Bokelskere.no

Death does have a gender. She likes to flirt.

Psykolog og skribent Peder Kjøs mener fortellinger er helt avgjørende for at vi skal fungere. Men også for hvordan vi skal klare å se for oss andre, alternative livsløp. Føler man seg fanget i livet sitt, kan man nemlig gå på biblioteket og finne andre menneskers tanker, følelser og handlinger mellom permene, som mulige parallelle verdener til ens egen. Eller man kan slå på tv, gå på kino, lese nyheter. Fortellingene er en utrolig sterk del av sivilisasjonen vår, men hvorfor blir vi så lett dratt inn i dem ? "Vi leser romaner for å kunne forestille oss andre måter å leve på. Den enkeltes liv og skjebne er objekt for en intens interesse i vår kultur", sier han.

Dommedag er ikke noe som venter fjernt fra oss. Det skjer hele tiden, i form av ekstremvær og krig. Det skjer gradvis, så langsomt at vi nesten ikke merker det. Klimaendringer og flyktningestrømmer endrer jorda litt, hele tiden.

Oppmerksomheten er tryllekunstnerens og lommetyvens venn, den kan ikke være overalt samtidig. Idet du ser på kartet som tyven dytter opp i ansiktet ditt for angivelig å spørre om veien, ser du ikke at han samtidig stikker hånden ned i veska di.

We act mean to defend ourselves from boredom and from those who would chop off our breasts. We act mean to defend our clubs and institutions. We act mean because we like to laugh. Being mean to boys is fun and a second-wave feminist duty. Being rude to men who deserve it is a holy mission. Sisterhood is powerful, but being a bitch is more exhilarating. Being a bitch is spectacular.

It's lonely to be alive and never know the whole story.

Vi har en hang til å lete etter en viss dramaturgi i livene våre, og siden vi ikke kan spole fremover, ser vi bakover i livet for å lage en fortelling om oss selv. Og når vi ser bakover, ressigerer, klipper vi og photoshopper. Vi kan endre manuset underveis, finne grunner til at ting er som de er.

Selv om vi ikke skriver et seksbindsverk om oss selv, slik som Karl Ove Knausgård, går vi alle rundt med en selvbiografi lagret i hukommelsen. Og den er ikke bare en tilfeldig strøm av hendelser vi har vært gjennom. Den er strukturert og ordnet, etter vårt eget livsmanus. Vi er alle forfattere.

Når mange amerikanere tror at regjeringen skjuler sannheten om ufoer, månelandingene og Kennedy- drapet, skyldes det blant annet avsløringene av de mange ville prosjektene CIA faktisk har stått bak. Som å gi uskyldige mennesker LSD, uten at de visste om det, foreslå at myndighetene skulle begå terrorangrep og så skylde på Cuba, eller forsøke å rekruttere synske som forretningsagenter,

Med ett rammer enda en frykt: Kan et menneske som er yngre enn meg, havne i denne abortnemndas primærkomite? Det må da finnes en regel mot sånt? Det må vitterlig finnes en paragraf som sørger for at jeg skjermes fra innblandingen til millenials som nettopp har lært seg å like kaffe og finner kjærestene sine på Happn. Ikke det at tanken på oldinger i komiteen byr meg mindre imot. En gjeng med geriatriske tilfeller som sitter der og vurderer og veier med høreapparater som piper, og jeg har null interesse av å forklare meg overfor jevnaldrende, mitt udugelige kull, jeg kjenner dem, jeg gikk i klasse med dem, hadde godteritime med dem, lagde gapahuker med dem i åttende, rev av lettøl-etikettene på flasker mens vi lot som vi ble drita oppe på Frysja der vi sto i våre Buffalo-sko og Sefa-bukser overfor det skjebnesvangre valget mellom Fugees, Spice Girls og Alanis Morisette.

Robert Mapplethorpe was cute. The kind of boy I really like, slightly evil-looking with black curly hair.

Fear of not being understood is the greatest fear I thought lying on the bathroom floor at 11 P.M. Worse than not pleasing people, worse than anything else I can think of. Worse than being cold or alone. Worse than getting old.

A bunch of good-looking suburban guys, 18 or 19, same as me, who all owned cars, trashed me for two reasons: I was drunk, they didn't know me. I wrote my name on the sand with my toe. EILEEN MYLES. Yes, that's who I am. I rubbed it out with my foot.

The titles of her books in her shelves didn't impress me. You could tell she still had her college books. I'm always shocked at what people haven't lost.

I lay on the bed, fascinated by the acrid taste of piss, yet horrified at the inadequacies of my tape collection.

I never wanted to go to hell, but I thought I could date the devil.