Bokelskere.no

Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!

Tvang meg til å lese, så fikk pløyd igjennom: Tordenskyen, Poppy og Boken med glemte navn. Svært forskjellige bøker i svært forskjellig sjanger.
Merker at jeg må ta meg sammen for å lese nå. Sola skinner, det er varmt ute, sosiale plattformer frister osv. Og jeg klarer ikke å fordype meg sånn i bøkene som jeg gjorde når jeg var liten. Da forsvant jeg helt.

Hva synes dere om boken?? Jeg er litt ambivalent kjenner jeg. Og det må jo komme en bok til:)

I boka er det mye å lure på. Čapek har tydeligvis moro av å legge ut referanser til både fiktive og virkelige personer, men det er ikke alltid så klart hva som skal være hensikten. Hvorfor heter Frankrikes talsperson Marquis de Sade? Hvorfor er det viktig at den tyske filosofen (og nasjonalisten) Wolf Meynert kommer fra Königsberg (nå Kaliningrad), samme by som Kant?

Så bra! Denne skal jeg snart lese, prøver å ikke ha for store forventninger. Har planlagt og ta med meg og lese Kafka på stranda i Spania. MÅ dessverre nedover da leiligheten har vært utsatt for store vannskader fra naboen over, håper muggen ikke har spredd seg altfor mye. Alt ble kjøpt nytt der nede for to år siden. Og så håper jeg inderlig at karantenehotell er en saga blott når jeg skal hjem igjen.

Jeg skulle akkurat til å si det samme. Nå er det nok!

I Salamanderkrigen setter enkeltmennesker, bedrifter og nasjoner i gang prosesser som ender opp med å true hele menneskeheten. Forretningsmannen Bondy setter i gang en avl av salamandere som er svært så lønnsom for ham og hans firma, men har ikke vett eller insentiver til å stanse overproduksjon. Men når faren for verden blir overhengende, erklærer utenriksministrene at siden salamandere ikke utgjør en nasjon, kan heller ikke landene i felleskap gjøre noe. Tilsvarende unyttige utspill kommer fra filosofer, advokater, militære, journalister. Tilslutt er det bare én person nederst på rangstigen, portåpneren Povondra, som synes han har noe skyld for misèren. Et typisk eksempel på hva moderne psykologer vil kalle attribusjonsfeil.

Satiren er selvsagt et produkt av tiden boka ble skrevet i, men mange av fenomenene som Čapek raljerer over, må vi fortsatt finne oss i å leve med.

Denne måtte jeg også bestille, etter å ha lest her:) Vi får se hva jeg synes om den.

Jeg undrer meg over at store, tykke romaner ofte berømmes så høyt. Er det fordi det regnes som en prestasjon for leseren å komme seg gjennom dem? Eller enda verre; ved å lese en tykk bok slipper du å tenke på hvilken bok du skal begynne på når du er ferdig med den du nå holder på med. Selv liker jeg korte romaner, men som mange andre har jeg også Historien stående, foreløpig ulest, i bokhylla. Takk for anmeldelsen.

Første del av Salamanderkrigen opplever jeg som en satire over tidsånden på 1920-og 1930-tallet. Noe er tidsbestemt, som den faktiske kolonialismen, mens på andre områder som business («entreprenørskap»), vitenskap (pompøse generaliseringer og spissfindigheter) og underholdning («Hollywood») treffer Čapek spikeren og er fortsatt aktuell. Selv om det vrimler av karakterer (og salamandrer), er forfatteren så langt i boka mer opptatt av fenomener og vendepunkter enn dyptloddende personskildringer.

Det beste ved Mintzberg etter min mening er hans evne til å trenge gjennom mytene om ledelse. På den måten har han gjort det klart at ledelse er noe som kan læres.

Hamsuns Sult i Los Angeles.

Forrykende godt skrevet om selvopptatt, men også usikker forfatterspire. Sant å si er jeg-stemmen, den unge italiensk-amerikaneren Arturo Bandini, innledningsvis ganske så uspiselig. Han er jo i egne øyne en mesterforfatter alt etter å ha fått sin første novelle på trykk. Hovmodet rammer ikke minst andre som i depresjonstiden er like så fattige som han selv.

Når Arturo så bråforelsker seg i den meksikansk-amerikanske servitøren Camilla, hindrer arrogansen utviklingen av et normalt, modent forhold. Siden vi som lesere er fanget i jeg-stemmens fortelling, er det først når Arturo lykkes og blir tryggere som forfatter at vi får et ordentlig, fyldigere bilde av henne.

Den norske utgaven har en god innledning av kultforfatteren Charles Bukowski som gjenoppdaget romanen på slutten av 1970-tallet. I Norge var John Fante allerede oppdaget i 1940 av Sigurd Hoel og Johan Borgen med Vent til våren, Bandini!

Kina etter kulturrevolusjonen

Først utgitt i 1987, beskriver denne boka et Kina som allerede tilhører fortiden. Likevel er Thubrons rapporter fra sine samtaler med vanlige og ekstraordinære kinesiske menn og kvinner både rørende og informative. Traumene etter den kulturelle revolusjonen på slutten av sekstitallet er fremdeles levende i folks minne, og løftene fra markedssamfunnet har nettopp begynt å utfolde seg. Innimellom gir forfatteren oss inntrykk fra Kinas kulturarv slik den manifesterer seg i klostre, templer og andre monumenter. Thubron skriver svært bra, men ordforrådet hans kan kreve noen besøk til en ordbok. Hva er en tannoy, forresten? (Lest 2009).

Richard Ford tilhører mine favorittforfattere, men denne romanen skiller seg bemerkelsesverdig fra hans andre bøker, ikke minst fordi den kan leses som en fartsfylt thriller. Mens hovedpersonene er amerikanere, foregår handlingen i et truende miljø sør i Mexico.

Ja, begynnelsen arter seg som en gammeldags sjøroman med kaptein Vantoch i spissen. Det gjøres et satirisk poeng av at han kommer fra et land uten tilgang til havet og derfor velger å presentere seg som en hollender: Van Toch. Teksten skjemmes noe av etniske stereotypier, men er ellers frydefull lesning.