"The Name of the Wind" har jeg lastet ned for lenge siden, men ikke lest ennå, godt å høre at du likte den:)

Takk for omtanken :)

Ikke tenk på det. Motforestillinger kan ha så mange årsaker, og behøver slettes ikke berøre deg.

If you have integrity,
nothing else matters.

If you don't have integrity,
nothing else matters.

– Alan Simpson (1931 -) amerikansk politiker.

Takk, mariann :) "En halv gul sol" ligger på leseplanen min, så snart konsentrasjonen bedrer seg.

Jeg sliter for tiden, og det påvirker selvfølgelig leselyst og konsentrasjon.
Så jeg skaffet meg krimbøkene til Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt på biblioteket i begynnelsen av måneden, og alt i alt synes jeg dette er lett og god underholdning, ikke minst liker jeg språket.

1."Mannet som ikke var morder" terninkast 5
2."Dødens disippel", terningkast 5.
3."Fjellgraven", terningkast 4
4."Den stumme jenta" begynte jeg på i formiddag.

"Kjærlighet i koleraens tid" har jeg lest mye om rundt omkring, en rekke anmeldelser, og ingen bok har fristet meg mindre av de som vi har lest til nå.

Ha en riktig helg god til alle :)

Jeg er helt enig i det du skriver om boka.
En kom så nær personene, i arbeidslivet og privat. Her får Solstad med seg mye interessant over få sider, meget bra.

Blaaveis

Jeg slentrer opover bakken. Sneen skyder funker rent.
Se, det kommer en liten jentunge. Hvor hun labber
ivei paa de smaa ben.
Hvad er det hun har? Blaaveis?
Blaaveis? Saa tidlig. Februar, skispor, lodne frøkener.
Jo, saa min sandten er det blaaveis! En stor, svær buket
enddatil.
Nu har jeg hende. Ni aar. Lokker.
- Hvor har du gjort af blaaveisen?
- Blaaveis! Jeg har ingen blaaveis.
- Jovist har du saa. Jeg så det jo med mine egne øine. Og
en stor, svær
buket endatil.
Men hun har ingen blaaveisbuket.
Blot to store barneøine har hun, jentungen,
blot to barneøine, som staar
og smiler og lyser og sender et helt stjerneregn af
blinkende blaaveis.

Forfatter: Sigbjørn Obstfelder
Utgitt: Efterladte Arbejder, København : Gyldendal, 1903

"Vinterbarn" av Dea Trier Mørch syntes jeg var veldig bra da jeg leste den (for lenge siden). Boka kom ut i 1976, og har fått gode kritikker. Får ikke til å lage lenke på ipaden, men det står litt om boka her inne.

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Lover med tilbakevirkende kraft, dødstraffens gjeninnførelse, ”de generalpreventive hensyn”, er de slagord under hvilke de store reaksjonære synspunkter ble gjeninnført i efterkrigstidens strafferettspleie her i landet.»

Bjørneboe’s analyse er like gyldig i dag. Den går ikke ut på dato, fra Riks-avisen.no

Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Leste ut denne i dag. Ikke så ofte at jeg synes at ei bok både har en bra historie og samtidig har litterære kvaliteter, men denne hadde det - i tillegg til at den har et brennaktuelt tema. Siste del av boka fikk jeg assosiasjoner til Steinbecks "Vredens druer". Det var noe med det poetiske språket, troen på fellesskapet og at han ikke tyr til lettvinte løsninger for å få historien til "å gå opp".
Det var et par steder jeg stusset litt på språket, som når svalene "skrek" og de "knasket" dadler, men det kan jo skyldes oversettelsen. Alt i alt ei lesverdig bok!

Jeg har "Bilal" på leselista mi også. Har du lest den?

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Jeg har også lest boka, og synes ikke den er verd å lese enda en gang. Var ikke så veldig begeistret, synest det var for mange ord, og for mye utbroderinger etter min smak. Det skal bli spennende å følge dere som skal samlese hva dere synes om den.

Kan denne boka være noe for henne tro? Dråper i havet av Odd W. Surén. Det var i allefall ei bok jeg hadde glede av å lese.
Ei annen bok er Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem.

Dette er fjorårets beste amerikanske roman av Anthony Doerr Boka heter Alt lyset vi ikke ser.
Denne boka har jeg lyst til å lese for den virker ganske så interessant.
Gitte Furuseth har skrevet en fin omtale av boka her på Bokelskere.