Bokelskere.no

Superhelter etter at jobben er gjort. Det er en original vri. Men hvor er de? Og hvorfor kan de ikke forlate området?

Ja

Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.

det er så mye bra med denne boka, men jeg sliter litt med spenningskurven. Begynnelsen er interessant nok, og en må jo etablere personene, men jeg synes det tar alt for lang tid før den egentlige handlingen setter i gang. Da tar det av til de grader og kontrasten til den første delen blir for stor. Og for meg falt inertessen voldsomt da selve klimakset, løsningen kom. Det ble så fortellende og stillestående selv om innholdet var dramatisk nok. Så jeg ble faktisk litt skuffa, jeg.

Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?

Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.

Fantastisk historie om kvinnene som danner klosteret som skildres i Maresi. Denne forfatterens evne til å bygge opp samfunn og kulturer er helt utrolig!

Liker henvisningene til andre bøker hvor handlingen foregår unger jorda, Sølvstolen av C.S. Lewis, Alice av Louis Carrol og Tolkiens Hobbiten, favoritter alle sammen!

Veum som jeg liker ham. Godt lest lydbok også, selv om det var rart å høre Svend Foyn med bergensdialekt...

Uff da. Dette er historien om pollenkornene Pollus og Astmatikus OG om Pia som er allergiker. De to historiene flyter i hverandre når gutta skal ut og finne jentepollen, men havner i Pias tårer og snørr. Så er Pia hos legen og får råd om astma og allergi og pollenet henger seg fast i et par humlebein. Og så slutter det. Inimellom er det noen små dikt med nødrim og merkelig ordstilling om å klø i nesa eller å fly på vinden. Nei. Bare nei.

Kom til å måtte høre denne på lydbok. Elsker den fortsatt! Den er så klok og rik og morsom og skarp og tragisk og levende. Kanskje jeg skal prøve den om igjen om nye 25 år?

Genial vri på fantasygenren. Er det en sci fi? Historisk roman? Klassisk fantasy? Om legender og fabeldyr? Medisinske eksperimenter? Overvåkningssamfunn? Ridderroman? Om vennskap? Kjærlighet? Lojalitet og svik? Ingen av delene! Og alt sammen på en gang...

Morsom og samfunnsrefsende skrekk. Ja, det går an!

Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.

For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.

Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.

God og grundig fagbok om å dyrke på liten plass. Litt for grundig, kanskje? Hadde jeg bladd i denne da jeg var nybegynner, hadde jeg tenkt at dette er aaaalt for mye for meg og gitt opp. Men nå som jeg har vært i gang en stund, tar jeg til meg det jeg har bruk for. Deilig fokus på at ikke bare er lov, men helt nødvendig å prøve og feile. Nå har jeg fått inspirasjon til noen nye prosjekter jeg kan teste ut. Det går sikkert galt!

Denne var nok ikke for meg. Ideen er god og jeg ser elementer som burde fange meg inn, de gjør det bare ikke. Jeg bryr meg ikke nok om personene til å bry meg om hvordan det går med dem. Og det er jo synd.

Begynte greit, men surra seg bort i plott som ikke gikk sammen og i lite troverdige karakterer.