Fornøyelig og velskrevet.
Jegpersonen er en tilknappet (navnløs) kelner på randen (av nervøst sammenbrudd) som samtidig er vårt sannhetsvitne på alt som skjer på Oslo-restauranten «The Hills». Kelneren i sin tradisjonsbundethet slekter på hovmester Mathiesen i Johan Borgens De mørke kilder, restauranten likeså. «The Hills» synes å være en sammensmeltning av Grand Café, Theatercaféen og Halvorsens Conditori - og med en minst like lang historie som disse i veggene. Men Faldbakkens historie foregår i vår egen tid med spradende forretningsfolk og aleneforeldre.
Dette er ikke en realistisk roman, men Faldbakken skriver så godt at jeg likevel ble fanget av hans språk- og fortellerstil. Hovedpersonen, som også er stand-in for den allvitende forfatteren, står, slik jeg ser det, også for spenningen mellom å leve opp til en snever, byråkratisk yrkesrolle og behovet for å uttrykke egne følelser og empati for andre. Mye av energien og komikken i boka oppstår fra hovedpersonens stadige brudd med sine egne forventninger til korrekt opptreden.
Karin Berg siterer Rød mann/sort mann av Kim Leine
21:12, 16. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Han ser veldig ung ut, helt ferskbakt, med rødblomstrende kinn, ligner nærmest en konfirmant.
Norah siterer Religionskritikk av Gunn Hild Lem (side 13)
13:11, 11. august 2019 Ingen har det som favoritt.
En nagende mistanke sa, lenge før jeg sluttet å tro det, at en Gud som kan holde ut med, eller endog ønske, at milliarder - eller bare noen få stykker, for den del - skal fortsette å eksistere i helvete uten mulighet for benådning, ikke kan være helt god. Problemet var at akkurat den følelsen kunne ikke ytres. Ikke som et åpent spørsmål, og i hvert fall ikke som en åpen anklage.
Norah siterer Religionskritikk av Gunn Hild Lem (side 39)
12:54, 11. august 2019 2 har det som favoritt.
Ethvert menneske befinner seg til enhver tid i sentrum av sin egen tilværelse og sitt eget synsfelt. Alle andre befinner seg alltid rundt oss. Dette faktum er opphav til en rekke misforståelser og vrangforestillinger. Som at nettopp det jeg tror på alltid er opprinnelig eller naturlig og derfor også sant. Det er ikke bare en vrangforestilling, det er også en ansvarsfraskrivelse i en moderne verden.
Enhver tekst som finnes, er skrevet av noen. Selv om Gud skulle vise seg å finnes (også om han/hun alene ikke kommer fra noe sted og faktisk er sentrum for tilværelsen generelt), har han ikke skrevet ett eneste ord. Det har forøvrig heller ikke Jesus eller Muhammed.
HBO-serien «Tsjernobyl» gir en spennende, dramatisert versjon av atomkraftulykken 1986 og ga meg lyst til å finne ut mer. Denne boka med den treffende undertittelen «a documentary story» kom ut på russisk og ukrainsk det samme året. Den synes da også å være satt sammen i all hast. Resultatet er likevel svært åpenhjertig og levende. Intervjuene med leger, brannfolk og annet redningspersonell avslører hvor uforberedt Sovjetunionen var på atomulykker. Det er rystende lesning.
Atomfysikeren Legasov som har en hovedrolle i HBO-serien, er også en sentral person i denne framstillingen. Hans filosofisk-litterære betraktninger kan virke merkverdige for en norsk leser, men han peker på at den personlige svikten som utløste katastrofen hadde utspring i det han betraktet som en moralsk samfunnssvikt. Shcherbak selv nøyer seg med å rette fingeren mot informasjonsarbeidet som var enten misvisende eller fraværende i de mest kritiske dagene. Alt i alt blir boka indirekte en krass kritikk av sovjetsystemet i en periode der Gorbatsjovs glasnost nylig hadde tillatt større åpenhet om politiske spørsmål.
Synsvinkelen i denne boka er gjennomgående ukrainsk. Neste bok på hylla mi er nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj: «Bønn for Tsjernobyl» fra 2005 som ser på konsekvensene av ulykken fra hviterussisk side.
Berømt forfatter, tåpelig bok? Gjennom Lucky Jim - som er svært morsom - og et par andre bøker har Amis sikret seg klassikerstatus blant britiske forfattere. Hadde han ikke vært så kjent, ville nok ikke Penguin gjenutgitt The Riverside Villas Murder i sin billigbokserie. Selv har jeg brukt noen sommerdager på å lese orginalutgaven fra 1973 i troen på at den ville være en kriminalroman i Agatha Christie-stil. Dessverre virker Amis mer opptatt av å skrive om den seksuelle oppvåkningen til den 15-årige hovedpersonen enn å lede oss gjennom løsningen av kriminalgåten. En uventet bonus er riktignok skildringen av populærmusikken - jazz og danseband - som preget tiden omkring 1936 som handlingen er lagt til. Originalmusikken har jeg funnet på YouTube.
Harald K som svar til Ingrid Brun :
15:28, 8. august 2019 Diskusjon: Ingrid Brun om Conscious A Brief Guide to the Fundamental Mystery of the Mind av Annaka Harris av Annaka Harris
Takk for oppklaringen. God lesning!
Harald K som svar til [ Slettet]:
12:41, 8. august 2019 Diskusjon: Ingrid Brun om Conscious A Brief Guide to the Fundamental Mystery of the Mind av Annaka Harris av Annaka Harris
Dette er forlagsomtalen. Hva synes du selv om denne boka? Lever den opp til markedsføringen?
Harald K siterer Moonwalking med Einstein av Joshua Foer (side 76)
15:40, 7. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Livet ser ut til å gå fortere når vi blir eldre fordi det blir mindre å huske på. «Hvis det å huske er å være menneskelig, betyr det å huske mer at man er mer menneskelikg,» sa Ed.
Denne uvanlige boken tar for seg kunstneren Lucian Freud fra modellens synspunkt. Forfatteren diskuterer utviklingen av sitt portrett på bokomslaget både ved å observere fremdriften i maleriet og fra kommentarene fra kunstneren selv. Boken gir en bemerkelsesverdig innsikt i kunstnerens arbeid og liv. Mange fine illustrasjoner. Gayford er til daglig kunstanmelder i The Spectator.
Gamle dagers romankunst klart innrettet på det 21. århundre.
Det gjelder både rollebesetningen og tematisk bredde. På ett nivå dreier romanen seg om en dysfunksjonell hvit middelklassefamilie med høyt utviklede overlevelsesevner, og på et annet nivå tar forfatteren for seg et politisk og miljømessig krysningspunkt for amerikanere. Det er koblinger til Balzacs moralhistorier (Eugenie Grandet) og Trollopes fascinasjon for betydningen av penger i Barchester-serien. Romanens fokus på fugler og fuglereservater bør sees på som en metafor for den globale miljøkrisen, men viser også Franzens egen interesse for fugler og fugletitting. Men glem ikke; denne boka inneholder to fine historier om kjærlighetens vilkår i dag. (Lest 2011).
Harald K siterer Kjærlighet og eksil av Isaac Bashevis Singer (side 88)
20:37, 6. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Hvis Gud ønsker eller føler seg tvunget til å pine skapningene sine, får det bli hans sak. Den som oppriktig vil protestere, uttrykker denne protesten ved å unngå å gjøre ondt så langt han evner.
Harald K siterer The Riverside Villas Murder av Kingsley Amis (side 160)
13:41, 5. august 2019 Ingen har det som favoritt.
After all, the whole raison d'être of a murder story is to trick the reader. Isn't it?
Innsiktsfull og frydefull lesning. Foer skriver svært godt om et tema som til tider virker underlig perifert og samtidig helt sentralt, nemlig hukommelsen. Perifert fordi vi har fått så mange hjelpemidler at vi med stor letthet kan finne fram opplysningene vi trenger. Vi trenger ikke lenger utenatlæring. Men som deltakende journalist tar Foer oss med på konkurranser som nettopp fokuserer på ferdigheter i å huske. Selv om ferdighetene består å gjengi rekkefølgen av kort i kortstokker og lange tallrekker, får Foer vist at de fleste med litt innsats kan lære seg dem. God hukommelse er ikke medfødt.
Foer lar oss møte både hukommelsesatleter og -forskere. En gjennomgangsfigur, Tony Buzan, ble på 1990-tallet kjent for sine gjør-det-selv-bøker i hukommelsestrening også i Norge.
Boka bygger på forfatterens egne erfaringer, intervjuer og gjennomgang av relevant faglitteratur. På denne måten viser han at vi ikke kan klare oss uten å huske, samtidig som det ikke bare et en mekanisk evne, men grunnlaget for innovasjon og kreativitet. Rammen som binder boka sammen er Foers egne erfaringer med hukommelsestrening og deltakelse både i amerikanske og internasjonale mesterskaper. Grunnlaget for boktittelen får vi likevel ikke vite før godt over halvveis i boka. Oversettelsen til norsk virker overbevisende god.
Harald K siterer Moonwalking med Einstein av Joshua Foer (side 186)
14:54, 4. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Den store misforståelsen er at vi har trodd at hukommelsen i hovedsak trer i kraft når man pugger. Det vil si at man hamrer ting inn i hodet til det er proppfullt av informasjon. Man har glemt at å huske er en prosess der man må bruke fantasien.
Harald K siterer Kjærlighet og eksil av Isaac Bashevis Singer (side 335)
00:39, 4. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Forfatteren i meg hadde ofte grublet over hvor fort ting skjer i fortellinger og hvor sakte det går i det virkelige liv. Men det er ikke alltid slik, sa jeg til meg selv. Det hender at livet er raskere enn den aller raskeste beskrivelse.
Harald K siterer Kjærlighet og eksil av Isaac Bashevis Singer (side 213)
12:00, 3. august 2019 Ingen har det som favoritt.
«Ta dem, ta dem, jeg er faren din.»
Så nikket han til denne sannheten som var så gammel som verden selv.
Harald K siterer Moonwalking med Einstein av Joshua Foer (side 245)
00:54, 3. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Man kan bare huske hvis man har bestemt seg for å spisse ørene.
Harald K siterer Kjærlighet og eksil av Isaac Bashevis Singer (side 239)
23:27, 1. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg har aldri kunnet rekke frem en hånd etter kjærlighet, penger eller anerkjennelse. Enten måtte tingene komme til meg av seg selv, eller overhodet ikke.
Drøy å komme gjennom, men samtidig fascinerende. Bokas tre deler, opprinnelig utgitt hver for seg på 1970-tallet, spenner over Singers oppvekst i Polen og de første årene hans i Amerika. Bokas jeg-stemme minner oss hele tiden om at han er en fysisk beskjeden person som av naturen er fryktsom, sjenert og tillike en grubler og vegetarianer med dårlige nerver. Dette refrenget ville blitt slitsomt i lengden om det ikke var for at han skriver innlevende om sin hassidisk-jødiske familiebakgrunn, om Polen med sin jiddiske kultur i mellomkrigstiden og om sine kompliserte kjærlighetsaffærer. Trass i at Polen har sine miserable sider, blir livet i USA ikke noe bedre - i all fall ikke til å begynne med.
Boka skiller seg fra en tradisjonell biografi ved at mange av personene, spesielt kvinnene, er gitt fiktive navn. Både dialoger og hendelser er fiksjonaliserte, som det også framgår av forordet. I likhet med Stephan Zweig, skildrer Singer en «verden av i går.» Slik gir han oss ikke bare et selvportrett, men òg en beretning om en livs- og kulturform som gikk tapt under 2. verdenskrig.
Sist sett
