Bokelskere.no

Takk i like måte, EBDN 🐣 🐣 🐣 ❗️

Er det noe håp for Arvid Jansen?

I følge Petterson har hovedpersonen, Arvid Jansen, gode grunner til å føle seg nedtrykt. Han ble rammet av en familietragedie under brannen på et passasjerskip (Scandinavian Star 1990). Kort tid etter blir han forlatt av kona som også tar med seg de tre døtrene. I tillegg kommer tegn på en midtlivskrise: Vil han kunne finne en ny partner, og vil han få skikk på skrivingen igjen (Han er også forfatter)?

Det er en utfordrende bok å forholde seg til fordi Petterson først og fremst utforsker en sinnstemning med sine opp- og nedturer, helst det siste. Han gir riktignok også gode beskrivelser av omgivelsene: De østlige delene av Oslo med Groruddalen og videre nordøstover mot Lillestrøm og Romerike. Men bildene av hustrig frostrøyk langs Alna (Loelva) og mørk granskau på landsbygda tjener like mye som metaforer for den grunnleggende tristheten som preger hovedpersonen.

Opplivende dialoger
Det som liver opp romanen er dialogene og samtalene med døtrene, venner og mer eller mindre tilfeldige bekjentskaper. De virker ofte både troverdige og vittige. I likhet med Proust er Petterson opptatt av hukommelsens upålitelighet. I sin tragikomiske form kommer det tydeligst fram i en samtale med en gammel klassekamerat som gjenopplever glemte, nedslående minner fra skolegangen først etter å ha flyttet tilbake til drabantbyen Veitvet. Nå er det vanskelig å få solgt leiligheten han har kjøpt.

Alt i alt framstår Arvid Jansen som en innbarket introvert, som bare snakker om hvordan han egentlig har det med en annen gammel venn fra skoletiden. Han har vært ml-er, men verken partiet eller partikameratene betyr noe lenger. Mot slutten av boka får vi et hint om at det går bedre med ham. Han har fullført en roman, og forlaget har sagt ja til å utgi den. Joda, det er nok håp for Arvid Jansen likevel.

Steder i Oslo og kjente forfattere
Med tilsynelatende presisjon nevner Petterson i fleng steder i Oslo slik de eksisterte tidlig på 1990-tallet. Men når han lar fru Jondal møte sine venninner på Regnbuen, tar han seg en dikterisk frihet. Den berømte danserestauranten ble nedlagt alt 1983.

Siden hovedpersonen er forfatter får vi rimeligvis referanse til en rekke andre forfattere, mest som oppramsing. Bare Simone de Beauvoirs selvbiografi får en grundig, begeistret omtale. Ellers hadde jeg moro av skjulte sitater til Bjørnson (Det flager i byen og på havnen) og Hemingway (En varig fest). Oppmerksomme lesere vil antakelig finne flere.

Konklusjon: Romanen har flere vittige, medrivende avsnitt, men tungsinnet preger framstillingen som helhet. Det veies opp av en subtil språkbruk som bidro til at jeg fullførte lesningen.

Selvfølgelig ikke. Men akkurat nå har jeg gjort meg ferdig med Per Petterson: Menn i min situasjon. Det er slett ingen julebok, men her handler «veke 53» om den tristeste uka i denne romanen om sorg og et havarert ekteskap. Det gir derfor ekstra inntrykk å lese Petterson i denne juletida.

Men hvorfor uke 53? En julebok?

Herborg Kråkeviks julehefte 2020 holder samme høye kvalitet som tidligere år. Det gjelder både tekstene og den grafiske utformingen. Tekstene gir korte, men gode smakebiter av norske skribenter. Også Jon Fosse finner vi her. Selv om hver historie er original og poengtert nok, kunne jeg i tillegg ønsket meg en lengre novelle. Men utformingen er kanskje nettopp lagt opp til å fylle korte pauser i en ellers travel juletid?

Verdifullt om å skrive tross intetsigende tittel.

Min italienske favorittforfatter skrev rett før han døde fem korte innlegg med overskrifter som «Letthet» og «Mangfold». Meningen var å gi amerikanske studenter en innføring i kravene til god litteratur. Her er er mange referanser til italienske, europeiske og amerikanske forfattere. Men boka gir også innblikk i grunnlaget for Calvinos egne romaner, som Usynlige byer og Palomar.

Selv om hvert innlegg tilsynelatende er viet ett tema, tar Calvino opp en rekke sidetemaer. Kapitlet om «Nøyaktighet» handler vel så mye om betydningen av vaghet, mens «Synlighet» tar for seg billedbruk og fantasi som litterære virkemidler.

Hva så med undertittelen: Seks påminnelser for neste årtusen? Her har Calvino relevante synspunkter på den økte flommen av bilder som vi utsettes for daglig, og på forholdet mellom litteratur og moderne vitenskap, som han mener kan utfylle hverandre.

Boka har unektelig flere tunge partier, men heldigvis glimter Calvino til med artige referanser til tegneserier og annen gjenkjennelig litteratur. Det virker som at oversetteren har hatt liten tid. For eksempel omtales Thomas Manns Trolldomsfjellet (som Calvino beundrer) som «Det magiske fjellet». Det er heller ikke tatt hensyn til om litteraturen som siteres finnes på norsk.

Ny nedtur for en mishandlet sønn

Kan det det gå enda verre for Patrick Melrose nå enn i de foregående tre bindene i denne velskrevne serien? Patrick har kommet seg ut av stoffmisbruket som nesten tok livet av ham i Bad News, som også var et oppgjør med faren. Mother's Milk foregår i løpet av noen somrer tjue år seinere, august 2000 til 2003. Patrick har tilsynelatende fått god skikk på livet som advokat med kone og to sønner under skolealder. Likevel er tilværelsen i ferd med å rakne. Alkoholen har erstattet heroinen. Ekteskapet har kjølnet, og leken med barna virker som en nødvendig men kjedelig plikt.

Hvem har skylden for denne misèren? Selvopptatte mødre selvfølgelig! Portrettet av moren, Eleanor, er drepende: Tilsynelatende altruistisk, men skvetter ikke unna for å gjøre sin sønn arveløs. Svigermoren Kettle er ikke stort bedre.

I tillegg til Patricks versjon, tar St Aubyn også vare på synsvinklene til kona Mary og eldstesønnen på fem år, Robert. Trass i sin unge alder har Robert sylskarp hukommelse og observasjonsevne, nok til å sette sin far i forlegenhet i dette familiedramaet.

Det finnes enda et bind i denne serien: At last. Flere blir det vel ikke?

Superkort fortelling eller langnovelle fra Nigeria om bedåreren Fussy Joe, som får kvinner til å falle for seg og sine lite troverdige historier til det en dag går galt. Vittig karakter- og miljøskildring fra jazztidens Lagos.

Spionasje i perestroikaens tid.

Opprinnelig utgitt i 1989 vekker denne boka minner fra en forsvunnet periode, den sovjetiske æra av perestroika og glasnost. Le Carrés beskrivelser av Moskva på slutten av 1980-tallet virker virkelighetsnære og treffsikre, men innholdet er ellers typisk for hans andre historier om byråkratiserte spioner. (Lest 2012).

En veldig kort bok som argumenterer for myndighetsintervensjon for å håndheve markedsintegritet, motvirke uheldige sideeffekter og forsvare samfunnets kjerneverdier. Bakgrunnen er det økonomiske sammenbruddet i 2008 som Stigler delvis skylder på mangelen på myndighetsregulering og delvis på manglende håndheving av eksisterende lovgivning. Forfatteren og to andre bidragsytere peker på de klassiske teoriene til Mancur Olson og E.O. Hirschman for å forklare de politiske hindringene som reformatorer står overfor på dette feltet.

Forfatteren er en tidligere guvernør av delstaten New York inntil han måtte gå av på grunn av en personlig skandale. (Lest 2011).

Kompleks og gjennomtenkt roman om britisk jødedom på begynnelsen av det tjueførste århundre. Boka fokuserer imidlertid på trengslene til et mindretall i minoriteten, jøder som regner seg som antisionister. Hovedpersonen er imidlertid en ikke-troende som søker en ny personlig og intellektuell plattform for sitt eget ganske formålsløse liv. Virker forvirrende kanskje, men Jacobson skriver godt og medrivende.

En solid introduksjon til sammenstøtet mellom islamske og europeiske ideer om malerikunsten kamuflert som en historisk roman om kjærlighet og kriminalitet. Handlingen er lagt til Konstantinopel / Istanbul rundt 1600. Selv synes jeg det var nyttig å ha for hånden en illustrert bok om islamsk kunst. (Lest 2012).

Hei alle sammen!

Jeg har leid meg hytte til jul (går på veggen i Oslo og familien feirer hver for seg) og vet jeg er sent ute, men jeg ville bare si at jeg har plass til 2-3 ekstra, dersom det er noen andre som har behov for å komme seg ut av byen i ferien, eller bare vil finne på noe sprell. Dere er i hvertfall hjertelig velkommen, med en god bok og kakao på fjellet i julen!!

Jeg tenkte at vi tar med alt av julepresanger, og mat, og steller i stand julefeiring. ta gjerne med et par favorittbøker, så bytter vi lesestoff:) Formen finner vi ut av. Hvis du gruer deg til å sitte alene i julen, skal du i hvert fall vite at det er plass. Eller hvis dere bare er fysen.

Jeg kan nås på epostadresse: mbjohansen@hotmail.com, dersom du er nysgjerrig på mer informasjon.

Med vennlig hilsen
May Britt (jeg er altså 32, bare til info:))