KING HENRY V
What say you? will you yield, and this avoid,
Or, guilty in defence, be thus destroy'd?
I sommer leste jeg Sommerdøden av samme forfatter. Vanligvis elsker jeg krim og sluker det meste, men denne boka holdt nesten på å irritere vettet av meg! Mine krav til en god krim er at den skal være spennende og ha et godt plot, samt at språket ikke må irritere.. Du store min tid; jeg holdt på å drive min reisefelle til vannvidd av alle sukkene, akk’ene og ve’ene som kom fra meg, mens jeg gjorde mitt beste for å fullføre boka under sommerens utenlandsopphold. Det var ikke nødvendigvis værreferansene som førte til den største irritasjonen, heller var det hovedpersonens tanker, spesielt om datteren, som virkelig skapte frustrasjon. Igjen og igjen tenker Malin på datteren, og kommer med dypsindige tanker som ”Hva tenker du nå, Tove?”, ”Hvor er du nå, Tove?”, Tove, Tove, Tove… Jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å lese en bok av denne forfatteren igjen!
KING HENRY V
Cheerly to sea; the signs of war advance:
No king of England, if not king of France
Enig. Lurer på om det er noen i det hele tatt som synes disse listene er interessante...? Men jeg kan jo skjønne at folk blir "revet med" av trenden...
KING HENRY
His jest will savour but of shallow wit,
When thousands weep more than did laugh at it.
Det krever enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først.
Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.
For det blåser på Jæren. Mer enn du tror. Og jeg har alltid tenkt at det gjelder å holde seg oppreist, lene seg mot vinden med hele sin tyngde og ta peiling på stedet du skal bevege deg til før du setter den ene foten foran den andre. Som å bo i en vindtunnel, omtrent, sidelengs gravitasjon, så for meg hvordan bøndene tjoret kuene til bakken og naglet hustakene fast, teipet seg fast til stolene sine og ventet på bedre vær.
Å begraves på Færøyene er ikke som begravelsene i Norge, der får man ofte knapt nok fylt opp de fremste benkene, eventuelt i tillegg til den bakerste, hvor nysgjerrige pensjonister som vil holde seg oppdaterte, sitter, og presten veksler mellom tre-fire forhåndsskrevne prekener som gir deg en følelse av at det mer eller mindre kun gjenstår å fylle inn avdødes navn og geografiske plassering, omtrent som en konfirmasjonssang på rundgang, en formel, for han som tror på meg skal leve uansett om han dør, lykke til på reisen og savnet er stort og vanskelig og alt det som sies kan, blir sagt og presten klapper på kisten, omtaler personen han aldri har sett med fornavn, sier at vedkommende var så glad i livet, han hadde så mange venner, hun hadde så mye ugjort, så mange planer. Ingen vet hvor Herren hopper, veiene uransakelige som rushtrafikk i Roma. Som å spå i kaffegrut, vage antagelser som bare stort sett stemmer.
NN pustet jevnt og viserne på klokken gikk uforstyrret fremover, sekund for sekund, og jeg tenkte på verdensrommet, at om jeg dro nå, for eksempel til midten av Melkeveien, med lysets hastighet, ville det ta tjueen år før jeg var fremme, mens det for NN, liggende i sengen, ville gå 30 000 år før jeg igjen var tilbake. Men så raskt kan ingen reise.
Tenkte slik når jeg var lei meg.
Einstein som passet på at vi aldri reiste for langt bort fra hverandre.
Jeg var Donald Duck. Jeg hadde løpt utfor stupet. Men jeg falt ikke. Fordi jeg ennå ikke hadde sett ned.
Jo flere venner du samler, desto flere begravelser kan du komme til å å måtte gå i.
Flere mennesker å savne når de forsvinner.
Jo mer du stiller deg opp, desto mer stein vil man kunne kaste på deg.
Men den som er alene skuffer bare seg selv.
Jeg trodde du mente at svaret på spørsmålet sto i startinnlegget i denne tråden, og det fikk jeg ikke til å stemme, så jeg ble forvirra og trodde du var sarkastisk og mente at det var det dumt spørsmål. Mulig jeg er "overfølsom", men jeg har fått sarkastiske svar før her inne og det er JEG lei av. Så jeg legger meg flat og beklager...
Jeg synes ikke svaret ditt forklarte noe som helst...
Går det an å stille et spørsmål her inne uten å få sarkasme slengt tilbake?!
Okei. Da skjønner jeg i alle fall hva du mener. :)
Tja, noe uklart der altså :o) Jeg ser at det kan tolkes som selvmotsigende uten at det blir presisert.
Jeg tror at man orienterer seg ulikt her inne.
Tråder som har 8 innlegg vekker større interesse og nysgjerrighet hos meg enn tråder som har 88 innlegg ..
Takk for at du pirket borti uklarheten, Aina :o) Moro med engasjement!
Jeg skjønner ikke hva du mener. Du synes det er helt ok å lete etter interessante vinklinger, men du orker ikke å lete etter gode innlegg? Hva er forskjellen?
Jeg ser ikke helt problemet, og tenkte ikke videre over det før diskusjonen var i gang. Tvert imot syns jeg det var helt ok å sjekke rundt i forskjellige diskusjonstråder, for å se om noen av de hadde vinklinger som interesserte meg.
Jeg er av den typen som ikke orker å skrolle meg nedover trådene for å lete etter gode innlegg.
Sånn er jeg og slik er det.
Vi er altså forskjellige her inne, akkurat som forskjellene er tilstedet ute i samfunnet forøvrig.
La oss ikke skremme bort en hver form for engasjement og deltagelse, men heller ønske alle bokelskere velkommen til å være mer aktive.
Selvfølgelig skal vi ikke skremme bort noen! Men det er jo litt kjedelig hvis alle sammen er aktive i hver sin diskusjonstråd (satt på spissen)... :)
Jeg stiller meg bak deg, Ann Christin. Jeg er heller ingen systematiker, og skriver gjerne om det som opptar meg der og da. Og noen ganger gjør jeg for slett research her inne, og starter en ny tråd.
Forøvrig appellerte dette nettsamfunnet til meg nettopp pga den vennlige tonen og lave terskelen for å delta.
Jeg har også anbefalt andre bokelsekere dette nettstedet med samme argument.
La oss ikke skremme bort en hver form for engasjement og deltagelse, men heller ønske alle bokelskere velkommen til å være mer aktive.