Rolf, jeg har mange bøker i hyllene mine som jeg ikke har lest (ennå) ...så jeg er nok kvalifisert for et mistenkelig vitnesbyrd....;-)
På en av de gatene jeg senere skulle gjennomstreife på nattlige vandringer som ikke tok slutt, ble jeg, da tiden var moden og under merkverdige omstendigheter, overrasket av kjønnsdriftens oppvåkning.
Det er fint å være for seg sjøl innimellom, ikke avhengig av annet enn penger og rutetider og trafikkregler.
Eg pleier vanlegvis å legga vekk bøker der verken stil eller øvrig innhald greier å vekka mi interesse. Men i håp om ei openberring tvang eg meg sjølv gjennom denne første delen av verket. Problemet med boka er at ho, slik eg forstår det på føreordet, er meint framstilla meiningane til ein karikatur, altså denne Estetikaren A (kanskje ein versjon av Kierkegaard sjølv), og at kunnskapen om dette set innhaldet i tekstane i andre rekke for lesaren. Det vil seia at når ein les er det vanskeleg å ta tekstane på alvor, sidan ein ventar seg at desse i del to (som eg enno ikkje har lese) liksom skal setjast på plass av Etikaren B. Dette gjer at eg heile tida les tekstane på eit slags overordna nivå, vel medviten om forfattarens intensjonar, samtidas mottaking og forfattarens vidare behandling av temaet, for ikkje å snakka om desse figurane A og B sine roller, og dermed ikkje klarar å interessera meg for stoffet tekstane behandlar. Dette stoffet er for øvrig også stort sett framstilt i ein stil som er overlessa, langtekkeleg og i ein syntaks som til dels grensar mot det uleselege. Greit nok om ein likar denslags, men eg synest livet er for kort.
De gammeldagse piker
de hadde ikke ben.
De hadde bare kjoleskjørt
og elsket bare en.
De gammeldagse piker
de var saa fuld av blu.
De var forkuet, stakkars smaa
ler unge piker nu.
De gammeldagse piker
de kom som hvite lam
til den som hadde kaaret dem
og ga sin dyd til ham.
De gammeldagse piker
de tænkte vel som saa,
at naar jeg bare har en dyd,
kan bare en den faa.
Nu tænker mangen brudelil:
Hvor skal jeg faa den fra, -
hos ham jeg sidst ga dyden til
er ingen dyd at ta.
Forfatter: Gunnar Reiss-Andersen
Utgitt: Publisert: Kongesønnens bryllup: digte, Gyldendal, 1926
[..] hun er blit igjen i det fremmede og utenlandske
[...] hans kapacitet holdt hele tiden skridt med hans kuriøsitet [...]Uthevet tekst
Hans frue var alle steder fra, fra Holland eller Holsten, kanske fra Skåne, kanske fra et æventyr
Du kan ikke hindre verden i å forandre seg, men du kan påvirke hvilken retning du beveger deg i med hvordan du opptrer.
Vi blir det vi dveler med.
Føler meg mer fri og ledig om dagen, halvt tilfreds, er mer til nytte på kontoret, mulighet til å snakke med mennesker. - Nå store smerter i knærne.
Beklager jeg opprettet nettopp en Mammut tråd. Var ikke oppmerksom nok på at en tråd med samme tittel var allerede laget. Vel jeg klarte ikke å la være og endte opp med:
Moren, En av oss, Skriv godt, Grønt (mat), Vår utrolige hjerne
Utenom kjøpte jeg brød-bok av Zoë François etter å sett hennes "klasse" på www.Craftsy.com. Guri malla så enkelt kan det gjøres!
Obs takk, jeg så ingen andre da jeg opprettet tråden nettopp.
Noen som hevet seg på bestilling av Mammut bøker? Klarte ikke å la være og endte opp med:
Moren, En av oss, Skriv godt, Grønt (mat), Vår utrolige hjerne
Utenom kjøpte jeg brød-bok av Zoë François etter å sett hennes "klasse" på Craftsy.com. Guri malla så enkelt kan det gjøres!
Dette var mitt første møte med forfatteren. Jeg forstår godt de som ga ham prisen, selv etter å ha lest bare denne. Det er et språk og en tone som har en forunderlig virkning. På en måte veldig upretensiøst, men både det som sies, og ikke mindre det som ikke sies, skaper stemninger, følelser og ettertanke som gjør lesingen til en stor opplevelse. Jeg gikk inn og så på hans Nobelforelesning og siterer derfra:
. Mellan romanen och läsaren inträder ett fenomen som kan liknas vid framkallningen av ett fotografi, så som det gick till före digitaliseringens era. Under kopieringen i mörkrummet framträdde bilden gradvis. Under läsningen av en roman äger samma kemiska process rum. För att detta samförstånd mellan romanförfattaren och läsaren ska uppstå får författaren aldrig forcera sin läsare – lika lite som sångaren får forcera sin röst – utan bör dra honom med sig omärkligt och ge honom så mycket utrymme att boken gradvis tränger in i honom, och detta genom en konstnärlig metod som liknar akupunktur – det gäller bara att sticka nålen på det rätta stället för att flödet ska fortplanta sig i nervsystemet
Har du PayPal så er det bare rett fram. Ellers vil jeg tro at du må betale med kort.
Jeg er som en åpen bok
for deg
og du er verdens vakreste
dyslektiker
Det kribler i hvert komma
når du fomler deg frem
mellom linjene
Forfatter: Trygve Skaug
Utgitt: Fra: 11 millioner bugg, Fashion Moves Literature 2013
Hun sitter for trettende året ute på det gule jordet, rett ved elva.
Den samme grønne lenestolen.
De samme brillene.
Teller de høyeste skyene som skal videre ut i verden.
Finnes det lave skyer på andre planeter?
Har vi de gudene vi fortjener?
Et par søvnløse netter til nå, det er det hele.
Forfatter: Tom Stalsberg
Utgitt: All right, himmelen, Aschehoug forlag 2014
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
Må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
Forfatter: Halldis Moren Vesaas
Utgitt: Tung tids tale : dikt. Aschehoug 1945