og er like smittende entusiastisk enten det dreier seg om Donald Duck eller Tove Jansson. Han skriver om Dickens, Olav Duun, Jacob Sande, Johan Borgen, Arild Nyquist og mange, for meg, ukjente forfattere. Noen av bøkene får jeg lyst til å lese selv, andre tviler jeg på at jeg vil like, men det er likevel morsomt å lese om hans opplevelse av også disse bøkene. Han er ikke bare en god forfatter, men også en god formidler. Anbefales!

Skjønner godt din skepsis til Kongo-boka, Lillevi, men det er ikke noe forsvarsskrift Strøksnes leverer. Jeg oppfatter det som et ærlig forsøk på å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er helt klart at dette ikke var to speidergutter på tur, men det er like fullt mye merkelig som har skjedd i etterforskningen og rettssaken, og som har interesse utover at det er to norske gutter som er hovedpersoner.

Elske et menneske, det vil si å
elske gode og verdifulle
egenskaper side om side med
feil som ikke lar seg rette på.

Paul Géraldy (1885-1983) fransk forfatter. Han ble kjent og lest verden over med sin samling av kjærlighetsdikt: Toi er moi (1913), til norsk ved Herman Wildenvey, Du og jeg (1926).

Hentet fra diktsamlingen på nb.no:

Dualisme

Vil du forklare mig, vennen min
at du altid sir rosene MINE
Pianoet MIT – men hunden DIN
og alltid bøkerne DINE.
Jeg hørte dig nylig forklare mig
for pengerne MINE kjøpte jeg MIG
alt dette fine . . .

Alt hvad jeg eier er ogsaa dit,
hvorfor bruker du ord saa haarde?
Mine og dine og dit og mit –
saant kan jo bare saare.

Elsket du mig av hjertets grund,
saa sa du nok bøkerne, lille hund
og rosene VORE.

Kanskje Stiløvingar av Raymond Queneau? Ragnar Hovland skriver om denne boka i et essay (han har også oversatt boka til norsk), og da jeg leste hans beskrivelse, tenkte jeg på ditt spørsmål. Dette er ei helt triviell historie som fortelles i 100 forskjellige versjoner og ulike sjangere. Den fortelles bl.a. forlengs, baklengs, som drøm, forretningsbrev, logisk analyse, i svulstig og vulgær versjon, som sonett og ode, i røverspråk og på tulleitaliensk og tulleengelsk. Hovland skriver:

For dei som har sans for språkleg leik og oppfinnsamheit, er dette ei bok å ta med seg. Ho eignar seg svært godt til høgtlesing (og i skriveundervisninga) og har hatt suksess som kabaret på scenar i Paris. Og Quenau har med denne vesle boka sagt svært mykje om det som er å seie om litteraturens og språkets mulegheiter, ja, om sjølve grunnlaget for litteraturen. Og på ein måte som altså både er underhaldande, lærd og svært morosam.

Jeg vet ikke om dette gjør deg til en bedre leser, men det er kanskje forsøket verd hvis du synes dette høres morsomt ut?

Så morsomt at du likte lista, Lillevi!

Det er ikke alle bøkene her som har gjort like stort inntrykk. På plussiden vil jeg trekke fram både "Mønstreret rakner" og "En halv gul sol". Begge fra Nigeria, men fra forskjellige tidsepoker. Den siste omhandler hendelsene rundt Biafra-krigen, og er en av de bøkene jeg har lest som ikke så lett blir glemt. Gode og troverdige beskrivelser av "hele mennesker" med både gode og mindre gode sider, samtidig som den gir litt mer forståelse av hva som skjedde bak TV-bildene av "Biafra-barna".

Så vil jeg også anbefale En søndag ved bassenget i Kigali som jeg nettopp har lest ut. Ei bok jeg hadde gruet meg litt til å lese, siden den handler om folkemordet i Rwanda. Det er en grusom historie, men han skriver også på en måte som vitner om kjærlighet både til landet og folket, og han prøver å forstå hvorfor dette kunne skje. Det var mange aktører med ulike agendaer inne i bildet, også blant de som skulle hjelpe. Ved siden av grusomhetene, finner han plass også til poetiske skildringer (og her balanserer han hårfint - et par steder bikker han kanskje litt over...), og det er nok dette som gjør at det blir mulig å ta dette inn over seg. Hadde vært morsomt å høre din mening om denne, Lillevi.

I tillegg vil jeg trekke fram Comedia infantil av Henning Mankell. Den handler om bakeren José Antonio Maria Vaz som forteller gategutten Nelios historie. Hvordan han unngikk å bli barnesoldat og siden ble leder for en gruppe av gategutter i en østafrikansk by. I ni netter forteller Nelio sin historie før han dør, og José tar deretter på seg oppgaven å bringe Nelios historie videre. Dette er ikke en krim-bok, men en rørende historie fra en forfatter som kjenner Afrika godt.

Og så vil jeg trekke fram Vanære av Coetzee. Denne boka leste vi i lesesirkelen, og det var svært delte meninger om den. Jeg tilhørte mindretallet som likte den godt. Uansett hva man mener om den, så er det mye som egner seg til diskusjon i den - utmerket lesesirkel-stoff!

Doris Lessing leste jeg en del av, uten at jeg noen gang ble overbegeistret. Bøkene var antakelig bokklubb-bøker, og da leste jeg det som kom i postkassen uansett... Tror jeg likte "Det synger i gresset" og "Den gode terrorist" best, men det er så lenge siden at jeg ikke husker noe særlig fra disse.

Av Mahfouz har jeg Kairo-trilogien liggende på vent. "Middaqq-smuget" var jeg sånn middels fornøyd med.

Har notert "Nilen, historiens elv" som ei bok jeg bør se etter. Jeg så deler av en TV-serie om Nilen for ikke så lenge siden. Denne boka er kanskje bakgrunnen for den serien?

Edit: Anbefaler også Morten Strøksnes' bok fra Kongo. Synes han skriver veldig godt, og han forsøker å nøste opp i hva som skjedde - noe som ikke er så enkelt i et gjennomkorrupt system.