Bokelskere.no

Du er ikke en gammel tulling pappa, sa jeg og dultet borti ham. Vel - du er ikke gammel.

Hittil hadde han ikke vært utsatt for noen truende ulykke heller, mens Valfrid i sine hullete og utvokste støvler alltid måtte løpe så det stakk i milten for å rekke over med budkjerra før lokomotivene knuste ham som en lus på et tapet.

Du orker vel ikke å bære inn vann. Det ville hun vise at hun gjorde. Når det verket i korsryggen, visste hun at det var dovenpeisen i ryggraden som rørte på seg.

Det høyrest forlokkande ut, men viss det er slik du seier, så kjem desse maskinane til å ta arbeidet frå folk, mykje kunnskap forsvinn, på Fiat er det allereie robotar som gjer sveisearbeidet, vi kjem til å miste enormt mange arbeidsplassar.

Naturlegvis var eg nøye med å ikkje seie feil ting, og eg håpa at ikkje ho heller ville gjere det. Eg visste godt, etter så lang tid, at vennskapen vår var mogleg berre viss vi heldt tunga i sjakk. For eksempel kunne eg ikkje vere open og seie at ein mørk del av meg frykta at ho hadde kasta trolldom over meg, at den delen framleis håpa at ho verkeleg var sjuk og døydde.

Og prinsens helbred var god til prins å være. Han hadde styrket kroppen sin ved turning og god pleie, og om han nøt allslags fornøyelser til overmål, var han om morgenen like frisk som en grønn hollandsk agurk.

De fastslo blant annet at en snyter i spill måtte betales, men ikke en skredder. Man måtte aldri lyve unntatt for kvinner og aldri bedra noe menneske unntatt en ektemann. Aldri tilgi en fornærmelse, men å fornærme andre var tillatt. De kunne nok være både urimelige og mindre gode disse levereglene, men i hans krets var de uangripelige, og når Vronski rettet seg etter dem, følte han at han kunne være rolig og bære hodet høyt.

Tiden leger alt - når en tid er gått, vil det gamle forholdet mellom oss atter vende tilbake, tenkte han, i hvert fall i en slik utstrekning at det som er skjedd, ikke griper forstyrrende inn i mitt liv. Hun bør være ulykkelig, men jeg som er uskyldig, skal ikke lide.

Hun forstod at de barna som hun var så stolt av, de var ikke bare ganske alminnelige barn, men de var uskikkelige, uoppdragne, med slette dyriske tilbøyeligheter - slemme barn.

Ljevin begynte å forklare Dolli sin teori om fjøsstell, at en ku var en maskin som omsatte foret til melk.

Grisja gråt, og sa at Nikolai også hadde plystret, men ikke var blitt straffet. Han gråt ikke fordi han ikke hadde fått kake. Den var han like glad med, men fordi han var blitt urettferdig behandlet.

Men vi forsvarer da et prinsipp, et ideal, innvendte Pjestsov med sin klangfulle basstemme. Kvinnen vil ha rett til å være uavhengig, å få en utdannelse! Hun er kuet og trykket over at dette blir nektet henne.
Ja, jeg er også kuet og trykket over at jeg ikke kan amme på et hittebarnhospital, sa den gamle fyrsten til stor fryd for Turovtsin, som av latter slapp hele aspargesen opp i sausen.

Vet du, det er bestefar jeg er urolig for. Han liker ikke all anspentheten. Han skifter strømper fire ganger om dagen, og han har ødelagt to av tastene på fjernkontrollen fordi han trykker for hardt.

Svaret kom med et pling i løpet av få sekunder. Jeg smilte. Hvordan klarte jenter i den alderen å skrive så raskt, når de gjorde alt annet så sakte?

Du er ikke en gammel tulling, pappa. sa jeg og dultet borti ham. Vel - du er ikke gammel.

Margareth Thatcher! Husker du henne? Å, hun var et forferdelig menneske. Men hun hadde alltid så fin håndveske.

Med ett var synet av mor borte, og jeg hang fast i noe og manglet likevel feste. Slik konglen på et tre ikke vet at den er forbundet med en rot, ikke før konglen selv faller og drysser spirende frø.

Vi har ikke hatt guinea som mynt eller seddel siden 1816.
Men en guinea er ett pund og en shilling.
Tradisjon var at mesteren tok pundet og svennen fikk shillingen.

Grubbe var det eneste dyret her nå, en svær skogkatt, så lang i pelsen at jeg var redd viltnemda skulle ta ham for ei gaupe.

Ein gong eg hadde stilt eit spørsmål, eg veit ikkje om kva, svarte ei jente frå Roma med å parodiere tonefallet mitt, og alle lo. Eg blei såra, men reagerte med også å le og overdrive det dialektale tonefallet som om eg muntert gjorde narr av meg sjølv.