Ja, du har selvsagt rett i at det hadde vært nok å skrive "frihet fra religionstvang", særlig da den religionstvangen som mange barn blir utsatt for fra sine omgivelser, ofte allerede fra den dagen de blir født.
Mange mennesker som vokser opp med slik religionstvang, vokser opp med frykt. For i religioner og sekter handler det ofte om å skremme (og true) de troende med hva som kan skje med dem om de ikke underkaster seg de religiøse lovene og reglene fullt ut, uten å få lov til å stille noen kritiske spørsmål til dem.
Dette kan skape vonde traumer for resten av livet til mange av de som blir utsatt for det.
Det viktigste med religionsfriheten for meg personlig er nettopp friheten fra religion.
Det var derfor jeg formulerte meg på den måten.
- Og jeg vet at selv om Vebjørn Selbekk er en kristen mann, forøvrig en meget sympatisk, hyggelig og tolerant kristen mann,
så mener han at ethvert selvstendig tenkende menneske skal selv ha rett til å velge sin vei i livet, om man vil tro på en eller flere guder eller ikke tro på gud(er) i det hele tatt.
For ham er også ytringsfriheten viktigst, noe han poengterer i boka si.
Dine klipp-og-lim-svar imponerer ikke mye, Julie Stenseth.
Uten ytringsfriheten vår, som er vår aller viktigste frihet, den alle våre andre friheter bygger på, så har vi ikke lenger noen frihet.
Skal vi i Europa kneble alle ikkemuslimers stemmer for at "fredens religion" ikke skal kritiseres, på grunn av faren for nye opprør, terroraksjoner, overfall, drapstrusler og dødelige fatwaer mot enkeltmennesker?
Slik som blant annet Salman Rushdie og hans bok Sataniske vers ble utsatt for, og som William Nygaard ble utsatt for da han ga ut Sataniske vers på norsk, da han ble beskutt utenfor huset sitt 11.oktober for 25 år siden?
Vi må kjempe for å beholde ytringsfriheten. Hvis det blir slik at alt annet kan diskuteres og kritiseres og plukkes fra hverandre, unntatt islam, - da har vi ikke lenger demokrati eller ytringsfrihet - men et diktatur.
Mener du virkelig at den "religiøse freden" i Europa skal opprettholdes ved å innskrenke ikkemuslimers og eksmuslimers ytringsfrihet?
Hvor går vi da?
Toppstyrt islamfrykt preger mange land i dag.
Er du klar over hvor mange islamske stater som har dødsstraff for blasfemiske utalelser?
I islamske stater har folket ikke tankefrihet eller ytringsfrihet.
Hele 13 land i verden i dag har dødsstraff for blasfemi og kritikk av "profeten".
Derfor trenger vi mye mer islamkritikk, slik at religionsideologien islam kan settes på plass i dagens virkelighet, akkurat som vi i mange generasjoner kritiserte kristendommen, til kristendommen måtte reformere seg og tilpasse seg samfunn og menneskeskapte lover og regler.
Ytringsfriheten og frihet fra religion er noen av de viktigste frihetene vi har i vår tid. Mister vi de frihetene, da er vi virkelig ille ute ...
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Vebjørn Selbekk skriver:
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Misforståelser om blasfemi
Amerikanerne stolte på oss fordi vi ikke hadde noen grunn til å være lojale mot noen de regnet som fiender, og mange av våre menn ble tolker eller fikk seg jobb i den irakiske eller den amerikanske hæren.
Kurderne tok gjestfritt imot de amerikanske soldatene og hjalp dem med å komme inn i Irak, og de var ekstatiske over tanken på at Saddam skulle bli avsatt. Diktatoren hadde forfulgt kurderne i mange tiår, og på slutten av 1980-årene hadde flyvåpenet hans forsøkt å utrydde dem med kjemiske våpen i det han kalte Anfal-kampanjen.
Jeg mener fortsatt at det å bli tvunget til å flykte hjemmefra på grunn av frykt er en av de verste formene for urettferdighet et menneske kan oppleve. Alt du er glad i, blir tatt bort fra deg, du risikerer livet for å bo et sted som ikke betyr noe som helst for deg, og der ingen egentlig ønsker at du skal være, siden du kommer fra et land som nå er kjent for krig og terrorisme. Så resten av livet lengter du tilbake til det du reiste fra, samtidig som du ber om at du ikke skal bli deportert.
Jesidienes nyttår er i april, nettopp idet åsene i det nordlige Irak dekkes av et lysegrønt teppe og den skarpe kulden avtar og blir behagelig og kjølig, men før sommerheten overrasker deg som en buss som kommer i full fart bakfra. April er måneden der vi begynner å tenke på en stor, lønnsom avling, og leder inn i måneder der vi kan være ute hele tiden, sove på hustakene, slippe ut av de kalde, overfylte husene våre. Jesidiene er knyttet til naturen. Den gir oss mat og ly, og når vi dør, blir kroppen vår til jord. Dette blir vi minnet på under nyttårsfeiringen.
Alle kvinner i Irak måtte kjempe for alt mulig, uavhengig av hvilken religion de hadde. Mulighet til å bli valgt inn i parlamentet, mulighet til å bestemme over egen kropp, mulighet til å ta en stilling ved universiteter - alt dette var et resultat av lange kamper. Menn satt gladelig med makten, så sterke kvinner måtte ta makten fra dem. Selv det at Adkee hadde insistert på å kjøre traktoren vår, var en måte å utfordre mennene på og uttrykke at vi var like.
Jeg fant fort ut at historien min, som jeg fortsatt tenkte på som en personlig tragedie, kunne bli et politisk instrument for andre, spesielt et sted som Irak. Jeg var nødt til å være forsiktig med hva jeg sa, for ord betyr forskjellige ting for forskjellige personer, og din egen historie kan fort bli et våpen som rettes mot deg.
Jeg klarte ikke å se dem som mennesker. Akkurat som geværene de bar og stridsvognene de kjørte, var også mennene bare våpen for meg, og de var rettet mot landsbyen min.
Venstresiden hadde alltid hatt denne evnen til å få folk til å finne seg i usosiale reformer som ville ha blitt bestemt avvist, om de hadde kommet fra høyre; men det samme gjaldt i enda større grad det muslimske partiet, så det ut til.
Et par er en verden, en autonom og lukket verden som forflytter seg inne i en større verden, uten virkelig å råkes av den; som enslig hadde jeg svake punkter gjennom hele meg, og jeg trengte å manne meg opp litt for å kunne stikke informasjonsbrosjyren i en jakkelomme og gå ut og se på landsbyen.
Ja, behandlingen er ofte altfor tøff for kroppen. I noen tilfeller, der kreften er kommet for langt med spredning, setter jeg spørsmålstegn ved om cellegiftbehandling i det hele tatt bør settes i gang, slik det var tilfellet med Steinar Lem.
Han ble så fryktelig dårlig av behandlingen han fikk.
Det er godt noen "sprekker" de boblene iblant, så de folkene får den straffen de skal ha. Jeg blir kald inni meg, når jeg leser bøker som handler om krenkede barn.
Det finnes så mange kurer mot kreft at det er helt ubegripelig at det fremdeles finnes mennesker som dør av en sykdom som såpass enkelt kan kureres med aprikoskjerner, noen teskjeer karbamid og en positiv holdning - samt selvfølgelig, en diett bestående av hvetegress og bær. Jeg vet ikke hvor mange tilbud vi har fått.
Følelser er ubegripelig primitive. Oppstått en gang lenge før Sokrates og Alice Miller og Bill Gates lærte oss å bli sofistikerte og reflekterte, produsert et sted bakerst i hjernen hvor forskjellene mellom mennesker og dyr er minimale - for å sikre at vi beskytter oss selv og våre nærmeste fra alt ondt og trives godt nok til å formere oss, begge deler i høyere tempo enn vi blir utryddet.
Greit driv og spennende nok, men jeg ble ikke helt overbevist av den litt overnaturlige vinklingen.
I dag har Nadia Murad fått fredsprisen, sammen med Denis Mukwege.
Dette er en beslutning det står respekt av.
Nadia har vært igjennom umenneskelige opplevelser som sexslave for IS.
Denis Mukwege er lege og lapper sammen ødelagte kvinner, som er blitt voldtatt i et av verdens mest voldelige land: Kongo.
Nå skal jeg endelig lese boka til Nadia Murad, som har stått i bokhylla mi ei stund.
Få ting gjør meg mer opprørt enn mennesker som synes andres få år på jorden er lite verdt når de selv mener de skal tilbringe hele evigheten i lykke.
Holmenkollbakken lignet en overdimensjonert sko med stiletthæl, gjenglemt i skogen.