Bokelskere.no

Nick Hornby vet å skrive, det er lett og han leker seg gjennom den egentlig litt klassisk oppbygde historien. Igjen er mennene taperne, og kvinnen den sterke. Eller, kanskje ikke sterk, men Annie kommer utrolig mye bedre ut av historien enn Duncan. Begge er litt bleike, men det er jo engelskmenn, og ingen av dem blir jeg særlig imponert over. Bokas kuleste karakter er definitivt Tucker Crowe som virkelig har rotet det til for seg i løpet av de 22 årene han har vært borte fra rampelyset. Av en eller annen grunn minner karakteren meg om rollefiguren til Bill Nighy i Love Actually. Det er her den morsomste delen av historien ligger, og det er bra det rykker til litt, for boka tenderer av og til mot å være litt trått.

Jeg likte boka, god underholdning, litt vel mye musikknerdsnakk, men absolutt verdt lesinga. God bok!

Det er en mesterlig liten bok, ganske finurlig, temmelig svart, en historie med en psykologisk nerve som i bunn og grunn handler om ensomhet, seksualitet og moral.

Boka utkom i 1905, og skapte furore. Den var uhørt provoserende for sin samtid. Både tema og det faktum at doktoren og presten framstilles helt annerledes enn det som var vanlig, kan ha bidratt til dette. Mest tror jeg likevel provokasjonen skyldes Fru Gregorius, Helga, som framstilles som en selvstendig kvinne som bestemmer over sin egen seksualitet. Det kan ha vært drøy kost for både doktorer og prester, vil jeg tro.

Naveen gaper høyt, og jeg er litt usikker på om det er lurt å gape så høyt og debutere med et såpass ambisiøst prosjekt. Men – men; det skal sies – Mala Naveen kan skrive. Hun kan skape. Hun kan blåse liv i en haug med karakterer som alle løper rundt for å finne seg selv i en kaotisk verden. Derfor blir jeg allerede nå utålmodig på neste bok av Naveen – når hun får strammet seg inn og funnet en sterkere nerve i pennen sin. For det blir litt preikete, det blir litt klumsete i oppbygningen av historien – det er flere steder hun kunne tatt skikkelig balletak på leseren (ehm…), men så glipper det – hun har ikke kraft nok…enda!

Språket kunne med hell vært strammet inn. Ikke fordi frodig ikke er bra, men fordi denne forfatteren er best når hun er nøktern, og fordi at frodig gjør at min opplevelse av boka hele tiden bremses – når jeg burde være sammen med familien Mehta, når jeg ønsker å være sammen med familien Mehta, så forhindres jeg av for mange ord.

Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.

Det hørtes spennende ut!

Ligger artikkelen ute på nettet?

Bokelskere.no var invitert til ebok-konferanse i Drammen i forrige uke, og jeg holdt en 20 minutter lang presentasjon av dette nettstedet.

Konferansen hadde mange bra innslag og var svært godt gjennomført av arrangørene.

Jeg fikk treffe en rekke flotte mennesker fra bibliotekene, kulturrådet og forlag.

Jeg traff Bjarne Buset, informasjonsdirektør i Gyldendal som sa: "Jeg elsker bokelskere.no!".

Jeg fikk også møte William Nygaard, som kom bort til meg etter presentasjonen min. Han var svært positiv til bokelskere.no, og var veldig interessert i å høre mer om nettstedet.

Alt i alt en super opplevelse. Takk til alle her som har ønsket lykke til! :-)

Takk skal du ha!

Jeg håper også at det vervet noen nye medlemmer :-) Det er også kjekt å få presentert dette for dem som jobber med bokformidling.

Takk for dette, Tao!

Jeg var svært nervøs under presentasjonen, men kom meg i alle fall gjennom teksten jeg hadde forberedt :-)

Jeg traff mange fra bibliotekene, og har fått flere henvendelser om samarbeidsformer.

Takk for fin støtte, Karin! :-)

Ypperlig! Takker for lenken :-)

Skal du også innom til Drammen?

Jeg har blitt invitert til å fortelle om bokelskere.no på konferansen "Fra trykt til utrygt" i regi av Kulturrådet.

For dem som vil kikke på at en smånervøs programmerer presenterer dette nettstedet, skal det etter det jeg forstår strømmes live på nettet. (Min presentasjon blir fredag klokka 11:45).

URL for dette er imidlertid ikke fastsatt ennå. (Hvis noen har den, post i denne tråden)

Hvis du er en bokelsker og også skal på denne konferansen, så kanskje vi treffes! :-)

Ønsket er notert!

I øyeblikket har vi ikke en slik visning, men jeg skriver ned ønsket!

Interessant. Denne kunne eg tenkje meg å slå klørne i før eksamen. Fann den diverre ikkje på veven.. Mon tru om biblioteket kan skaffe den.

Dette er helt riktig, ofte er det et avvik mellom det tallet som står oppført som "leser" og "ønsker seg" og portrettlista som dukker opp når du klikker på tallene.

Den rent tekniske grunnen til dette er at vi kun tar med dem som har markert som "leser" og "ønsker seg" de siste tredve dager når vi regner ut hvor mange det dreier seg om.

Når man klikker på tallene, derimot, tar vi også med dem som har markert som "leser" og "ønsker seg" for mer enn 30 dager siden.

Bakgrunnen for at det ble gjort slik var at vi ville ha en viss bevegelse i listene over "leser" og "ønsker seg".

Hvis noen har markert at de leser en bok for to måneder siden, er vel dette ofte fordi de har begynt å lese noe annet, eller at de ikke har endret boka til "har lest".

Derfor valgte vi å fjerne eldre "tilstander" fra bøkene når vi skulle lage disse listene.

Når man klikker på lista over hvilke bokelskere som "leser" og "ønsker seg" følte vi allikevel det var mest riktig å liste opp alle, selv om det er et avvik mellom antallet på de to.

Eg og har notert meg at Paasilinna fungerer godt på svensk. Sjølv har eg ikkje lese bøkene på svensk, men har høyrt dei på svensk lydbok. Det svenske språket synes eg er med på å gjere bøkene litt "eksotiske" og alle dei "framande" namna, vert mindre "framande" når ein høyrer dei på svensk, som i seg sjølv er ganske "framandt".

Ein kan vel også tenkje seg at omsettingane er bedre på svensk, og vi nordmenn har det vel lettare med å tråkke nedpå ei dårleg, norsk omsetting, enn ei svensk omsetting.

Eg er veldig enig med deg i denne vurderinga. Sjølv om det er fleire episoder som kunne vorte morosame vert det aldri noko meir enn eit "he" der det burde ha vore "he he"..

Rytkonen sin demens er meir eit irritasjonsmoment enn noko å more seg over, og Seppo Sorjonen som er ein under gjennomsnittleg smart lykkejeger, kjenner vi igjen frå fleire av dei andre bøkene til Paasilinna. Karaktertypen er kanskje litt oppbrukt.

Når dette er sagt synes eg at boka tok seg litt opp på slutten. Episoden på gården, og villmarksturen med oksejakt og dei franske damene, synes eg var ganske så hysterisk. Men alt i alt ikkje det heilt store.

Eg synes likevel at denne var betre enn Kollektivt Selvmord, men eg trenger nok ein lang Paasilinna pause om eg skal klare å setje pris på bøkene hans igjen.

Det tok mest tid med kalkulatoren for å regne ut hvor mange portrettbilder man kan ha i bredden på sida (950 piksler), hvor store de kan være og med hvilket mellomrom de skal ha for at de skal komme pent helt ut til kanten.

antall_bilder = x
bredde = y
margin høyre side = z

(x*y)+((x-1)*z)=950

Svaret ble 16 bilder i bredden, 50 piksler bredde og med 10 pikslers mellomrom, altså (16*50)+((16-1)*10)=950 :-)