Bokelskere.no

Jeg leser videre. Jeg gir ikke opp. Det er noe ved den. Har imidlertid lest to andre og mye morsommere bøker i mellomtiden, så det tar sin tid. Jeg likte forresten Mrs. Dalloway, men den leste jeg sterkt inspirert av filmen The Hours. BOKA The Hours tok jeg aldri fatt på.

Jobber meg gjennom denne. Føles omtrent like gøy som å ta situps eller drikke tran.

Kan jo hende du synes noe annet enn meg. Det er det som er så fint med bøker - vi liker forskjellige ting!

For å få det til, må jeg spore opp en nettadresse der søkeparametere dukker opp i URL'en.

F.eks slik: http://www.google.com/#q=pixley+mapogo

Eller slik: http://80.239.107.245/mikromarc/wsHitList.Asp?sString=TI=pixley+mapogo

Hvis du kan finne en slik lenke som fører til Bjerkreim bibliotek, kan jeg legge det til!

Jeg er litt skeptisk til å øke denne grensen. I øyeblikket cacher vi ikke api-kall, så alle oppslag her går til databasen vår. Dermed er det fint om kallene er korte og kontante.

Hovedpersonen heter Drothe og byen vi er i heter Ildrecca. Det er en farlig by hvor bare de med list og et våkent øye overlever. Drothe har vært medlem av The Kin i mange år, en organisasjon for tyver – alt fra rennesteinsskurker til gentlemanstyver fra adelen. Vi finner flere Bosser og Drothe er en smarting som driver sitt eget spill. Helt til han mister fotfestet og blander seg inn i ting som er mye større enn han først antar. Drothe er en fin fyr, selv om han er på lovens feil side. Særlig i duett med bestekompisen Bronze Degan, skriver Hulick karakterene sine godt ut. En av styrkene er hvordan de ulike karakterene arbeider både mot og med hverandre, det er ikke den der «en for alle, alle for en» hvor man stiller opp for den andre uansett – dette er er mer troverdig egentlig – hva koster det å stå opp for det man tror på – selv når det går ut over ens nærmeste relasjoner. Det gnisser mellom personene, og det liker jeg. Verden er godt konsturert, både byen, historikken (som Hulick ikke drukner oss i, takk takk) og ikke minst organiseringen – både av The Kin, men også den vel så interessante Degan ordenen – en slags miks mellom riddere og handelsfolk.

Jeg har skrevet mer på: http://knirk.no/2012/04/among-thieves-douglas-hulick/

Min fine testliste

Lund folkebibliotek er nå lagt til!

Bjerkreim folkebibliotek klarer jeg ikke legge til. Etter det jeg kan finne ut tar de kun imot såkalte POST-parametere, og det bruker vi ikke i bibliotekskoblingene.

Jeg støtter dere der, Dråper i havet var en artig bok, Men For hva det er verdt ga jeg opp, hovedpersonen var rett og slett irriterende og handlingen kjedelig.

Kanskje - hvilket er det? :-)

Takk skal du ha!

Som sist liker jeg veldig godt det lokale grepet Hanssen gjør i bøkene sine. Han klarer å gjøre Lommedalen til et eget miljø og gi folka tilknytning til stedet. Det blir litt «landsbyliv» over stemningen og det liker jeg. Hovedpersonene i historien er sympatiske på en behagelig måte, uten å bli platte av den grunn. Hanssen går håndverksmessig til verk når han konstruerer plottet og karakterene sine. Han klarer å begrense seg, og å avslutte historien uten at den blir for lang. Det står det respekt av.

Jeg likte nok likevel denne boka dårligere enn den forrige. Jeg synes den dramatisk er flat, særlig i andre del. Jeg synes ikke han klarer å bygge opp tilstrekkelig spenning, og jeg blir ikke overrasket underveis. Løsningen er på en måte for selvfølgelig, og slutten blir nesten litt komisk. Det ligger ikke nok spenning mellom linjene, det gjelder også den lille bihistorien om Bredes bror. Kanskje forfatteren burde studere mer dramaturgi, lese mer McKee, og få spenningsoppbygging inn i ryggraden i enda større grad?

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/03/nattegjest-kurt-hanssen/

Å, denne boka likte jeg veldig godt. Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/09/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Ååå, denne husker jeg så godt fra min egen barndom! Jeg har den stående i hylla enda. Mimre mimre.

Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/

Bra omtale! Måtte bare kommentere det du skriver om å personifisere Døden. Det er jo veldig vanlig å gjøre. I eventyr, myter, sagn, legender - han dukker alltid opp. Ikke for det - du kan jo synes det er rart for det. :o)

Jepp! Dette er en fantastisk bok! Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/litteraer-salong-brit-bildoen/

Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.

Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.

Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/

Nå er denne feilen fikset!

Til info: Det går i øyeblikket ikke an å laste opp profilbilder.