Bokelskere.no

Leselysten har vært noe laber i år, men tok seg opp igjen denne måneden.
Bok nr. 14 i år var The Tattooed Girl av Joyce Carol Oates.

Dette er den første "thriller-romanen" skrevet av en kvinnelig forfatter jeg har lest.

De eneste andre bøkene jeg har lest i løpet av de 10 siste årene som er skrevet av kvinnelige forfattere er forøvrig:
Gutten som ingen kunne lure av H. J. Kaeser (1950)
Pablo av Christine von Hagen (1952)
To Kill a Mockingbird av Harper Lee (1960, min bok var fra 2010)

Jeg ble litt tatt på sengen av å innse at jeg nærmest utelukkende har lest lengre verk skrevet av mannlige forfattere. I mitt liv har jeg også nærmest utelukkende lest bøker på engelsk, hvor unntakene er oversatte barne- og ungdomsbøker som jeg også leser i voksen alder. Bøkene jeg leser generelt er skrevet på originalspråket, hvor det største unntaket er Stefan Zweig hvor oversetterne også har vært menn. Jeg vil understreke at det ikke er noen bevisst underliggende sjåvinistisk holdning til fordel menn i lesevanene mine, og at det er en tilfeldighet at jeg har vært såpass i skyggen så langt. Uansett tilfelle, fikk jeg nå lest The Tattooed Girl den forrige dagen.

Jeg bor i utlandet og handler bruktbøker på nettet. Mens jeg så gjennom inventaret til en selger, valgte jeg å legge til denne boken i handlekurven. Jeg har nylig fått dilla på tatoveringer og har to stykk selv. Historien om den tatoverte jenta virket interessant ved første øyekast.

Boken er på litt over 300 sider og ble lest på en dag.

Den er delt inn i fire hoveddeler: The Tattooed Girl, The Assistant, The Nemesis og The Shadows.

Enkelt og greit inneholder hver hoveddel en historieutvikling som er relevant til titlene.

I begynnelsen dukker denne tatoverte jenta opp ruslende i et rikt strøk i USA og lokalbebyggerne legger raskt merke til at hun ikke hører hjemme her. Hun har en ansiktstatovering av en møll på venstre kinn som gjør at hun skiller seg ut, samt de loffete klærne hennes. En kelner på en café er rask med å utnytte situasjonen og tilbyr henne et sted å sove, som viser seg å ha dyr betaling i form av fysisk misbruk, inkludert å tvinge henne til prostitusjon.

I tillegg til jenta, som oppgir at hun heter Alma, er den andre hovedkarakteren i boken en forfatter ved navn Joshua.

Joshua utvikler sakte men sikkert en nervesykdom, som får han til å trenge en assistent til alt arbeidet han har som han aldri ser ut til å få ferdigstilt. Etter litt om og men, kommer han over Alma som på det tidspunktet hadde tatt seg en jobb i en bokhandel. Han tilbyr henne jobben som assistenten hans og hun flytter etterhvert inn i den store villaen han arvet etter bestefaren sin.

Utover i boken, i hoveddelen The Nemesis, utvikler Alma et hat for Joshua. Forfatteren er nemlig mest berømt for å ha skrevet en fiksjonshistorie om livet i konsentrasjonsleirene i Tyskland, og påvirket av den dårlige gjengen som Alma henger med utenfor arbeidslivet, brygger hun nå et hat for jøder og spesielt for den nye sjefen sin, som hun også har inntrykk av er jøde.

I en litt vill personutvikling vil hun nå ta livet av sjefen sin. Hun forsøker i det små ved å helle knust glass i suppen hans, løsne på gelenderet på verandaen, og mikse pillene hans.

Etterhvert finner hun ut at han faktisk ikke er jøde i det hele tatt.

Nå begynner hun å få følelser for ham.
Hele boken er ikke noen særlig romantisk fortelling.
Den handler mer om to personer som trenger hverandre uten å ty til lidenskap eller mange ord.
Jeg mener at, bortsett fra den aller første hyringssamtalen etter treffet i bokhandelen, at den første samtalen dem i mellom hendte omtrent rundt side 250. Før dette hadde alle tanker foregått i hodet på hovedkarakterene, og det eneste ytret hadde vært ordrer og snurte svar fra assistenten.

Alma er der for Joshua mens sykdommen progresserer, og hun er der på sykehuset mens han undergår vellykket terapi.

De andre karakterene som det finnes kapitler om, er kelneren som utnytter Alma, samt storesøsteren til Joshua, Mary-Beth som ved 18-årsalderen skiftet navn til "Jet".

Strødd gjennom bøken finnes det referanser til Aeneid av Virgil, samt Odysseen av Homer.

I det hele tatt er Joshua en hard-hjertet mann uten sentimentale følelser for familien sin, uten nære venner, som er oppslukt av å irritere seg over berømmelsen sin, som han mener er unødvendig stor og at boken han skrev som yngre som gjorde ham berømt, bare er viss-vass.

Joshua har til tider nære relasjoner med en kvinne ved navn Sondra, som har en gutt på 11 år, men han ringer henne bare når han er ensom eller når han vil få egoet sitt validert.

Mot slutten av boken kommer det tydelig frem at Joshua og Alma setter stor pris på hverandre. Han gir henne et utsøkt smykke som tilhørte hans mor, mens hun har private tanker om at hun elsker ham og at hun ønsker at han skal elske henne.

Boken ender med en trist vending hvor Joshua får et hjerteinfarkt og dør.
Familien skylder på Alma, som arver stipend og rett til å bo i villaen i fem år.

Helt i slutten av boken dukker søsteren "Jet" opp uanmeldt i villaen (hun bryter seg inn) og knivstikker Alma 32 ganger.

Komposisjonskritikk:
Jeg liker ikke når særegne eller sjeldent brukte ord blir brukt hyppig på rad ved beskrivelse av urelaterte situasjoner. Si for eksempel ordet "skarlagensrød", hvis dette ordet først skulle bli brukt til å beskrive veggmaling, for deretter 500 ord senere bli brukt til å beskrive fargen på noens veske. Jeg biter meg merke i hvor mange ganger uvanlige ord blir brukt gjennom en bok, og Oates virket til å være glad i å overbruke de store ordene hun likte. Nå skal det jo skyldes på forlaget og redaktørens valg av korrekturleser, men engelsken hennes er ikke 100 % og merkelige setningsoppbygninger er å finne gjennom boken. Det blir litt kjedelig når flyten forsvinner fordi setningene er rare. Det er også en del repetitivt i boken, hvor det føles ut som hun prøver å fortelle noe for første gang, selv om hun allerede har beskrevet situasjonen 1 eller til og med 2 ganger tidligere i boken.

Karakterutvikling:
Jeg synes karakterene hennes er stabile (selv storesøsteren, som ble beskrevet som trøblete, borderline, bipolar og paranoid schizofren) i trekkene sine. Jeg stusser bare litt over hvordan Alma, som hele livet hadde opplevd misbruk og utnyttelse av menn, som det virket som bare ville finne en mening med livet som hun virket til å ha brukt opp til ingen nytte så langt, gikk fra å være takknemlig for jobben som assistent til å ville drepe sjefen sin. Bortsett fra de hatefulle tankene om Joshua, var det ingenting ved Alma som oset ondskap eller vondskap. Hun var en jente som hadde lært at det beste var å gjøre alle andre til lags. Slik at de ikke tok ut sinnet, frustrasjonen eller skuffelsen sin på henne. For å få det til å stemme, prøver jeg å tenke på Alma (som var 27 år) som en tenåring som mistet sin egen utvikling da hun i 13-årsalderen skeiet ut med narkotika, gutter, eldre menn og ble avskydd av egen familie. Som 27-åring var hun vel stadig som en tenåring, fanget i en periode av livet hvor få tenker på konsekvenser av handlinger eller helt ville tanker. Jeg velger å tenke at dette kan være tilfelle, at narkotika og kontinuerlig tilstedeværelse av personer rundt henne holdt henne "fanget" i den utbrytende fasen hennes, og at hun aldri fikk sjansen til å utvikle seg, studere, kjenne på konsekvenser av handlingene sine i form av å bli respektert eller være den som sårer andre på grunnlag av at de faktisk bryr seg mye om henne.

Alt i alt likte jeg statiskheten Oates hadde i oppførselen til karakterene sine. Hysteriske scenarioer oppstår derimot noen ganger sporadisk i livene til personer med enormt press eller traumer.

Som konklusjon vil jeg si at boken var mildt underholdende og at jeg gjerne griper en annen bok fra henne en gang i fremtiden, da kanskje fra et annet forlag eller en annen årsperiode.

Terningkast: 3.

Korte, spennende kapitler fra R.L. Stine i den populære Grøsserne-serien, her riktignok på originalspråket, engelsk. Hvert kapittel ender med noe sjokkerende eller fryktelig, før det løser seg på lekent vis i begynnelsen av neste kapittel. Må bare trekke på smilebåndet her!
Mye lett humor i de mellommenneskelige relasjonene omkring Max, broren Lefty og de 3 vennene Zack, Erin og April. Nysgjerrighetens ånd fanget i ordkunsten; en fornøyelig, uanstrengt affære.

Terningkast: 4.

Varsom får du være uansett hvilket språk nettsiden du skal besøke er på.

https://snl.no/HTTPS

Her kan du lese litt på Store Norske Leksikon om hvorfor du bør passe på å legge merke til den ekstra S-en etter HTTP i en nettadresse.

Godt filmskue! Fikk lyst til å sjekke ut denne filmen selv.

Hei. Skjønner at du sikkert ønsker å eie en fysisk versjon, men tenkte å komme med 'funker-som-oftest'-løsningen min for å se filmer og serier på nettet.

Tyrkerne er veldig glad i film og det kryr av nettsider som viser gratis strømming av både gamle og moderne filmer/serier.

https://ugurfilm7.com/kafka/

Her har du Kafka-filmen tilgjengelig. Den eneste "ulempen" med å se på tyrkiske nettsider er da at underteksten er på tyrkisk, så det hjelper jo godt med at man forstår det engelske språket tilstrekkelig nok til å få med seg handlingen via talen :-)

Det er veldig lett å finne gratis strømming på tyrkiske sider ved å skrive i Google: 'filmens navn' + årstall + izle

Morsomt utvalg av psykometriske tester, IQ-tester og personlighetstester samlet under samme omslag av Philip Carter.

Brukte boken for det meste som innsovningskatalysator ved sengetid; etter å ha løst noen oppgaver begynte øynene å blunke smått før jeg så meg fornøyd med innsatsen og sov godt ✰

Så og si alle testene hadde tid på seg og det var gjennomsnittlig 20 spørsmål per test.

Eksempelspørsmål:

3 8 4 9 2 7 6 8 4 1 9 3 7 4 8 2
Fjern alle tallene som dukker opp mer enn én gang i rekken ovenfor og multipliser deretter de gjenværende tallene med hverandre. Hva blir svaret?

Eller et annet spørsmål:

Hvilken ordgruppe nedenfor kan stokkes om til å utgjøre et ord på seks bokstaver i det engelske språk?

URCIMA
KYCELO
OCTENI
MYEDCO
UDCMAN
ECAWLO

Etter å ha løst oppgavene, finner man svarene i slutten av hvert kapittel.
Utfordrende og stimulerende trim for både venstre og høyre hemisfære! :)

Terningkast: 4

Gjenlest en del tegneserier, men bøker er det ikke mange som har fått gått "runde 2". Unntaket er favorittboken min som jeg i en årrekke alltid hadde med meg på flyturer som en inspirasjon til å holde meg sterk og være modig. Bar den alltid med meg i hånden fordi den er ganske tykk og må spare plassen i ryggsekken til andre nødvendigheter, haha

Denne helgen skal jeg lese videre i My Secret Garden av Nancy Friday, en bok fra 70-tallet som var banebrytende i seg selv ved å publisere ekte kvinners seksuelle fantasier i populær bokform. Jeg er jo ikke den aller mest tradisjonelle karen, men boken har riktignok fått opp øynene mine for hva som kan forekomme i kvinnesinnet når stemningen er der

Fin «guilty pleasure» må jeg si. Det er bare flott å kunne nyte noe middelmådig en gang i blant. Kritikergenet kan få seg ferie og så går det jo raskere å pløye gjennom noe man ikke har store forventninger til. En midt-på-treet-bok kan ofte være akkurat det man trenger for å komme seg over til neste kjørefelt, som kan lede til nye og interessante holdeplasser i form av andre kvalitetsbøker.

Doom er forøvrig et knallspill O(∩_∩)O

Det er så trist når boken har flott potensiale, men så klarer ikke forfatteren å sno det hele i havn:(

En bok litt utenom det vanlige her i gården. Har ikke vane for å lese snuskete bøker, så jeg begav meg ut på denne reisen med litt skepsis i tankene. Boken viste seg imidlertid til å ikke inneholde mange sidene med direkte beskrivelser av seksuelle akter.

Kort fortalt handler boken om 72 år gamle Harold som ikke lenger får ereksjon men som fortsatt har mange seksuelle lyster. Han hadde en kone som døde og etter langt om lenge så kom han i kontakt med "Angelica" via pornonettsiden hennes. De møtes og sakte men sikkert snor hun seg inn i livet hans, sammen med elskeren hennes, Leslie.

Boken hadde et drøss med kunstreferanser som jeg tok med meg og en god del kløktige "one-liners" og smått filosofiske innslag som jeg likte. Selve utviklingen av boken var troverdig og selv om det ikke skjedde så mye spennende, så var det ikke bortkastet tid å lese denne.

Slutten var ganske brå, føltes litt antiklimaks, men på en annen måte veldig passende.

Terningkast: 3.