Bokelskere.no

Den samme historien som i Ender's game, fortalt en gang til fra synspunktet til et av de andre barna. Jeg synes kanskje Card legger litt i overkant mye av initiativene fra den opprinnelige historien til sin nye hovedperson, men dette er en underholdende vri.

I snitt leser jeg ca 1,5 - 2 bøker i uka, men fra uke til uke vil naturlig nok antallet variere, alt etter bøkenes lengde, innhold, språk osv. Noen bøker kan være lettleste, selv om de er lange - og omvendt. Og i tilfeller der jeg leser fagbøker, kan lesetempoet avhenge av hvorvidt jeg har kjennskap til stoffet fra tidligere. For noen år tilbake leste jeg f- eks to fagbøker på en og samme dag. Det må imidlertid presiseres at begge disse delvis ble skumlest, nettopp fordi det var kjent stoff. Tidligere kunne jeg p.g.a av mitt høye lesetempo, iblant ha litt problemer med å huske innholdet godt nok i ettertid. De senere år har jeg heldigvis klart å gjøre noe med det, Så nå synes jeg at det nevnte ukesgjennomsnittet er passelig, det går ikke ut over leseopplevelsen.

I denne anledning utgir Sigrid Moldestad cd "Brevet til kjærleiken". Ove Eide har redigert en ny utgave av Jan Magnus Bruheim, Dikt i utval. Jeg har bestilt begge deler til NOK 500 via post@janmagnusbruheim.no

Jeg mener å huske at jeg ved ett tilfelle har kommet over en bok med sitat fra bokelskere.no på omslaget, men jeg klarer ikke minnes hvilken bok det var snakk om. Uansett - nå sitter jeg med boka "Blomstenes hemmelige språk" (Vanessa Diffenbaugh) i hendene, og studerer omslaget. Det finnes riktignok ingen sitater fra bokelskere.no, men derimot fem sitater fra norske bokbloggere. I alle disse fem tilfellene er bloggadressen gjengitt. Jeg vet med sikkerhet at minst en av disse bloggerne er medlem her på bokelskere.no.

"Blomstenes hemmelige språk" av Vanessa Diffenbaugh får mest fokus denne helgen. Om Victoria, som har tilbrakt barndommen et stort antall ulike fosterfamilier. Etterhvert viser det seg at hun er en person med helt spesielle evner...

"Les Miserables" (hørespillversjonen til Radioteateret) var min siste lydbokopplevelse. Godt fornøyd med den. Neste lydbøker blir "Seierherrene" av Roy Jacobsen og "Det vi kan stå for" av Geir Lippestad. Synes det er god avveksling fra papirboken, dessuten sparer man øynene litt ;-)

Ikke sint på boken i seg selv, men det har hendt flere ganger at jeg er blitt skuffet over/provosert av en forfatterens meninger/holdninger som er fremkommet, sentrale personer i den aktuelle boka, språket i boka og liknende. Det sistnevnte er noe jeg legger stor vekt på når jeg vurderer bøker. Og dersom den aktuelle boka jeg har lest har vært fra virkeligheten, har det hendt at realitetene som har blitt beskrevet har gjort meg opprørt/sjokkert. Men det har aldri hendt at jeg har slengt en bok i veggen eller på gulvet.

Har ikke lest boken, men jeg har arbeiderfaring med personer med Downs syndrom. De er mennesker med en lang rekke gode egenskaper, ikke minst er de inkluderende.

Jeg er vant til at man tidfester etterkrigslitteraturen til 1945-1965. Når det er sagt, er det jo slik at en periodeinndeling av litteraturhistorien alltid vil være litt vilkårlig, så det finnes på ingen måte en fasit.

Jeg leste den i 2011, og klarer ikke å glemme den. Kommer nok til å lese den om igjen en gang.

Dikt! Det er lite som er mer tilfredsstillende enn en virkelig god diktsamling. Denne prisen deles ut til «‹the best collection of new verse in English first published in the UK or the Republic of Ireland». Virker ikke det som et godt utgangspunkt om du trenger en poesi-injeksjon?

Trilogien avsluttes med en bok nr. 4. Den deler (etter min mening) problemet med sin forgjenger, med at den er i lengste laget i forhold til hvor mye historie det er å fortelle. Det blir litt for enkelt fortalt, litt for opplagt, litt for detaljert om ting som ikke klarer å holde på interessen min så lenge, selv om den iblant er både rørende og morsom.

Første bok i serien står fortsatt som en påle, og ingen av de tre påfølgende kan måle seg med den.

Dette er en veldig bra skrevet, veldig interessant bok om demokrati som garanterer mange aha-opplevelser. Alene kapittelet om gresk demokrati er det verdt. Unike detaljer om demokratiets historie. Anbefales sterkt.

For å bryte ut av et fengsel, må du først forstå at du er buret inne.

Ernest Hemingway

Never let your memories be greater than your dreams.

Doug Ivester

"Blomstenes hemmelige språk" av Vanessa Diffenbauch. Den har jeg også begynt å lese, og den er rett og slett vanskelig å legge fra seg.