Uff, denne var dum. Lite troverdig plot, dårlig fortalt og dårlig språk.
Ah! Skikkelig radioteater-krim! Det gir en femmer på terningen i seg selv. Så får det heller være at plottet ble heller usansynlig mot slutten...
Skikkelig grøssen, underbygget av i overkant herlige, detaljerte illustrasjoner. For større unger som vil bli ordentlig skremt. Spesielt fornøyd med den noe overraskende slutten... :-) Skjemmes av noen trykk- og språkfeil.
Innimellom litt mer langdryg enn de tre første bøkene, men jeg henger fortsatt med. Med stor glede! :-)
Så skal vi sove middag. Og selv hvis vi ikke sover, så skal vi ligge der. Stille i sengene våre. Hvile i hvertfall. Jeg synes jeg begynner å bli for stor til å sove middag. Men det tør jeg selvsagt ikke å si. I stedet ligger jeg hører på mammas knatrende skrivemaskin. Hun røyker og skriver, og musikken spiller der ute i stuen. Jeg har en horisont i kroppen. En lengsel. Som jeg ikke vet hva betyr, men den vokser.
Jeg ha nettopp lest boka jeg også, men på norsk, og derfor lagt til boka på norsk. Og, er helt enig, en rystende lesing. Spesielt med tanke på at jeg har lest hennes mors, Anna Wahlgren, bok om barneoppdragelse flere ganger. Dette er jo en subjektiv historie, men Felicias historie, hennes opplevelse. Ble positivt overraska av språket, som er nærmest lyrisk. Sterk leseropplevelse .
Har nettopp gjort samme øvelse for min datter. For meg var det interessant å lese nok en klassisk fortelling som jeg trodde jeg hadde lest. Ble faktisk positivt overraska. Men enig, disse noe tunge fortellingene med gammelmodig språk egner seg ikke til å pirre leselyst. Det er å håpe at ungdommene har lærere som kompenserer med gode ungdomsbøker/samtidslitteratur.
Ok - jeg innrømmer at jeg leste denne bare fordi jeg er stor fan av Austen, og spesielt Pride&Prejudice, og alt som har med den romanen å gjøre. Virket noe søkt at det nå skulle komme en oppfølger som i tillegg er en krimhistorie, men var såpass nysgjerrig at jeg måtte lese den. Det skader jo ikke at en forfatter som P.D. James står bak, det borger for en viss kvalitet.
Hun har skrevet en nærmest "småkoselig" historie i Jane Austens ånd og stil, og jeg synes hun gjør det med hell. De samme personene vi kjenner fra P&P, her hovedsakelig Darcy og Elizabeth, står for leseren som de personligheter vi lærte å kjenne i den berømte romanen, som har fått flere oppfølgere av varierende kvalitet. For å ha full glede av denne romanen er man nødt til å ha lest P&P, selv om PDJames gir leseren et ok resymé i et par kapitler. Hun bygger videre på personer og hendelser, og det er faktisk en fornøyelse å lese om Darcyene og Bingleyenes videre liv. Historien utvikler seg sakte, og det skjer ikke veldig mye før på slutten, da mysteriet oppklares i de siste kapitlene - slik det gjerne er i krimbøker :-). Slutten er ren idyll. Helthetsinntrykket av boka er bra, lesere som elsker Austen er muligens velvillig innstilt (som meg) og vil få noen fornøyelige stunder.
Men tittelen er fantasiløs, både originalen og den norske oversettelsen (som jeg leste). Noen oversetterfeil er det også her - sånt irriterer meg. Feks betyr ikke "second cousin" andre fetter, men tremenning. En viktig grunn til å ha med Pemberley i tittelen var nok for å pirre nysgjerrigheten til Austenfans, som jeg innbiller vanligvis ikke er blant de mest pasjonerte krimlesere. Hvertfall gjelder det meg.
James har klart å fange Austens ånd og skrivestil, det er veldig bra. Og forordet var treffende og morsomt! Anbefales til de som liker Austen og hennes persongalleri, England og romaner som foregår på begynnelsen av 1800-tallet.
Frank Bill er Flannery O'Connor som narkoman. Det er meint som eit kompliment.
Biografien om Mari Boine gir ikke bare et innblikk i denne unike artistens oppvekst og utvikling, men også en rystende beskrivelse av staten Norges behandling av samene opp gjennom historien. Anbefales!
Nå har ikke jeg testa noen av oppskriftene, men synes dettebser bra ut. Skikkelig mat, laget fra bunnen av samtidig som den er variert. Og det er da ingen grunn til at det ikke skal være vegetarmat i kokebøker for barn? Litt overbeskyttende med ulike fareskilt for "pass på for varmt/skarpt" og "be om hjelp fra en voksen", men det velger jeg å overse. :-)
Tristvakkert. Om frihetslengsel? Pubertet? Å trenge noe mer? Mange tolkningsmuligheter, men jeg ser ei ung jente som må vente på styrken sin for å få det hun har behov for. Må teste denne på noen unger i 10-13-årsalderen, tror jeg.
Nancy Drew for de litt yngre. Totalt usansynlig plot, selvfølgelig, med superskurker som lager et vanvittig opplegg bare for å hevne seg på hovedpersonens onkel, men det hører liksom hjemme i genren. Morsomt og spennende.
Eg er stressa, som vanleg er eg stressa for å sikra mine medmenneske absolutt lukke og velferd. Eg kjem til å slita med denne nevrosen resten av livet.
Nett no er eg galvanisert av glede. Ja, om eg nett no hadde hatt ein nystemd sitar i hende, så hadde eg sunge.
Det er krise for fleire viss eg fekk meg eit liv, kven skal då vera den som har det verre enn dei?
Mye vil ha mer!
Jeg liker vampyrserien, men gud bedre så utrolig usjarmerende hovedpersonen Elena er. Jeg bare orker henne ikke! Dronningen av high school blir sutrete for at den nye, mystiske og attpåtil kjekke gutten på skolen ikke vil vite av henne, så hun iverksetter drøssevis av planer for å fange hans oppmerksomhet. Aaargh! Styr unna, kommer aldri til å anbefale denne!
Ingen straff i verden ville uansett stått i forhold til skaden Breivik forvoldte, men kanskje er det blitt tydeligere hva son er styrken i det norske samfunnet. I det året jeg har arbeidet med denne boken, har jeg snakket med mange mennesker. Et sitat står igjen. Det handler om tillit.
Problemet kvinne skal takles på flere måter i Breiviks fremtidige stat. Gjennom begrensinger i ytringsfrihet og kvinners rettigheter skal staten ta kontroll over forplantning og sørge for at «sex-og-singelliv-livsstilen» ikke griper om seg. Kvinnen skal tilbake til hjemmet, og ut av arbeidslivet og akademia. Men Breivik gir seg ikke med det. Han fantaserer om å fjerne kvinne fullstendig. Først gjennom å «outsource forplantning». Det vil si benytte seg av tilgjengelige livmorer i fattige land. Ved å plante allerede befruktede egg i livmoren til vertsmoren kan genetisk norske barn fødes av mødre i den tredje verden og hentes hjem til en oppdragelse der staten har fullt ansvar for omsorgen, stiller med kvalitetskontrollerte fosterforeldre, barnehager og internatskoler. Slik løser Breivik problemene med grenseløs kvinnelig seksualitet og mødres «superliberale oppdragelse».
Breivik bekymrer seg for feminiseringen av samfunnet, og hevder at «tvangsordineringen av kvinnelige prester er voldtekt av kirkens grunnlag», og at «kvinners følelsesmessige ustabile natur vil føre til innføring av ekteskap for homser, ordinering av homser, ignorering av dyd og folks plikter i forbindelse med forplantning, støtte til muslimsk masse-innvandring og inter-religiøs dialog som i realiteten er en betingelsesløs kapitulasjon [for islam].» Kvinner er ikke bare ustabile, de bidrar til utglidning md hensyn til forplantning. De åpner dørene for forræderi, eller i det minste «betingelsesløs kapitulasjon» for fiendtlig, seksualisert aggressiv og maskulint koloniserende islam – et islam Breivik, al-Qaidas evnukk, på et nivå identifiserte seg med og drømte om å samarbeide med.