"Don't kiss me like a woman if you're going to treat me like a child."
"I'm saying that I'm a moody, insecure, narrow-minded, jealous, borderline homicidal bitch, and I want you to promise me that you're okay with that, because it's who I am, and you're what I need."
"I told you, computers are like women. If you shout at them or ask them to do too many things at once, they shut down and you won't even get a sniff"
"He rewarded me with one of those brilliant smiles. If I had been less professional, it might have melted me into my socks. There was a tinge of evil to it, a lot of sex, but under that was a little boy peeking out, an uncertain little boy. That was it. That was the attraction. Nothing is more appealing than a handsome man who is also uncertain of himself. It appeals not only to the woman in us all, but the mother. A dangerous combination."
"What are you?" I rasped. It smiled. "Whatever scares you."
"My dearest girl,' said the vampire finally, examining Lord Maccon with an exhausted but appreciative eye, 'such a banquet. Never been one to favor werewolves myself, but he is very well equipped, now, is he not?'
Miss Tarabotti gave him an arch look. 'My goodies,' she warned.
Humans,' chuckled the vampire, 'so possessive."
"They decided the mummy would be unwrapped, for the titillation of the ladies, just after dinner."
best å lese den først,mao.
Er det den Shutter island er basertpå?
Du får si ifra om du kommer over noen perler:)
Du kan jo kanskje plassere dei du les litt av og til i kategorien "oppslagsverk". Dette passar vel eigentleg bra for diktsamlingar, faglitteratur og liknande.
Personleg brukar eg ikkje å legge inn bøkene før eg er heilt ferdig med dei, ettersom eg har merka meg at eg ikkje leser bøker eg har lagt i kategoriane "skal lese" eller "leser". Eg kan til nøden legge inn ei bok i "leser" om den har sitat eg ynskjer å fremje.
bump.
Det ser ut som du har sett poenget mitt, og eg synes du argumenterer godt for dine syn. Sjølvsagt kan folk skrive så mykje dei berre vil om vitsar, interiør i heimen og det nye brødet, men det betyr ikkje at eg treng å like det.
Personleg synes eg diskusjonar om bøker er dei mest spennande diskusjonane her inne, men desse klarer skjeldant å utvikleg seg til noko meir enn - "boka var bra" og "eg er såååå enig", og når nokon prøver å diskutere litt rundt handlinga og plottet kjem det ei rekke sure kommentarar frå sutrete brukarar, fordi det ikkje sto "spoiler".
Når det kjem til desse alternative diskusjonane synes eg at dei kan vere greie (i små mengder), men dei tek så fort opp altfor mykje av fukuset.
Det ser likevel ut som eg står aleine når det kjem til mine visjonar om eit utopisk bokelskere, der fokuset ligger på bøkene.
Ikkje verst, då ser eg frem til å lese Innsirkling 2. Det skal verte spennande å sjå kven som sender inn dei neste "minne" breva.
Etter at eg hadde lese Jon og Arvid sine delar satt eg igjen med eit inntrykk av at David ikkje hadde missa hukommelsen, noko som Silje også misstenkjer. Og både David og Silje er jo dyktige manipulatorar med ein hang til å vere eksentriske, men dette vert jo berre spekulasjonar.
Kvifor likte du Jon sin del best?
Ja den filmen er ikkje dum =)
Har nett lese/høyrt denne på lydbok.
Eg synes Innsirkling var ganske bra, til tross for dystre menneskeskjebnar. Spennande å lære David å kjenne gjennom andre sine minner. Eg likte også alle dei vage røyndommane som ein kan skimte gjennom historia.
Eg likte best delen med Jon (lurer på om dette kan ha noko å gjere med at eg las den delen sjølv eller om det går på naiviteten hans), men kjende meg vel best igjen i Silje.
Men er det ikkje noko som manglar i boka? Eg er ikkje ute etter det store svaret, men saknar eit eller anna som eg ikkje kan sette fingeren på. Kanskje det heile vert klarara i Innsirkling 2?
Føler du deg litt i skuddlinja ;) Men det var ikkje berre deg eg sikta til altså, og det hender vel at eg sjølv skriv litt meir enn kva som er naudsynt - eg er ikkje verre enn at eg ser flisa i mitt eige auge.
Jo plass er det sikkert nok av her inne, men kan det hende at andre føler seg litt "overvelda", om dei kjem inn på ein diskusjon der 3-4 personar har skrive 80 av dei 100 innlegga. Viss dei i det heile veljer å bidra med noko sjølv, vil dette innlegget fort verte lite synnleg.
Eg meiner at i trådar som denne, altså litt "alternative" trådar, kan det vere på sin plass at ingen bidrar for mykje, sjølv om dei har mykje å kome med.
Diskusjonar som omhandlar bøker er ein annan sak. Der må folk berre kome med eigne innspel så lenge dei har noko (nytt?/relevant?) å kome med. =)
For å sette det heile litt på spissen. Om eg loggar på bokelskere og ser at Kåre Gunnar har kome eit sitat og Rita har kome med 9, kven sitt sitat er det størst sansyn for at eg les? ;)
No har i grunnen sagt mitt, og vart brått litt i stuss om kvifor eg skriv dette. Eg burde jo heller ha skrive ei artig historie!
Eg ser no at det eg skreiv over kanskje kunne oppfattast litt negativt. Det var ikkje meininga å støte nokon. Det eg prøvde å seie er at somme bokelskarar er litt for ivrige til å bidra med sine eigne innlegg, og då kan lett andre forsvinner i mylderet frå den vesle kjerna som skriver ganske mykje.
Eg seier ikkje at det dei som skriver mykje seier er mindre bra enn kva andre seier, men eg synes det er viktig at andre får kome til.
Ja eg tenkjer ofte at eit "Maks 3 innlegg per brukar" i starten av ein tråd kan vere på sin plass. Det er somme bokelskarar som har litt vel mykje å kome med =)
Return to where?" Lord Vetinari turned to face him. "Not, let me make it clear, to the Counterweight continent",he said. "This is not one of those birds the Agatean Empire uses for its message service. It is a well-known fact that we have no contact with that mysterious land. And this bird is not the first to arrive here for many years,and it did not bring a strange and puzzling messages. Do I make myself clear?" "No." "Good." "This is not an albatross?" The Patrician smiled. "Ah,I can see you're getting the hang of it.