Death doesn't exist. It never did, it never will. But we've drawn so many pictures of it, so many years, trying to pin it down, comprehend it, we've got to thinking of it as an entity, strangely alive and greedy. All it is, however, is a stopped watch, a loss, an end, a darkness. Nothing.
Jeg er ferdig med semesterets siste eksamen, og kan endelig lese ting som frister i stedet for å repetere pensum.
Denne helgen tror jeg derfor at jeg skal fullføre Ray Bradburys mørke og poetiske Something Wicked This Way Comes, før jeg tar fatt på The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers.
På nattbordet ligger i tillegg Wise Blood av Flannery O'Connor og Other Voices, Other Rooms av Truman Capote.
"Is there anything," said Will, "doesn't make you sad?"
"One thing. Death."
"Boy!" Will started. "I should think that would!"
"No," said the man with the voice to match his hair. "Death makes everything else sad. But death itself only scares. If there wasn't death, all the other things wouldn't get tainted."
Sometimes the man who looks happiest in town, with the biggest smile, is the one carrying the biggest load of sin. There are smiles and smiles; learn to tell the dark variety from the light. The seal-barker, the laugh-shouter, half the time he's covering up. He's had his fun and he's guilty. And men do love sin, Will, oh how they love it, never doubt, in all shapes, sizes, colors, and smells. Times come when troughs, not tables, suit our appetites. Hear a man too loudly praising others, and look to wonder if he didn't just get up from the sty. On the other hand, that unhappy, pale, put-upon man walking by, who looks all guilt and sin, why, often that's your good man with a capital G, Will. For being good is a fearful occupation; men strain at it and sometimes break in two. I've known a few. You work twice as hard to be a farmer as to be his hog.
Death has his favorites, like anyone. Those who are beloved of Death will not die.
1902 Når livskvelden kjem - Forteljing
1903 Bjarne - Et billede fra en fjellbygd
1905 Vaarsus - Fortælling
1905 Moseflyer - Skitser og sagn fra Dovrefjeld
1906 Hauk Uglevatn - Fortælling fra Dovrefjeld
1907 Svarte Fjelde - Fortælling
1908 Mineskud
1908 Ved den evige sne - Fortælling I
1909 Fakkelbrand
1909 Urtidsnat
1910 Vargfjeldet - Smaa fortællinger
1910 Nord i haugene - Eventyr
1911 Fimbulvinter
1912 En finnejentes kjærlighetshistorie
1912 Jutul-historier - Fortalt av ''n Soplim-Tosten sjøl
1913 Eli Sjursdotter
1913 Eventyr. Nord i Haugene og Jutulhistorier
1914 Simen Mustrøen. Karikaturkomedie
1914 Av Jarleæt
1915 Lisbet paa Jarnfjeld
1916 Eventyrfjeld. Historier for barn
1916 Helleristninger. Historier fra fjeldet og jagten
1917 Brændoffer
1918 Rott jer sammen
1918 Sol. En historie fra 1600 tallet
1919 Barkebrødstider - Nye fortællinger
1919 Vidden - Fortællinger
1919 Bjørneskytteren
1920 Bør Børson - Olderdalens største sønn
1920 Byd lykken haanden eller da Johannes Mo løste rebusen
1920 Bør Børson jr.
1921 Naglerne. Eller jernet fra Norden og andre fortellinger
1923 Den fjerde nattevakt
1924 I Nordenvindens land
1925 Vers fra Rugelsjøen
1926 Anders Reitan. Liv og virke 1826-1926
1927 Den nye Bør Børson jr.
1927 Christianus Sextus. De første geseller
1931 Christianus Sextus. I hammerens tegn
1935 Christianus Sextus. Tårnvekteren
1928 Det høie fjeld
1928 Solfrid i Bjørnstu og de syv svende
1929 I forbifarten
1933 Der stenene taler
1936 I vakttårnet
1940 Nattens Brød. An-Magritt
1946 Nattens Brød. Plogjernet
1952 Nattens Brød. Johannes
1959 Nattens Brød. Kjærlighets veier
1944 Runer på fjellveggen. Sagn og fortellinger
1948 I lyset fra min bergmannslampe
1963 Jeg så dem --
1964 Vers fra Rugelsjøen og andre dikt
Utgitt etter hans død:
1987 Mod lys og grav
1989 Troll
1992 Simen Mustrøen og andre fortellinger
1999 Fortellinger i utvalg
Dette er Falkbergets bibliografi, i følge Falkberget-ringen. Jeg har markert de bøkene du har. Fortellinger har jeg ikke markert, da ingen av de opplistede verkene har denne tittelen. Men det dreier seg vel kanskje om en utgave av Fortellinger i utvalg.
Den skyldige part, som langt fra skal få øse ut om sine misgjerninger, og derved gjøre den uskyldige vondt, bør leve med vissheten om hva han har gjort.
The way you slam your body into mine reminds me
I'm alive, but monsters are always hungry, darling,
and they're only a few steps behind you, finding
the flaw, the poor weld, the place were we weren't
stitched up quite right, the place they could almost
slip right through if the skin wasn't trying to
keep them out, to keep them here, on the other side
of the theater where the curtain keeps rising.
"Why?" said the man. "Why the Egyptian, Arabic, Abyssinian, Choctaw? Well, what tongue does the wind talk? What nationality is a storm? What country do rains come from? What color is lightning? Where does thunder go when it dies?"
First of all, it was October, a rare month for boys. Not that all months aren't rare. But there be bad and good, as the pirates say. Take September, a bad month: school begins. Consider August, a good month: school hasn't begun yet. July, well, July's really fine: there's no chance in the world for school. June, no doubting it, June's best of all, for the school doors spring wide and September's a billions years away.
Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury.
Kanskje Rebecca av Daphne du Maurier?
Edit: We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson kan muligens også passe.
«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.
Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg
Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.
Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995
Rolf Ingemundsen, jeg slutter meg til flere andre bokelskere, og sier at det vil oppstå et tomrom her inne, dersom du velger å forlate oss. Nå ser jeg heldigvis lenger nede i tråden at du kommer til å bruke sommerferien til å tenke deg om. Det er et fornuftig valg. Selv har jeg har jeg stor glede av din tilstedeværelse her inne, du har helt frem til dette tidspunkt vært et engasjert medlem. Derfor vil det glede meg betydelig om du velger å likevel bli med videre :-)
Jeg hadde kanskje lagt til enda mer av Anne Carson, i alle fall Red Doc>, som jo henger sammen med Autobiography of Red. Siden Sapfo har fått plass, hadde jeg vel også inkludert If Not, Winter.
Remember her hair in the morning before it was pinned, black, rampant, savage with loveliness. As if she slept in perpetual storm.
"Have a drink!?"
"I don't need it," said Halloway. "But someone inside me does."
"Who?"
The boy I once was, thought Halloway, who runs like the leaves down the sidewalk autumn nights.
Like all boys, they never walked anywhere, but named a goal and lit for it, scissors and elbows. Nobody won. Nobody wanted to win. It was in their friendship they just wanted to run forever, shadow and shadow. Their hands slapped library door handles together, their chests broke track tapes together, their tennis shoes beat parallel pony tracks over lawns, trimmed bushes, squirreled trees, no one losing, both winning, thus saving their friendship for other times of loss.
People love to hate themselves, avoiding the
necessary recalibrations. Shame comes from vanity.
Shame means you're guilty, like the rest of us,
but you think you're better than we are. Maybe you
are.
To hide somewhere is not surrender,
it is trickery.
What is alive and what isn't and what should we do
about it? Theories: about the nature of the thing. And
of the soul. Because people die. The fear: that nothing
survives. The greater fear: that something does.
The night sky is vast and wide.