Jeg ble nyskjerrig på oppskriften påSiris Sweet Be Banana Bread,og fant bl.a denne på nettet:http://www.freerecipeshome.com/side/bread/banana/beesweetbananabread.html
Hoppet over hele Hitler delen,sikkert lærerikt,får ta det en annen gang.Slutten av boken er den vakreste kjærlighets historie jeg har lest.Omsorg,godhet,og medfølelse,er viktigere enn å få til en vakker kolonihage.
Helt enig,holder på med den nå,synes den er klok psykologisk sett,den inneholder også både livets alvor,og humor.
Dette er en bok om sorg,men det er også en bok om kjærlighet,relasjoner,og om hvordan man formes av å dele livet sammen med et annet menneske,og om å fortsette veien videre.
Der og da forsto jeg at det smertefulle med å gå så langt i nytelsen er at man, når den tar slutt, har vært på en så lang ferd at man ikke kjenner igjen landskapet man må ta seg tilbake gjennom, og hvor alt er tømt for mening. Og hvem er man da,spurte jeg meg."
Synes denne boka var veldig lærerik og fengslende.
Holder på med boka og er fasinert av ideen om et museum inspirert av kapitlene i romanen,håper å reise dit en vakker dag.....: http://www.masumiyetmuzesi.org
Har du lest Tomas Espedal? Hans bøker Imot kunsten og Imot naturen,har et nydelig språk,er i likhet m.Knausgård svært selvbiografiske,stemningsfulle,og mange eksistensielle tanker.Ikke så tykke som Knausgårds bøker,men rike i innhold, anbefales.
En jødisk forfatter jeg vil anbefale på det varmeste,er den israelske forfatteren Amos Oz.Hans bok "En fortelling om kjærlighet og mørke"er nettopp det.Den har humor,varme,og alvor.
Irvin D Yalom har skrevet mange gode bøker om terapi,og eksistensielle spørsmål,og Finn Skårderud sin Uro,sultekunstnerne og Sterk/svak.
Abessinske krøniker" av Moses Isegawa var en kjempedrivende bok,der en lærte mye om Ugandas historie og hverdagsliv på en spennende måte.Boken er veldig tykk,men den hadde driv ,jeg husker jeg ble skuffet over slutten,det føltes som om forfatteren var gått tom for ideer.Uansett anbefaler jeg den,fordi det er en veldig god bok ,bortsett fra slutten.
Ja den er veldig innholdsrik,du vil lære mye om Ugandas historie,på en spennende måte.Et stort vek,men slutten var litt skuffende,som om han gikk litt tom.Anbefales likevel!
En amerikansk bok oversatt til Dansk:Kvinder der elsker for meget"Du ønsker og håber...men han forandrer seg ikke!av Robin Norwood.Trodde den skulle gi meg noen svar,men den var dårlig skrevet/oversatt(?)og jeg angret hele kjøpet.
En god bok har det vært om jeg føler et savn/lengsel,og en tomhet når jeg er ferdig med den.Gjerne også at personene og ,handlingen "blir vedvarende inni meg".
Jeg likte den godt. Den sier noe om et menneskes behov for å få fortelle sin historie for å få fred med seg selv,og sine livsvalg. Relasjonen mellom mor og datter ble styrket i prosessen der moren forteller og datteren nedtegner historien. Som Hanan Al-Shayk sier i bokas epilog:"Hun levde sitt liv på nytt for meg.Jeg så henne for første gang som barn,som tenåring,som ung kvinne,deretter middelaldrende og til slutt som gammel dame."(sitat)
Har bare lest den som heter "Hvermann "på norsk,likte den veldig godt. På baksiden av boken står det: Dette er Philip Roth på sitt aller beste. Hans tjuesjuende bok er årgangslitteratur.
Plattform fasinerte meg på en vemmelig samtidig fasinerende måte.Han provoserer men har mange poeng ift.fenomener i vår samtid.
Har du lest den siste til Irving?I så fall kan den anbefales?
"Nedenom og hjem "av han er også veldig bra!
Jeg vil anbefale den sørafrikanske forfatteren J.M.Coetzee som vant nobelprisen i 2003.Han skildrer mennesker godt,også våre mørkere og mindre flatterende sider.Han har samensatte karakterer ,mitt tips er:Vanære fra 2000,der han skildrer en universitetsprofessor som flytter til datteren sin pga.han føler stor skam for noe han har gjort.Nydelig fortelling om du også tåler å lese om livets mørke sider.