Hva er det vesle stikket i hjertet? Kan det være en så sjelden fugl som takknemligheten over å være i live, til stede i verden?
Har vi det bra? Ja. Vi blir enige om at vi har det bra. Han har en uproblematisk skilsmisse bak seg, siden de to allerede for lenge siden hadde holdt opp med både sex og samtaler, jeg har et godt ekteskap av samme grunn.
Karl Solberg er en mann som ikke er lett å sette i bevegelse. Han er den eneste jeg kjenner som har takket nei til både Beijing og Moskva i løpet av én og samme uke. Hans revir strekker seg fra Marienlyst i nord, til Frognerparken i sør, og Lorry og Vestre gravlund representerer de to andre ytterpunktene.
Suffering isn't always the mark of a life going badly
Nå hadde de fått noen etterslengere også, så jeg, og det er mye bra bøker, det er jeg helt enig i. Sånn handlemessig kommer det litt an på hva man evt har lest før og hva man ønsker å lese selvfølgelig. :0) Noen bøker vil man (les: jeg) helst ha i papir også. Nå har jeg plukket med meg Ida Løkås sin Det fine som flyter forbi og funderer på et par til. Skummelt lettvint å kjøpe ebøker. ;0)
Foreløpig har jeg bare kikket på utvalget på Ebok.no. Var ikke det helt kjempestore, synes jeg, men du skal nok se det havner en bok eller to i den digitale handlekurven likevel. ;0)
Jeg tenker at det alltid er en årsak til "usympatiskhet". Selv om det ikke alltid kan rettferdiggjøre oppførsel. Innen litteraturen kan det kanskje se ut som om det søkes å forklare omstendighetene for mors handlinger, men ikke så mye fars. Kan hende har det med fars "fravær" fra hjem og omsorgsoppgaver, det er mer forventet en barskere oppførsel, "menn er menn osv". Det har vel tidligere vært en kultur for menn skal holde det inne, alt som har formet dem, og så litteraturen speiler vel bare samfunnet på dette viset også. Jeg tror vi snart vil se at dette er i forandring i litteraturen også, ettersom både mors - og farsrollen er i stadig utvikling i hjemmet.
Moren i Din, alltid av Gøhril Gabrielsen er definitivt usympatisk.
Helgen er satt av til trening. Av hjernen.
"Moonwalkning med Einstein" har inspirert meg til å ta fatt på "Best of memo" av Oddbjørn By, og jeg håper blant annet at memoreringsteknikkene vil bringe quizferdighetene mine til uante høyder.
Om ikke annet har jeg det ganske underholdende med alle de absurde assosiasjonene teknikkene krever at man må lage.
Hjertelig god helg til deg, Vibeke, og til alle bokelskere!
Hva annet trenger man egentlig, enn en nydelig valp som pøser ut kjærlighet og noen gode bøker! Det høres ut som den ultimate Valentinesdagen.
"The purpose of dancing isn't to end up at a particular spot on the floor"
(Husker ikke hvem som sa det)
"All writers have this vague hope that the elves will come in the night and finish any stories."
- Neil Gaiman
Dersom en bok har flere grammatiske feil er det, uansett hvor bra historien er, ingen god bok for meg og den vil få terningkast 1. Hvis den i det hele tatt blir lest ferdig. Språket er boka. Funker ikke språket, funker ikke boka. For meg er disse to tingene uløselig knyttet sammen.
Blir spennende å følge denne tråden og finne ut hvordan andre ser på dette.
Boka handler om et ignorert barn som nærmest bare er en tilskuer til foreldrenes liv. Alltid på vakt mot de små tingene som forandrer seg hos de voksne og som vil ødelegge stemningen. Hun glatter over og hjelper til for å skjerme seg selv, broren og foreldrene. Etter en ulykke sitter hun igjen med en byrde av skam og skyldfølelse, som ingen gjør noe for å lette. Vi følger henne fra barndom, gjennom ungdomstid og ungt voksenliv til et levd kvinneliv med alle de begrensningene hemmeligheten har satt for henne. Følger henne gjennom lengselen etter sin mors kjærlighet, aksept og konflikten dem imellom - og valgene hun tar for å klare livet som det er blitt.
Boka er full av små hverdagsobservasjoner fra barnet som ser og tolker foreldrene. Språket er enkelt, rent og akkurat som jeg liker det for å passe historien som utspiller seg. Stemmen i boka utvikler seg også fint i samsvar med utviklingen i alder. Subtile frampek holder spenningsnivået oppe, selv om det ikke er en "spenningsroman" og fin bildebruk og en dveling ved detaljene, gir mye mellom linjene.
En sterk bok som anbefales.
"Av og til er fremtiden forbausende forutsigbar."
Fra Din, alltid av Gøhril Gabrielsen
Jeg prøver å styre unna krim, men har likevel lest noen av Horst sine, mest på grunn av at handlingen er lagt til steder jeg kjenner. De såkalte "chick-litt"-bøkene er heller ingen favoritt og ikke alle disse nye bøkene med nesten helt like "maleriske" omslag.
Min januar-vinner er "Moonwalking med Einstein : kunsten å huske alt" av Joshua Foer.
Det er så deilig med en skikkelig lesehelg! Har ikke tenkt å gjøre noe annet enn å lese hele helgen (med unntak av å kjøpe en bursdagsgave til min niese på lørdag og dra i bursdagen hennes søndag ettermiddag).
Denne helgen går det i tungtvannsaksjonen, som jeg har vært fascinert av siden jeg fikk meg hytte i området for rundt 10 år siden, en fascinasjon som naturligvis har blitt enda sterkere i forbindelse med serien på NRK.
Jeg holder på å lese "Tungtvannsaksjonen" av Asgeir Ueland (Gyldendal 2013), som i følge forordet er den første samlede fremstillingen av aksjonen på norsk, og dersom jeg blir ferdig med den, skal jeg begynne på "Kampen om tungtvannet", Knut Haukelids egen skildring av aksjonen (Cappelen 1965), som jeg var så heldig å komme over på et antikvariat.
God bedring, Vibeke!
Kjekt du likte bøkene!
Kan eg få spørre deg kva du ikkje likte?
Utsikten fra siste varde kan i korthet samles i denne setning: "Menneslekten kommer fra Intet og går til Intet. Ut over dette er der Intet.