Å lese faglitteratur er risikabelt! Jeg skulle lese om eventyr, kom over Carol Ann Duffys "Little Red Cap", og så begynte jeg å kikke i lyrikkseksjonen i bokhyllene. Den er litt stusslig, vel? Plutselig er visst fem nye diktsamlinger på vei til meg:

• John Burnside - Black Cat Bone
• Carol Ann Duffy - Rapture
• Carol Ann Duffy - The World's Wife
• Seamus Heaney - District and Circle
• Sharon Olds - Stag's Leap

Arkadien

Sitroner og sypresser
sydover i verden
firfirsler som piler
på steikende stein.
To egg som surrer i pannen
sammen, og hver for seg
du og jeg,
med havsalt og rosmarin og timian og salvie, -
Jeg vet en deilig have.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre» - En kjærlighetssatire, Gyldendal 1982

Det er lett å la seg rive meg, spesielt når noe fremstilles som at dette er slik det er, som det gjøres i denne boken. Men for all del, det er bra og viktig at slike bøker skrives. Det er mange drittsekker der ute som søker seg til sjefsstillinger, og behandler folkene sine dårlig.

Og man kan si mye rart om Thon som eier hotellet som det ble jobbet på i dette tilfellet. Dog er han en veldig hyggelig mann om man får han på tomannshånd.

Barbara Ehrenreich har skrevet flere bøker av denne typen fra USA, der dette er et vesentlig større problem. Kan absolutt anbefale å lese henne, hvis du har lyst til å lese om dette temaet.

Det bør også nevnes at Dagens Næringsliv hadde en stor reportasje fra City i London, der det er vanlig at interns jobber opp mot 20 timer om dagen, 6 dager i uken. De tjener bra, men utsetter seg selv for stor belastning. Dog gjørs dette helt frivillig, og med tanke på arbeidsløsheten i dagens Europa, fremstår dette som lukrativt.

100 års jubileum 2014

Den annsamme –

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

Brevet

Eg sit i kveld og skriv til deg
og kjenner at orda spire.
Men endå står det berre eit
og lyser på papiret.

Eit "kjære" berre, står det her.
Eg må vel finne fleire?
Med vide flakkar tankane,
som fuglar kringom reiret.

Det er så mangt eg skulle sagt -
Fortenk eg sit ved bordet
og tenker; kanskje er det nok
med det eine ordet.

Eg ynskjer deg - kvarhelst du bur
langt burte eller nære,
at du kan kjenne varmen frå
det eine ordet: "Kjære"

Jan-Magnus Bruheim
Diktet "Brevet" er med på den nye cd-en til Sigrid Moldestad

Ny Dikt i utval kjem i februar 2014

Jeg er helt enig med deg i at dette er en viktig bok som tar opp flere viktige saker som ikke er bra, men det er også viktig å være klar over at forfatteren har et politisk syn (Hvertfall det man kan tolke siden hun jobber i Manifest), og går nok etter å få bekreftet alle fordommene sine. Og mange av dem stemmer dessverre.

Det som jeg synes er dårlig med boka, er at hun så og si ikke nevner noe om hva som er bra, men fokuserer kun på negative ting. Man vil derfor kunne skrive slike om nesten alle jobber (der man er lønnsmottakere) hvis man leter godt nok. Dette synes jeg er svakheten med boka.

Mellomlederen blir fremstilt som tidvis ond. Om vedkommende er det vet ikke jeg, men det hadde vært spennende å hatt noen kapitler der man så verden fra hennes side. Om forfatteren har et horn i siden til det private næringsliv vet jeg heller ikke, men hadde man skrevet en tilsvarende bok fra et gjennomsnittlig norsk sykehjem hadde det nok lignet en del.
En annen av grunnene til at jeg er litt kritisk er at jeg har jobbet som leder i mange år, og det er ikke slik at arbeidstakere alltid er flinke, pliktoppfyllende og fulle av samvittighet som i denne boken.

Men det er alt i alt bra at slike bøker skrive slik at vi kan ha debatter om hvordan vi skal løse samfunnets utfordringer, men ikke noen sekser fra meg. For meg ble dette en firer. God flyt i språket dro opp.

Utgangspunktet for boken er spennende og dette kunne blitt en ny Da Vinci koden, kanskje enda bedre. Dessverre synes jeg at dette blir rotete, og til dels uoversiktlig. Altfor mange navn, og karakterer som dukker opp fra intet.

Forfatteren er ikke dårlig, og tanken her er veldig god, men det er langt igjen til de virkelig gode thrillerne.

Winter the Huntsman

Through his iron glades
Rides Winter the Huntsman,
All colour fades
As his horn is heard sighing.

Far through the forest
His wild hooves crash and thunder,
Till many a mighty branch
Is torn asunder.

And the red reynard creeps
To his hole near the river,
The copper leaves fall
And the bare trees shiver.

As night creeps from the ground
Hides each tree from its brother,
And each dying sound
Reveals yet another.

Is it Winter the Huntsman
Who gallops through his iron glades,
Cracking his cruel whip
To the gathering shades?

Osbert Sitwell

"Afrodites basseng" , Gert Nygårdshaug og "G for Georg", Tove Nilsen.