Denne historien var totalt ukjent for meg. Mannen også forsåvidt, selv om jeg jo har sett opptak fra vielsen av vårt nåværende kongepar.
Er fascinerende liv, som startet på Madagaskar. Som sønn av misjonærer var livet hans staket ut, og selv om han fulgte retningen, tok han mange krumspring på veien, noe som endte i fortvilelse.
Fortelleren er Jesu mor, som lever i eksil etter sønnens død. Synes historien er litt usammenhengende, men beskrivelsen av korsfestelsen var brutal, rå, og veldig godt skrevet.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Hvorfor være lykkelig når du kan være normal? av Jeanette Winterson:
14:56, 10. september 2024
Forfatterens selvbiografi om det å vokse opp som adoptert hos et ektepar som er alt annet enn konvensjonelle. Mannen i huset er forholdsvis fraværende, det er mye arbeid og overtid som må gjøres, så det er adoptivmoren som er mest i fokus. Hun er ikke helt A4 for å si det forsiktig. Det er tydelig at datteren ikke lever opp til hennes forventninger. Fru Winterson er dypt religiøs, men følger sin egen vei likevel. Hun er alt annet enn kjærlig. Ofte blir Jeanette låst ute over natten, eller nede i kullkjelleren når fruen i huset får en av sine raptuser.
Bøker er strengt forbudt, men heldigvis finnes det bibliotek. Og Jeanette leser og leser.
Verst av alt; hun forelsker seg. I jenter. Alltid jenter. Dette faller selvsagt ikke i god jord hos den troende mor, men Jeanette kan ikke noe for det, og hun flytter ut.
Som voksen bestemmer hun seg for å finne sin biologiske mor, selv om fru Winterson har sagt at hun er død.
Det hele er skrevet på en usentimental måte, og det er tydelig at leseren ikke får vite alle detaljer om den uvanlige oppveksten. Om det er for å beskytte seg selv eller leseren, vites ikke, men det er med på å trekke ned terningkastet for min del. Boka fikk meg ikke til å føle så mye som jeg trodde på forhånd. Likevel er det en god bok.
Britt er gift med Espen. Sammen har de Elise, sju år. Det er sommer og de er i sommerhuset de alltid ferierer i sammen med Espens venner og barn. Britt har ingen venner, ingen familie. Him er egentlig ikke venn med Espens venner heller. Hva Britt er? Jævlig forbanna. Og nå er begeret fullt og vel så det. Da hun plutselig velger å la sinnet velle ut og skylle over de som står i hennes vei, får det selvsagt konsekvenser. Alvorlig sådan.
Tankevekkende, gjenkjennbart, og veldig menneskelig. Likte nok «Aldri, aldri, aldri» av samme forfatter enda bedre, men denne er en god nummer to. Bra diskusjonsbok.
Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Skygger av liv du kunne ha levd av Hilary Mantel:
13:04, 2. september 2024
Jeg elsket Mantels trilogi fra tudorenes England, så forventingene mine var nok i høyeste laget da jeg plukket med meg hennes selvbiografi fra biblioteket. Hun har uten tvil levd et strevsomt liv med mye sykdom som ble dårlig behandlet/feildiagnostisert. Men, den fenger ikke. Det er kjedelig. Jeg har nok lest for mange gode biografier som har grepet meg mye mer enn denne gjør. Det er synd, men det viser at ikke alle gode forfattere har evnen til å skrive like godt om seg selv og hendelser tett på deres eget liv.
Diktsamlingen kan sees på som en slags sørgesang hvor dikteren prøver å finne balansen mellom det fine man opplever som menneske og de mer tøffere tidene man gjerne må gå gjennom. Her minnes dikteren gamle britiske poeter som gikk bort for flere hundre år siden men også noen som gikk bort så altfor tidlig i vår tid.
Samlingen er oversatt til et nydelig nynorsk språk av Oskar Vistdal.
Hele omtalen med sitater fra noen av diktene kan leses her.
Ble litt satt ut av den brutale starten og det tok litt tid å venne seg til hvordan boka var skrevet. Den tar opp et viktig tema, som er gjenkjennelig, men synes det ble litt upersonlig med tanke på at ikke et eneste navn er nevnt. Mulig dette er forfatteren intensjon, men for min del ble det etterhvert et irritasjonsmoment, og konsentrasjonen sviktet til tider.
Den aller første utgaven av Womens prize for non fiction ble vunnet av kanadiske Naomi Klein i sommer, og etter endt lesing forstår jeg veldig godt at hun stakk av med prisen for dette var veldig bra.
I omtalen skriver jeg blant annet....
"Utgangspunktet for denne boken er at forfatteren, feministen og aktivisten Naomi Klein fra Canada til stadighet ble forvekslet med en amerikansk forfatter, feminist og aktivist ved navnet Naomi Wolf. Dette var noe Naomi Klein oppdaget helt tilbake i 2011, og til å begynne med bare ristet hun litt på skulderen av det. Begge Naomiene holdt til på venstresiden i politikken og hadde mange av de samme verdiene, begge ble sett på som skarpe stemmer og begge har skrevet feministiske bøker. Men så skjer det noe med Naomi Wolf for hun tar rett og slett en u-sving rent politisk og havner til slutt helt på ytre høyresiden og inn i konspirasjonsland, og blir i en periode fast gjest i programkonseptet «War room» som Steve Bannon stod bak.
Steve Bannon var i sin tid en av ekspresident Donald Trumps rådgivere. Når Naomi Wolf beveget seg stadig lenger vekk fra de verdiene hun hadde felles med sin navnesøster var det ikke lenger like «morsomt» å bli forvekslet med henne. Naomi Klein undrer seg over hvordan det har seg at noen på relativt kort tid kan endre meninger så kolossalt som det Wolf gjorde, går fra å være en skarp feministisk stemme til å bli en konspirasjonsteoretiker av rang."
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE! 🙂
Hele omtalen kan leses her.
Jeg likte konseptet med å kunne leie en bokhandel for 2 uker hvor du i løpet av disse ukene kunne sette ditt personlige preg på butikken, og fremheve de bøkene du selv liker og vil at andre skal oppdage. Det ble det dessverre svært lite av og kulissene kunne vært hva som helst og i stedet fikk vi en hovedperson, som etter å ha tilbrakt et par netter (og dager) med en kjekkas som hadde leid butikken de samme ukene som henne,lurte på hvorfor denne begynte å trekke seg unna og holde hemmeligheter for henne.
En feelgood bør selvfølgelig ha en kjærlighetsshistorie, men denne fremstod ikke særlig troverdig og jeg personlig ville hatt noe mer om butikken,bøkene, samtaler med kunder osv. Jeg skulle ønske at forfatteren gjorde litt mer ut av det kule konseptet hun satte i gang.
En helt grei fortelling å lytte til en sensommerdag, men ikke noe mer.
Dette er første bok i en ny serie, selv kommer jeg ikke til å følge den videre, men det kan se ut til at en av bøkene går for seg rundt juletider.
Felix er medlem av et nettverk som hjelper dødssyke mennesker å dø. Det vil si, han er bare et vitne. Den syke gjøre alt selv, men Felix er der som en støtte. Da Amanda blir hans nye partner, går alt rett til helvete, nesten bokstavelig talt, of livet til Felix blir aldri det samme igjen.
I begynnelsen virker denne boka å være både lettbent og naiv, men så kommer den ene plot twisten etter den andre, og overraskelsen er total. Dette til tross, den når ikke opp til forfatterens tidligere utgivelse, "Blacklands".
Billy Summers er leiemorder og dekorert Irak-veteran. Han har en regel for a akseptere et oppdrag. Vedkommende han hyres til å drepe må være et fælt menneske. Ondt. En som fortjener å dø. Da Nick kontakter ham, bestemmer Billy seg for at dette blir hans siste drap. Oppdraget er meget godt betalt, så han kan leve ubekymret resten av livet etter at jobben er gjort.
Dekkhistorien hans er at han er forfatter. Han må nemlig vente en god stund på at offeret hans skal innfinne seg.
Billy blir en del av nabolaget, men har også en annen bolig der han er en annen person. For sikkerhets skyld. Det viser seg å være både lurt og skjebnesvangert.
Nok en godt og intelligent skrevet historie fra mesteren.
Niels Oxen har endelig fått et godt forhold til sønnen, Magnus, men som alltid kommer jakten på mordere og andre kriminelle først. Flere av de maskerte gjestene i kjelleren fra forrige bok klarte å rømme, og en av dem drepte broren til Sally Finnsen, den unge politikvinnen som samarbeider med Oxen og Margrethe Falck. Sistnevnte blir suspendert da hun nekter å legge saken død og stoppe jakten på rømlingene. Den pensjonerte PET-sjefen, Axel Mossman jobber både i kulissene og åpenlyst, men kan trekløveret stole på ham?
Ikke like spennende som forrige bok, men nysgjerrigheten driver leseren videre, og det er en fiffig tvist mot slutten med den godeste Mossman i førersetet.
Frampek og en krypende uhygge, er essensen i denne boka.
Helt fra første stund, aner man at den nye naboen til Jørgen, kona og de to sønnene, gjør noe som ikke er helt bra. Man lurer, konspirerer, er sikker på svaret, før alt endres når realiteten er et faktum.
Velskrevet, som vanlig, medrivende, umulig å legge fra seg, selv om man av og til ikke ønsker å lese videre av frykt for hva som kommer.
LES DEN!
En fin samling noveller og en slampoesi hvor sistnevnte er ført i pennen av Martine Johansen.
Her finnes ingen "komme ut av skapet" fortellinger, men i stedet får vi beskrevet ulike forhold på godt og vondt uten at fokuset er at de involverte har samme kjønn.
Velskrevne og gode noveller!
Les gjerne omtalen her.
En hjerterå fortelling fra første verdenskrig sett fra de altfor unge soldatenes øyne. I sentrum av hendelsene finner vi Sidney Ellwood og Henry Gaunt. De elsker hverandre lidenskapelig, men tror den andre kun har øynene annetsteds. Krigens grusomheter blandes med minner fra kostskoletiden, og vi blir kjent med klassekameratene til Ellwood og Gaunt. Mange kommer aldri tilbake til England, og de som overlever, er endret for livet.
Dette er en sterk leseropplevelse, og kommer nok til å trone på toppen når leseåret er over. Å lede denne i år, 80 år etter D-dagen føltes ekstra sterkt.
Les den!
Sist sett
