Bokelskere.no

I enhver kropp danner det seg hver dag celler som bryter seg løs fra fellesskapet, som er underlagt en streng regulering. De prøver å lage "en stat i staten", men immunsystemets vaktpostfunksjon uskadeliggjør dem raskt. Kolonier av kreftceller blir dannet flere steder i kroppen, men et velfungerende immunsystem hindrer dem i å utvikle seg videre til kreftsykdom. Kjenner vi etter, merker vi mange variasjoner i helsen gjennom en dag, gjennom en uke, gjennom et år, selv om vi er "friske". Den absolutte helse er trolig en fiksjon.

Religionshistoriens mørke hemmelighet er at undertrykkelse fungerer. Du kan knuse en idè - til og med en hel religion - ved å nådeløst fengsle, torturere og henrette de som tror på den. Men du må gjøre det ordentlig, slik du slukker en storbrann.

Paradoksalt nok kan voldtektsofre oppsøke eller prøve å gjenskape sitt eget traume. De kan ta med seg fremmede hjem fra byen, gå på nachspiel eller drikke seg fulle på fest. Noen sier de føler en dragning mot det de er redd for. Sigmund Freud kalte dette repetisjonstvang og mente det var et ubevisst forsøk på å gjenvinne kontroll over det traumatiske.

En pårørende fortalte at en turnuskandidat kom inn på rommet da hans kone var blitt lagt inn med økende smerter. Han satt der fortvilet. Turnuskandidaten blunket til ham idet han gikk i gang med undersøkelsen. Det var en måte å si: "Vi skal nok få til dette sammen." Dette blunket bet seg fast, det var noe av det som holdt mannen oppe i det påfølgende krevende sykdomsforløpet.
Når slike små signaler kan ha så stor betydning, kan det være viktig å se på hvordan vi øker våre kommunikasjonsferdigheter. Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske communicare og betyr "å gjøre noe felles", "delaktiggjøre en annen i", "ha forbindelse med".

Når vi mennesker blir redde, tar en liten del av hjernen over. Den heter amygdala og er ikke større enn en peanøtt. Amygdala har ett formål: å redde livet ditt. Når du utsettes for fare, tar amygdala kontroll og dytter fornuften og bevisstheten bort. Det er instinkt. Dyr kan også reagere på stor fare ved å legge seg ned og spille døde.
Tenk deg at du går en tur i skogen, plutselig hører du en høy lyd. Du skvetter til og fryser. Sanseapparatet kommer med ett i alarmmodus. Hva var det? Et menneske som blir voldtatt, kan reagere på samme måte. Hun fryses fast, til det er over. Først da kobler amygdala ut. Hun har overlevd.

Lettere syke var ikke mye verdt her, det hadde han skjønt av flere samtaler. De ble omtalt med ringeakt, etter den målestokk som gjaldt på stedet, de ble sett skjevt til, og ikke bare av dem som hadde en en høy eller høyere grad, men også av dem som selv bare var «lette».

Når du har to bevegelser, en som sitter i et ærverdig bygg og venter på konvertitter, og en som går ut på gata og griper tak i alle den ser, så er det den som går ut på gata som vinner.

For det er lett å si at folk skal få tro hva de vil, så lenge de tror omtrent som deg. Men tenk om de lar seg forføre av noen du ser på som fanatikere og svermere?

De som ikke skjelver litt ved tanken på nye religiøse retninger, er de som tror at det bestående er udødelig. At ragnarok aldri kommer. Men det gjør det. Igjen og igjen.

For meg, skole er svette greier ass. Jeg sverger, hoden min blir varm der. Jeg sitter der liksom, og jeg følger med og sånn, hvert fall noen ganger jeg gjør det, [..]

Det er vanskelig å få folk som ikke vil ytre seg i det offentlige rom til å ytre seg i det offentlige rom om at de ikke vil ytre seg i det offentlige rom. Dermed synes de ikke. Og dermed finnes de ikke. De ligger feid innunder teppet. Og slik lager man en meningskorridor.

Det synes ikke på utsiden om en mann er en potensiell voldtektsforbryter. Derfor mener jeg det er samfunnsmoralen - og ikke kvinnene - som med sine ugjennomtenkte bebreidelser sier: Alle menn er voldtektsmenn.
Det mennesket som påstår at en kvinne må skylde seg selv fordi hun satte seg i en fremmeds bil, det mennesket påstår at alle menn er potensielle voldtektsmenn.

Kvinner blir ikke voldtatt fordi de ikke er ansvarlige mennesker. Kvinner blir voldtatt fordi noen voldtar dem.

«Nei er nei»-kampanjen handler om å endre holdninger, men har ingen betydning i møte med politi og rettsvesen. Manglende samtykke er ikke inkludert i voldtektsdefinisjonen, noe FN har kritisert Norge for.

Den svenske forfatteren Kathrine Kielos gjorde et eksperiment. Hun hadde lest at to tredjedeler av svenske kvinner var redde for å bli voldtatt og var nysgjerrig på hvordan frykten styrte dem. Kielos reiste rundt på ungdomsskoler og holdt foredrag. Hun tegnet en hvit krittstrek midt på tavlen. På den ene siden skulle jentene skrive hva de gjorde for å unngå å bli voldtatt. På den andre siden skulle guttene gjøre det samme.
Jentenes side ble fylt opp av tanker som «aldri gå alene hjem i mørket», «ikke gå gjennom parken om kvelden», «ikke drikke for mye», «late som jeg snakker i telefonen på vei hjem», «ikke snakke med fremmede menn». Guttenes side forble tom. Frykten er skjevt fordelt i samfunnet vårt, skriver Kielos i boken Voldtekt & Romantikk.

Åpenhet er dessuten en måte å slå tilbake mot overgriperen på. Voldtektsmannen er avhengig av ofrenes skam og taushet for å slippe unna med forbrytelsen. Ved å fortelle, og ved å anmelde, blir det vanskeligere å slippe unna med en så alvorlig forbrytelse.
Vi må snakke om voldtekt.

Hva med guttene? Voldtekt er en spesiell forbrytelse - nesten all forebygging er rettet mot offeret. Det er både urettferdig og feil. Ikke å lære gutter om så alvorlig forbrytelse som voldtekt, er å svikte både dem og jentene de omgås.

Flere av de store filosofene fremhever frihet som en grunnleggende verdi i menneskets eksistens. Den er nært forbundet med vår følelse av verdighet. Vi vil klare oss selv, være selvstendige og frigjøre oss for å ha et godt liv. Prisen vi mennesker betaler for friheten vår, er ansvaret for våre egne handlinger.

Mellom 8000 og 16000 norske kvinner blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år, ifølge Voldtektsutvalget. Men hva med alle mammaene og pappaene? Brødrene og søstrene, besteforeldrene, kjærestene? Dem hører vi sjelden om. De blir mørketallene bak mørketallene.