Bokelskere.no

Ja, synes i grunn den ballongen er et veldig fint bilde på bokas innhold. Den er så lett at den snart flyr av sted, men den kan likevel sprekke av ingenting.

Jeg leste nettopp "Noe i meg er sterkere enn meg". Det er en fortelling fra Astrid Høgevold som har/har hatt anorexia nevrosa. Synes den burde fortjene å komme på lista di.

Eg vakna nett opp frå ein 6 timar lang middagslur, av at eg hadde fått ein ide, og då er det best å berre kome med den før den spinnner ut i gløyma (eller fortoner seg som mindre bra..).

Ideen er ein bokmerkefunksjon som ein kan "legge inn" i dei bøkene ein har på "leser" lista.

Eg reknar med at det er fleire bokelskere enn meg som gjerne sjonglerar med mellom 20 og 30 bøker på ein gong, og som stadig er på jakt etter grønare beite. Det vert raskt uråd å halde styr på kvar ein er i alle bøkene, så ein bokmerkefunksjon hadde vore på sin plass.

Eg veit ikkje om dette let seg gjennomføre, men eg kjem no i alle fall med forslaget, så får vi sjå kva arkitekten seier.

Argument mot å bruke vanlege bokmerker.

1. Det henger ikkje med i tida.
2. Det er ganske kjerringaktig.
3. Bokmerker er stygge!

Ser mest fram til Dmitrij Gluchovskijs "Metro 2034". Oppfølgeren til "Metro 2033". Livet i Moskvas tunnelbane etter at jorden blitt ødelagt.

Jeg synes plottet er spissfindig, men jeg liker også den verdenen forfatteren har skapt og hvordan tingene er innrettet der.

Interessant fortellergrep, liker vekslingen mellom hovedpersonens drømmetilstand og hendelser fra det virkelige liv. Samtidig får man litt innblikk i islandsk eventyrtradisjon, noe jeg synes var fascinerende. En annen bok av samme forfatter som jeg liker veldig godt er bildeboken Ljósin lifna, som dessverre ikke er tilgjengelig i Norge.

Veldig spennende historie, med god stemning og et interessant plot. Likte hvordan forfatteren flettet legender om kong Arthur og Merlin inn i handlingen. Språkmessig synes jeg at den var tunglest til å være en barnebok, men det kan jo være på grunn av oversettelsen. Alt i alt en bra historie som helhet^^

Den er fantasifull og morsom, og bildene i den illustrerer handlingen på en interessant måte. Boken handler om en bjørn som forteller om alle livene sine i en verden som ligner vår, men samtidig er totalt forskjellig, både hva geografi og befolkning angår. Og innimellom alle livene til Kaptein Blåbjørn kan man lese leksikonartikler av en professor med syv hjerner, som også er med i selve historien. Første gangen jeg leste denne lo jeg skikkelig, for det kommer så mange uventede og komiske vendinger i historien:)

Som barn har jeg alltid likt historier om dyr, og denne var blant mine favoritter. Det som interesserer meg er hvordan dyrene egentlig er portretter av ulike personlighetstyper, som likevel hjelper hverandre når det virkelig gjelder. Samfunnet rundt dyrene er også interessant. Synes også illustrasjonene til Ernest H. Shepard levendegjør karakterene på en bra måte.

Er spesielt svak for Løven, heksa og klesskapet i Narnia-serien, selv om jeg også liker Reisen til det ytterste hav veldig godt. Det er noe med at de tre barna oppdager en verden der de får prøvd sin styrke og lærer å mestre sine svakheter. Er ikke helt sikker på hvor godt jeg liker seriens kristne budskap, men synes de fungerer bra som historie, i tillegg til at jeg liker mange av karakterene.

Er ikke helt sikker på om jeg liker hovedpersonene, men jeg synes historien har en bra dynamikk med en interessant skiftning mellom synsvinkler. Likte spesielt det at det er flere historier inne i historien, og det at den er fortalt via to synsvinkler.

Fortelleren er en utenforstående som obserberer, og hører historien om Catherine og Heathcliff via Nelly Dean, familien Earnshaw sin tjener gjennom mange år. Det at historien er farget av fortellerens meninger om det som skjedde gir en viss usikkerhet til oss som lesere, men etter min mening er det et veldig interessant fortellergrep. Historien er ellers veldig spennende og dramatisk.

Det som gjør den fengende er at den strekker seg over to generasjoner. Forholdet mellom Heathcliff og Catherine var i seg selv også interessant nok, og det satte det i et større tidsperspektiv når historien gikk over flere generasjoner. Personlig likte jeg bedre Hareton Earnshaw og Catherine Linton bedre som karakterer, men det er kanskje en smaksak^^ Jeg leste boken på norsk, og språket i oversettelsen hadde jeg ingenting å si på, men jeg skal forsøke å lese den på originalspråket senere for å få mer glede av språket.

Det er noe ubeskrivelig med boken, en slags indre kraft som ligger i grenseland mellom mystikk og virkelighet. Historien inneholder også en del romantikk, men samtidig er ikke det alt. Riktignok forteller den en gripende, og noe uvanlig kjærlighetshistorie. Men dette er også en utviklingsroman, og det jeg likte best var hovedpersonen gradvise utvikling mot selvstendighet, kombinert med en del symbolbruk og mystikk. Synes historien hadde en god stemning:)

En bra innføring i finsk grammatikk på alle måter, og det er veldig gode oversikter over kasusbruk i hvert kapittel. Den er veldig brukervennlig på den måten at det er lett å slå opp i den. Spesielt lettlest er den ikke, men hvis man har lært seg alle fagtermene fungerer den bra som oppslagsverk i finskstudiene. Hvis man ikke har lært seg alle fagtermer anbefaler jeg å bruke en annen bok i tillegg, f.eks. Leila White sin bok om finsk grammatikk for utlendinger (som finnes på finsk og engelsk). Lunttikirja (på svensk og finsk) av Susanne Snellmann og Thomas Lindberg er også et bra alternativ, men dessverre er den ikke å få kjøpt i Norge. Uansett synes jeg det er veldig bra at det finnes en bok om finsk grammatikk på norsk:)

Tekstene i denne boken er forholdsvis greie og lette og forstå, men gode gloselister, og de tar opp en del temaer fra finsk dagligliv, noe jeg synes er et stort pluss. Jeg brukte selv denne boken på ungdomstrinnet, men den fungerer også bra i selvstudier. I tillegg er forklaringer og oppgavetekstene på norsk, (hvis jeg kan huske riktig). Det eneste jeg har å si på denne boken er at jeg er ikke alltid helt enig i temarekkefølgen, men det er min mening. Ellers synes jeg det er veldig positivt at det finnes lærebøker i finsk for ungdomstrinnet på norsk^^

Personlig synes jeg at tekstene i denne boken er mer interessante en de i Kieli käyttöön av Marjukka Kenttälä,fordi de forteller mer om dagliglivet i Finland. Og hvis man er ute etter å forbedre ordforrådet er denne definitivt et bedre alternativ enn Kieli käyttöön, og når det gjelder enkelte temaer synes jeg at den er litt mer brukervennlig også. Men for øvrig er dette også en bok som er lettest å bruke hvis man følger noen form for undervisning i finsk, for også her står alt kun på finsk. Grammatikkmessig tar den opp ting på litt andre måter enn f.eks. i Kieli käyttöön, men som helhet er den mer uoversiktlig når det kommer til grammatikk. Selv synes jeg at den fungerer greiest som repetisjon, men det er min mening:)

Den følger i samme spor som bok 1 av samme forfatter, og er forholdsvis brukervennlig og lettfattelig. Dessverre bygger den på noen av de samme svakhetene som den forrige, men det fungerer hvis man har andre bøker i tillegg. Det beste er hvis man følger noen form for undervisning i finsk mens man bruker denne boken, for også her er alle forklaringer og oppgavetekster kun på finsk. Utover det synes jeg at nivåhoppet omtrent midt i boken kommer litt brått, men utover det er også dette en grei innføring i finsk.

En ganske bra innføring i finsk med gode oversikter over hvordan ord bøyes i ulike kasus. Det som er bra med den er at den bruker de samme ordene flere ganger slik at det er lettere å forstå sammenhengen når man går videre. Et minus med denne boken er at oppgavene kan bli litt ensformige i lengden, og siden alle forklaringer står på finsk kan det være krevende å bruke den i selvstudier. Defor anbefaler jeg å bruke andre bøker i tillegg til denne. En annen ting som kan bli litt kronglete er at det ikke er noen fasit bak i boken, men som helhet synes jeg at boken er lettfattelig og oversiktlig.

Som barn elsket jeg denne boken, mest på grunn av bildene. Men det er også en fin begynnelse for de som vil vite mer om dinosaurer, selv om det da kanskje er å anbefale en bok av nyere dato. Jeg har lest et par nyere bøker for barn om dinosaurer, men selv om de er basert på nyere forskning, må jeg innrømme at de er litt kjedelige i sammenligning med denne boken.

Takk for tipset! The Wise Man's Fear har eg også gleda meg til å lese, håpar berre at den helde samme nivå som forgjengaren.. =)