Bokelskere.no

Sinne avvises, fortrenges eller misforstås ofte av det våkne sinnet. Derfor opptrer det så ofte i drømmer. Sinne kan representere verdifulle sider av psykisk utvikling, som mot, besluttsomhet og lederskap, og knyttes ofte til den rensende virkningen av rettferdig harme. Selv i mer negativ form kan sinne være verdifullt i drømmer, for her kan det absurde eller destruktive ved det komme til syne. Dessuten gir drømmene ofte en indikasjon om hvilke områder det ville vært riktigere å rette sitt sinne mot.

Drømmer er samtaler vi fører med oss selvpå et symbolspråk som formidlerbudskap mellom de ubevisste og bevisste plan i sinnet. Vi er både forfattere og aktører i drømmene våre, og det er vi som best kan avgjøre hva de betyr.

Drømmelandskap er på ingen måte noen likegyldig bakgrunn - tvert imot, de kan oppleves intenst. Et landskap kan være smertefullt ensomt, eller det kan være gjennomstrømmet av forunderlig velvære. Hvis landskapet har myke konturer og vekker sterke følelser, er en mulig tolkning at det representerer en kropp, særlig mors kropp. Drømmesteder kan også representere selve sinnets topografi - for eksempel kan et ukjent strøk i en fjern bydel være symbol på det ubevisste. Tilsvarende kan nattscener være et bilde på de mørke dyp i selvets indre.

Voksne oppfatter kontinuerlig repetisjon som kjedelig, fordi det krever at man gjør samme erfaringen om og om igjen. Men for førskolebarn er ikke repetisjon kjedelig, for hver gang de ser på noe, oppfatter de det på en helt ny måte.

Nøkkelen til å få folk til å endre atferd, eller med andre ord - til å bry seg om en nabo i nød, ligger ofte i de små bagatellene ved situasjonen der og da. Kontekstens kraft viser at mennesket er mye mer følsomt overfor omgivelsene enn det ser ut som.

Når "Det stille" (Stillehavet) har hatt et vredesutbrudd, kan vandreren finne selsomme ting på strendene.

Gatens lyd er like ung som gaten selv, havets lyd er like gammel som elementene.

Dagen blir lang for den som har endt sitt dagsverk.

Når Edward Snowden utfordrer makthaverne, gjelder det i ytterste konsekvens den grunnleggende frihet som heter ytringsfrihet.

Det var ikke bare Hitler som drev med genetikk og rasehygiene. Gode motstandsfolk under krigen drev med det samme etter krigen. Lobotomi, for eksempel, et mørkt kapittel i vår nyere historie.

Kvinnen skulle i utgangspunktet ta barna med til mødrehygienekontoret for veiing og veiledning. Men når legen, eller en sykepleier, fikk vite at moren hadde satt femten barn eller så til verden , så skjønte man at det var på tide med litt prevensjonsrådgivning. De informerte med andre ord om familieplanlegging.

Det norske samfunnet var i ferd med å bli moderne, så det gikk ikke i anstendighetens navn lenger an å bruke et billig bibelsk argument om at kvinner skal tie i forsamlinger.

Et annet særtrekk ved norsk nasjonalisme var polarnasjonalismen. Mens andre nasjoner formelig sloss om å ta kolonier i Afrika, slo nordmenn til der det ikke bodde folk.

Det er ufattelig at det måtte ta så lang tid før de brave herrer i det minste gjorde kvinner myndige. Det burde ha skjedd allerede på Eidsvoll i 1814.

Nasjonal selvstendighet og demokrati var begge gigantiske prosjekter som ble satt i gang i 1814. Ingen av de to prosjektene er blitt fullført på 200 års dagen. Det er viktig å ha dette i minnet, for hver generasjon må etterlate seg en ny versjon av friheten og demokratiet.

Finnes det noe herligere enn å våkne en morgen og være fullstendig utsovet ?

Var det ikke tilstrekkelig med en håndfull vann for å bli tatt opp i Guds rike ?. Skulle det være nødvendig med en hel rennende elv ?.