Å, denne var fiiiin! Og burde vekke gjenkjennelse hos alle som er redde for mørket. Eller som liker lys. Eller har noe de må si god natt til før de får sove (dattera mi hadde månen, det var like vanskelig hver vår når hun måtte legge seg før månen kom opp...). Er ikke sikker på hva slutten betyr. Kommer til å måtte tenke litt på den.
Jepp, forfatteren har det fortsatt. Boka handler om måter å takle dårlig selvtillit på. Penger? Muskler? Å utdefinere seg selv? Spennende og langt fra forutsigbar. I like!
Fantastisk forord av George RR Martin! Flere oppskrifter jeg har lyst til å prøve, og en del som bare er kuriøse. Slange og greshopper, for eksempel. Liker godt at forfatterne viser til middelalderkokebøkene de har brukt, og at det finnes moderne varianter av mange av rettene. Kan bli noen interessante måltider framover...
Ser poengene dine, for all del. Men som bibliotekar, er jobben min ofte å anbefale bøker til hele skoleklasser, og der er det alltid gutter som slett ikke vil lese. I alle fall når de andre guttene hører på. Da kan et cover eller kjønnet på hovedpersonen ha alt å si. Får jeg dem på tomannshånd, er saken grei. Men det er å få dem dit, da... :-)
Enig. Både Robin og Strike vipper på grensen til å være klisjeer, men det er bevisst gjort og fungerer utmerket, synes jeg. Det eneste jeg ikke likte med denne, var grepet hvor vi får vite at helten har skjønt alt, men så holdes det skjult for leserne. Leeenge. Det er en litt for enkel måte å bygge spenning på.
Ja, ser ut som den når målgruppa.
Fortsatt glad i disse gutta, jeg altså. Og morsomt med en alternativ julebok til høytlesing når den tid kommer.
Nok en dystopi, denne gangen har pro life- og pro choice-fraksjonene i USA kriget, men blitt enige om en middelvei; abort er forbudt, men alle barn kan gis bort, "be storked", til andre familier eller statlige barnehjem. Dessuten kan vanskelig ungdom mellom 13 og 17 sendes til Harvest Camps så kroppsdelene deres kan brukes til mer verdig trengende. Kanskje ikke rart det finnes en større, og ung, motstandsbevegelse?
Boka har mange parallelle fortellinger, og i begynnelsen går det for fort til at jeg klarer å opparbeide noe forhold til personene. Men boka tok tak etter hvert, og etter en heller brå slutt, er det nesten så jeg vurderer bok to...
Den begynte så spennende! Kryptozoologi og kule greier. Og det holdt lenge. Men så ble slutten så dum!!! Makan...
Og med det åpnet døren seg, og Florence Trieves, pen og velstelt så nær som en strimmel purre i håret og en forrykt mine, stilte seg overfor dem.
Repeterende, usammenhengende og kjedelig. Glimrende oppleser redda ikke denne lydboka. Sovna med den i bilen (neida, det var ikke jeg som kjørte!), da jeg våkna etter en drøy time, følte jeg ikke at jeg hadde gått glipp av noe. Så nei. Vi gadd ikke mer.
Liker O'Loughlin. Kom over en av bøkene ved en tilfeldighet, så en annen, så nå var det på tide med nr en i serien. Og jeg burde nok lest dem i rekkefølge... Men pytt sann. Spenning og uventede grep. Og den siste lille tvisten til slutt. I like!
Ikke hans beste, synes logikken glipper for mange ganger. Krever også at du har lest de andre bøkene i serien. Men er du fan, som meg, er den verdt tida.
God psykologisk thriller, men spenningskurven flater ut for lenge til at jeg lar meg helt rive med. Likevel, en smart og svært voldelig fortelling med dyp, psykologisk innsikt.
Joda. Krimintrigen var ganske fiffig. Og slutten ikke for åpenbar. Artige karakterer og en del humor. Men litt lite troverdig her og der. Og om dette er en realistisk skildring av hvordan det er å være småbarnsmor i Texas, har amerikanske kvinner laaaangt igjen...
Ikke hennes aller mest åndeløst spennende, men vel verdt lesetida.
Jeg hadde nok likt denne bedre om jeg begynte på nr en i serien så jeg skjønte mer. Og om jeg hadde likt genren... ;-)
Denne var da rett og slett ganske uinteressant...?
Usikker. Spennende til tider. Slutten fikk meg til å lure på om jeg egentlig skjønte hva som foregikk. (På samme måte som i Psyko, den andre Aspeliboka i Skumringsserien.) Og jeg er veldig usikker på om det er et godt grep i bøker beregna for ungdom som av en eller grunn er dårlige til å lese. Litt språklige merkverdiheter også (vil en skriver "spuki" og "feike" skrive at noe har "skåret" seg?), men det er altså slutten jeg har mest problemer med.
Vet ikke helt, jeg... Første del var litt treig. Sleit med å komme inn i handlingen, holde de ulike personene fra hverandre, og hvorfor det skulle være en jeg-forteller innimellom, det har jeg enda ikke helt skjønt. Men siste halvdel var virkelig spennende, skikkelig driv. Tror ikke jeg vil kalle den skummel, ble ikke på noen måte skremt. Men spennende, ja.