Bokelskere.no

Jeg har lest:

én roman fra New Zealand

ingen fra Færøyene

et par fra Afrika (det er jo litt større enn Færøyene)

ingen fra Estland

ingen fra Malta

mange fra England og Frankrike og Sverige og Tyskland og Norge og den typen land

så der har dere meg. Vi får håpe på et langt liv!

Å studere litteratur er en sann glede, det er ikke nødvendigvis like bra alt man kommer borti, men det er faen så knall å være i den verdenen, det setter spor som man aldri glemmer. Viktig og lærerikt.

Hekkan heller, det høres lovende ut, jeg skal gi den en ny sjanse en gang.

Men jøss, det trenger ikke å være tre bøker, nevn 10 om du vil, det var et utgangspunkt.

Ja estetikk kan være fint, men jeg heller mer til funksjonalitet som deg Kjersti. Skiller skarpt mellom faglitteratur og fiksjonslitteratur, og de står stort sett alfabetisk etter forfatter. Men det jeg synes er nydelig er at vi kan sitte en fredagskveld og snakke om sortering mens Skavlan ruller over skjermen. Det er en ren hyllest til litteraturen generelt og André (skaperen av denne siden) spesielt.

Vet ikke helt, tror man ofte kan bli skuffet er jeg redd, noen bøker har sin egen plass i sin egen tid, og de bør forbli som et godt minne. Mens andre andre bøker bare blir bedre ved andre gangs lesning.

Kom over denne i en bokhandel i London og likte tittelen. Lite visste jeg hva jeg ble hekta på:-) Anbefalte den til forlagsvenner, men ingen trodde på meg. 90 åras største tabbe?

Jeg skal lese den fordi jeg elsker 1800-talls-romaner og fordi jeg har en sjette sans som sier meg at jeg kommer til å legge meg flat for denne romanen, som i sin tid ble anbefalt meg av min venn og kollega, Karl Ove Knausgård - jeg har foreløpig kun lest noen kortere fortellinger av Eliot, som "Amos Barton", men jeg har på følelsen av at store ting er i vente mellom henne og meg :) Noen forargelse blir det neppe! :) Så kjekt at det fantes flere Eliot-lesere her inne!

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Mine studieår ved UIB gjorde meg godt, jeg ser tilbake på det som fanatstiske år, de gjorde skarp som en kniv; men jeg kuttet også opp både meg selv og andre - hvem er det som har sagt at det viktigste ved læring er avlæringen du foretar i etterkant? Gi gass, Charlotte Brundtland! Du kommer til å overgå oss alle!

Coetzee får det så utrolig bra til! Les første setningen, og du er hekta. Jeg får sympati for denne svinepelsen av en professor, bare det. Romanen folder seg ut, mer for hver gang den leses.

Rart hvordan bøker du har lest minner deg om steder og opplevelser. Og kontraster! Jeg husker jeg leste D.H. Lawrence: Sons and lovers for noe når siden, det var en sommerdag, liggende i båten sakte vuggende mens solen varmet og lyden av beroligende bølgeskvulp og andre sommerlyder fyllte øret. En fullkommen sommerdag, lys, deilig - og så denne boken, fra Nord-Englands gruvesamfunn, grått og trist, og sørgelige skjebner som jeg ble fullstendig grepet av.

Jeg kan ikke være enig i at alle bøker har sin type sjarm. Jeg gir en bok 50-70 sider, og det stemmer at enkelte bøker faktisk må ta sin tid med leseren før han/hun kommer inn i historien. Det gjelder for meg med Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv. Den var tung i førsten, og ble vel i grunnen ikke lettere akkurat, men den er veldig interessant og man blir revet med. En bok som er uten sjarm overhodet er Jon Øystein Flinks siste bok. Dessverre var jeg nødt til å lese hele, men det var ikke frivillig, kan du si. En slik bok hadde jeg gitt opp etter første kapittel hvis jeg skulle bestemme selv.

Dette var kanskje det klokeste noen av oss har sagt i denne tråden til nå? Føler Daneel setter fingeren på noe som handler om den panikken som har oppstått i markedet; den panikken som i sin tid, kanskje, rev platebransjen i filler og biter. Sitte litt rolig i båten. Tror det er klokt.

Dette er en av de beste fantastiske bøkene jeg har lest. Språket er til å svømme i og handligen er spennende og full av overraskelser.

Vi blir neppe helt enige om det der, og på en måte er det ikke så viktig lengre, det viktigste er at Karina får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Hilde S får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Jens Stoltenberg får de bøkene han gjerne vil lese, og at Synnøve Svabø får de bøkene hun gjerne vil lese. Så blir det sånn at noen av oss dras automatisk mot bokhandlene, mot bokhyllene, og noen mot lesebrettet, og ganske sikkert mange mot begge deler. Hovedgrunnen til at jeg, som forfatter, skjelver ørlite om dagen, er at jeg frykter den økonomiske ulven på vegne av en velfungerende norsk bokbransje, men det er jo ikke en formatdiskusjon i seg selv. Dette bør ikke bli noen Berlinmur mellom oss bokglade folk :)

Har egentlig bare lest Det hendte ved høylys dag i denne samlingen, men den var så fordømt god at den bare må anbefales. Slik skal god krim være; konsentrert, ikke noe utenomsnakk, høyt tempo på spenningen, og godt språk. Min beste krimbokopplevelse? Så absolutt!

Just presis!

Ja, Kverneland er en av de norske kongene, men jeg er tydeligvis mest glad i de utenlandske.

Ja det er klart Maus kunne vært med, liker godt den, Fun Home kjenner jeg ikke. Men kult om du lager din egen 20 på topp så kan jeg kanskje få noen gode tips :-)