Bokelskere.no

Ohoho! Jeg liker gufne bøker, men denne var nesten i overkant. Vi har fått flere fantasybøker med folketro i det siste, nå kommer grøsseren. Og dette er både spennende, ekkelt og nervepirrende. Og litt i overkant troverdig for en sart sjel...

Vanskelig å følge opp en så god og original førstebok som Divergent, men synes det går ganske bra, jeg altså. Nye spenningsmomenter og om ikke akkurat overraskelser, så nye vrier, i alle fall. Har sett folk klage over at Tris er en så sytete og selvkritisk hovedperson, men så lenge hun holder seg under tredelen av Bella (Twilight) sitt nivå, holder jeg godt ut. ;-)

Med skrekkbalnadet fryd begynte å lese en gammel favoritt om igjen. Var den like god som da jeg leste den for... tja, nærmere 30 år siden? Ja! Det var den! Heldigvis! Selv om jeg leste en helt annen bok da, ser nok helt andre ting i den nå. :-)

Riktig morsomt om å være en av særingene på skolen. Og hvem er ikke det...? Her får både nerder, åmaigådd'ere, bøller og rådgivere gjennomgå. Er en moral her, men mest humor, særlig på grunn av illustrasjonene. Delvis lettlest bok, delvis tegneserie. Fine greier. Og smart nok til å kunne fungere både på mellom- og ungdomstrinn, tror jeg.

Tror på en måte ikke det er deg, altså... ;-) Synes boka var treig å komme inn i, det ble for mange paralleller å holde styr på. Men den kom seg, synes jeg. Blir ikke ordentlig glad i karakterene, og da bryr jeg meg heller ikke så mye om hvordan det går med dem. Men spennende mot slutten, for all del!

Ganske artig, tegneserien Fables i barnebokform.

Denne lille boka er nærmest en oppsummering av innholdet i de fleste bøker om kosthold og ernæring. Superenkelt fremstilt, til og med morsomt. Ved første gangs gjennomlesing (går fort - bare ca 150 små sider), synes jeg den var litt tøysete og overforenklet. Jeg synes Yngve Ekerns forord var best. Men etter andre gangs lesing og litt mer lesing fram og tilbake, endret jeg oppfatning. Den består av 64 matregler, enkelt utformet og enkelt forklart. Hvis man ønsker seg mer utdyping, kan man gå til en av de tusenvis av bøker om emnet. Men egentlig holder det med disse reglene. De er faktisk geniale i all sin enkelthet. Følger man disse (noe som ikke er så enkelt som en skulle tro) får man et sunt, (og sikkert dyrt!) kosthold. Og man må bruke masse tid på å skaffe og tilberede maten. Noen av reglene er morsomt formulert , feks nr 21: Det er ikke mat når det heter det samme på alle språk (Tenk på Big Mac, cheez doodles eller pringles), og nr 57: Fyll ikke eget drivstoff på samme sted som bilen. Og nr 2: Ikke spis noe bestemoren din ikke ville gjenkjent som mat.
Ellers er de fleste reglene nokså greie, og enkelte er selvfølgeligheter, og hvertfall én er jeg helt uenig i , nemlig nr 61:-etterlat noe på tallerknen. Det er jo å oppfordre til å kaste mat, og det er dumt!

Dette er noe så paradoksalt som en morsom bok om sorg og savn og kjærlighet.. Den viser en slags godhet for alle rare og sære personer, hvorav Ove er blant de som kommer høyt opp på lista. Førsteinntrykket er at Ove er en sur kæll som tar alt i verste mening og er rigid og firkantet når det gjelder regler. Etterhvert forstår leseren at det er en grunn. Ove sørger over tapet av sin kone og barnet som aldri ble født, Han blir veldig opptatt av at alt skal være på stell, både i huset og på uteområdene og ellers i samfunnet. Han oppfører seg helt ufordragelig mot de fleste som kommer i hans vei, og dette er veldig morsomt beskrevet. Vi forstår ham bedre etterhvert. Alle de rare typene han kommer i kontakt med bidrar hver på sin måte til at Ove oppfører seg, om ikke akkurat hjertelig, så hvertfall hjelpsomt og medmennesklig. Mannen har et stort hjerte - innerst i sjelen og i kroppen. Til og med katten aksepterer han - og det ser ut som det er gjensidig. Boken er en kjærlighetserklæring fra Ove til kona. Meget spesiell og fornøyelig roman!

På ingen måte enig. Jeg tror dette er et typisk eksempel på at teksten blir til i møte med leseren, vi har rett og slett ikke lest samme bok. :-)

Det synes jeg var en veldig smal lesing av boka. Jeg baker og strikker (faktisk strikka jeg meg gjennom det meste av lesinga) og lager mat fra bunnen av, men Breen fikk meg til å tenke over hvorfor dette er viktig for meg. Har det med samfunnet jeg er en del av å gjøre eller er det selvstendige valg? I disse valgfrihetstider er det viktig å sette fokus på at ingen av oss lever, eller velger i et vakum, synes jeg. Vi blir påvirka av omgivelsene enten vi vil eller ikke. Alle sammen. Og jeg oppfatter ikke at Breen kaller noen av oss usolidariske. Tvert i mot. Vi trenger slett ikke være enige med hverandre bare fordi vi har samme kjønn, men vi skal være klar over hva vi gjør og hvorfor.

Spennende og morsom historie fra vikingtida. Kanskje bittelitt for belærende i stilen når saker og ting introduseres, men greit nok. Fine illustrasjoner. Fra fjerdetrinn, tenker jeg.

Å ja! Dette er bare helt fantastisk nydelig! Og vondt. Og vakkert. Og morsomt. Og trist. Og... Liker aller best hvordan vi gradvis blir kjent med personene. Mine holdninger til Eleanor endrer seg samtidig som Park (og jeg) får vite mer om henne, bakgrunnen og familien hennes. Godt gjort!

Og for de ungdommene der ute som ikke har opplevd den store kjærligheten på samme altoppslukende måte som i denne boka; for noen av oss kommer den først når vi er voksne. ;-)

Masse action, men det tar litt tid før jeg virkelig bryr meg om personene, så den intense spenninga kommer ikke før litt ut i boka. Men da kommer den til gangs! Morsomt, og faktisk troverdig, hvordan egyptisk mytologi flyttes inn i en vestlandsaktig bygd. Boka skal være en frittstående oppfølger av landt under isen, men tror jeg ville hatt mer utbytte av denne om jeg hadde forrige bok friskere i minnet. Avslutningen på intrigen er kanskje litt vel enkel, men epilogen funker som bare det. :-)

Om ungjenta Mary Russell som blir den pensjonerte Sherlock Holmes' elev, assistent og venn. Artig.

Glimrende! Hallo, det er jo Gaiman. :-)

Kul og anderledes krim. Nord-Irland under The Troubles gir en nerve som ikke likner så mye annet. Vet alt for lite om hvordan det var å leve i konflikten, og dette er faktisk ikke lenge siden! Liker hovedetterforskeren, han er et friskt pust. Synes boka bruker litt vel mye tid på å bestemme seg for hva den skal være, derav fireren. Dessuten sliter jeg litt med å tro på slutten...

Hørte den som lydbok og det tok vel ti minutter før jeg fikk tak på den irske dialekten. Men etter det var den bare et pluss!

Jeg tror gode bøker har noe å gi alle, uansett om de er skrevet for barn og unge. Personlig smak har nok mer med saken å gjøre. Og å lese om igjen tidligere favoritter, er en sjanse jeg svært sjelden tar... ;-)

Hmmm. Har virket for andre..?