Bokelskere.no

Avdelingen med dødsceller er et mareritt for seriedrapsmenn og øksemordere. For et uskyldig menneske er det et liv fylt av en mental tortur som menneskesjelen ikke er utrustet til å kunne overleve.

Det er det «22. juli-kortet» og «Utøya-kortet» egentlig betyr: Du greier ikke tenke klart. [ . . . ] Som om det å ha erfart høyreekstrem vold gjør en mindre skikket til å vurdere farene ved høyreekstrem vold.

Klimaskrekk-industrien betaler milliarder verden over for å produsere skremsel for politisk vinning.

Det realistiske ved klimaendringer er å gjøre det mennesket alltid har gjort: det har tilpasset seg.

I den tiden som gjenstår, er jeg tilfreds med å være en forgjengelig celle i et større menneskelig overvesen.

Tren seks dager i uken resten av livet. Beklager, men sånn er det bare. Ikke rom for forhandlinger. Ingen unnskyldninger. Ingen påskudd. Seks dager i uken, skikkelig trening, helt til du dør. (Oversatt sitat fra Crowley og Lodge: Younger Next Year, New York 2004, s.49)

Ehrenreichs kommentar: «Prisen for overlevelse er endeløst slit.» (side 190).

Jeg oppdaget at jeg blødde på den ene armen, men bare litt, dessverre. Såret var helt utilstrekkelig — bare en skramme. Bedre lykke neste gang.

I krig er alt annerledes: både du selv og naturen og dine egne tanker. Her forsto jeg at mennesketanken kan være svært grusom.

Utenfor moskeen sto slibrige menn, sulteforet på kontakt med det motsatte kjønn, og kom med frekkheter til småpiker som var oppdratt til å rødme. Hvis en jente fra koranskolen ble sett med en norsk gutt, eller ikledd litt for moderne vestlige klær, var hun fritt vilt for mobbing. Jeg er sjeleglad for at koranskolen aldri var en del av min hverdag. Og jeg takker Allah for at ingen av mine brødre ble hjernevasket til kjønnssegregering og kontroll av søstres ære, noe som er obligatorisk på disse skolene.

På 1980-tallet ble min lillebror heldigvis (!) slått kraftig av en imam på koranskolen. Jeg sier heldigvis, fordi episoden var så alvorlig at jeg slapp å gå på koranskole igjen.

Den som unnlater å følge [de medisinske] rådene, ber om en tidlig død. Eller sagt på en annen måte — hvert dødsfall er det nå mulig å tolke som selvmord.

Æresdrap skjer ikke plutselig. Drapet på mange kvinner begynner den dagen kvinnen blir født. Systemet hun ble født i, har hjernevasket mannfolk til å tro at hun ikke var et menneske, men deres private eiendom. Hun var ikke et vesen med fri eller egen vilje. Feighet og sterk legitimert egoisme fører også til at man vender seg mot sitt eget barn istedenfor mot det systemet som krever at du skal drepe.

Jeg vet hvilke roller tradisjonen og religionen spiller og hvordan de oppfattes av majoriteten. Og jeg nekter å spille den kvelende, eller reduserende, rollen som "innvandrer", "komiker" eller "kvinne". Eller som integrert "innvandrerkvinne". Jeg nekter å velge side. Derfor er mitt prosjekt rettet mot å flytte grenser der mellommenneskelige friheter og kommunikasjon begrenses. Jeg godtar ikke gettoer, kulturfengsler eller mullaher som kan legge fra seg religionen så lenge de skal promotere ei bok, men så snart mannsrollen er blitt utfordret eller autoriteten de bygger sine fryktinngytende personligheter på, er avkledd, henter de tilbake religionen og "kultur" som kanoner de kan skyte med.