Det er jeg helt enig i. Den var helt utrolig bra.
Denne forfatteren skuffer ikke. Denne boka var like spennende og full av overraskelser som de andre jeg har lest.
Faren hennes måtte være dødssyk for i det hele tatt å tenke på å gå fra jobben et minutt for tidlig. Han så på seg selv som et viktig forbilde, og det å komme for sent på jobb, være syk eller gå tidlig hjem, tolererte han like lite hos seg selv, som hos sine underordnede.
Skjebnesøstre 4 er ute i dag. Den er min smakebit på søndag som du finner her: [Vestlandets leirgjøk]http://natalienormann.blogspot.no/)
Disse har jeg besvart på min blogg: Vestlandets leirgjøk: Besatt bokjøper jeg? Næ ...
Hun var ikke skapt til å gå som katten rundt den varme grøten.
Noen mennesker snorker sjelden, noen snorker alltid, og andre igjen snorker hvis de er forkjølet eller har drukket for mye alkohol.
Du kan flykte fra meg, lød det kaldt etter henne. Men du kan ikke unnslippe sannheten. For den ligger inne i deg.
Det var ikke så veldig interessant på pilgrimsferden til de fem venninnene. Men fordi jeg er nysgjerrig av natur, måtte jeg få med slutten på historien.
Nei, absolutt ikke. Jeg vil gjøre akkurat som deg, dra til en bokhandel f. eks. Der syns jeg det lukter veldig godt av nye bøker.
Problemer var ikke noe man hadde, det var noe man løste.
Tjekkerne er voldsomt gjerrige på vokalene. De burde forhandle frem byttehandel med finnene, for de har overskudd på dem.
Jeg kom ikke helt i gang med denne her. Skal jeg lese en så stor bok, så må den fenge fra begynnelsen og det gjorde den altså ikke.
Så snart han var ute av døra, kjente eg meg letta. Eg likte å gøyme meg i mitt eige mørkre. Eg likte det i så stor grad at eg let vere å innsjå at dette var noko eg gjorde meir og meir.
Dette handler mye om Helen og mora som er psykisk syk. Helen prøver å få litt oppmerksomhet fra faren. Vi får en viss sympati for Helen, selv om hun gjør skrekkelige handlinger.Forfatteren skriver på nynorsk, men det gjør hun så godt at leseren blir revet med av historien. Dette er en bok som tar opp mange temaer som vi vanligvis ikke snakker høyt om. Vår arv og vår oppvekst preger oss hele livet.
Eg tenkte at fru Castle hadde blitt temmeleg forskrekka då ho oppdaga at eg heldt neglebanda til mor mi i tipp topp stand, og at eg slipte den harde huda hennar medan dei innpakka føtene låg på fotskammelen med duskar, eller at eg enno bar over med trua hennar på cellulittkrem, sjølv om mor mi var blitt åtteogåtti.
Når var det du innsåg at tråden som er voven gjennom DNA-et ditt, ber med seg ikkje berre diabetes eller beinskjørheit, men også familiens forskrudde forhold til andre menneske?
I slike stunder brukte eg å kjenne på kor oppdraginga mi trekte meg. Eg var ikkje blitt oppdradd til å klemme eller trøste eller bli ein del av familien til andre. Eg var blitt ippdradd til å halde avstand.
Bokelskerinnen liker jeg veldig godt.
Gråbekkas blogg har kjempefine omtaler.
Denne har mange flotte omtaler og mye fint: Flukten fra virkeligheten
og så må jeg selvsagt reklamere for min egen blogg: Vestlandets leirgjøk
Norske bokbloggere heter en gruppe på Facebook, med oversikt over omtrent alle, skulle jeg tro!
Imprimatur av Monaldi og Sorti. Roma 1683. Dette er en bestselger som altså handler om Roma. Jeg har ikke lest mer enn halvparten, da falt jeg av. Noe av årsaken var den detaljerte kunnskapen om Roma - som ødela for historien for mitt vedkommende, men som sikkert er mer spennende når man faktisk er i Roma! God tur :D