Bokelskere.no

Det var da han for første gang i sitt liv ble oppmerksom på at her i verden er det slik at de største undertrykker de små og svake.

Venner har jeg heller ikke, dem jeg fikk da jeg var på høyden, forsvant så fort det begynte å gå utforbakke med meg.

Jenta mi er du lykkelig?
Behersket svarte jeg at jeg var da det, det er vi vel alle, men lykken lar seg jo vanskelig måle. For noe tøys! var hans reaksjon. Lykken strekker seg omtrent like langt som kredittkortet. Vet du hvor de er lykkeligst i Europa? I Norden. I hvert fall er det det de sier. Overraskende, ikke sant? Og de minst lykkelige er bulgarerne. Det finnes ulike teorier, men jeg tror det skyldes Melodi Grand Prix. Har du aldri lagt merke til det? De stakkars bulgarerne gir bestandig mange penger til naboene sine, men selv får de knapt en eneste stemme. Vi spanjoler ligger og vaker i midten, og er vel litt mer enn gjennomsnittlig lykkelig.

Maria del Roser Golorons hadde sine grunner til å tro at hun ikke hadde tatt seg av barna sine slik hun skulle, men på denne tiden var det da heller ingen av hennes stand som så noen hensikt i å spille kreftene på barneoppdragelse. Det var slikt man hadde tjenere til, og det var dette man betalte dem for.Barna ødela sosiale sammenkomster og forstyrret enhver samtale. Det var bedre å holde dem på avstand til de lærte å oppføre seg som ordentlige mennesker.

Sant å si er de ikke særlig voksne, dessuten skjønner de ikke stort av hva jeg sier, for de er rumenske. Og marokkanske. Sikkert fra overtroiske avkroker hvor de ser døde overalt.

Dagens bragder kan ikke sammenlignes med tidligere tiders, akkurat som vintrene heller ikke er hva de pleide å være. Fremskrittene lar seg til og med spore i været, for det er langt fra like kaldt som før! Men si meg nå, mine herskaper, hvordan går så forretningene? har dere god fortjeneste? Gifteplaner? Uten penger og en hustru får man jo ikke utrettet noe av betydning her i livet, husk mine ord.

Folk flest frykter fremskrittet.Hvis alle som prøver å fornye verden, skulle rettet seg etter omgivelsenes protester, ville vi fremdeles sittet og malt bisonokser i hulene våre.

Jeg er ingen stor lesehest. Rose sier jeg er intellektuelt lat, og det er vel sant, for hva skal man ellers kalle det når man heller vil se dårlige TV - programmer enn lese en god bok?

Leve for øyeblikket: Det lyder så riktig og så vakkert, hadde Prado notert i en av sine korte opptegnelser, men jo mer jeg ønsket det, dess mindre forstår jeg hva det vil si.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overfladiske og tankeløse.

Bent Zurbriggen, som hadde sittet ved siden av ham i alle år, hadde ofte sovnet i undervisningen, han ble ertet for det. Senere ble det oppdaget at det hadde å gjøre med forstyrrelse i stoffskiftet, som han døde av i ung alder.

Livet er ikke det vi lever, det er det vi forestiller oss at vi lever.