Bokelskere.no

Mina ansikten

Inom mig bãr jag mina tidigare ansikten,
som ett trãd har sina årsringar.
Det ãr summan av dem som ãr "jag".
Spegeln ser bara mitt senaste ansikte,
jag kãnner av mina tidigare.

Tomas Transtrõmer

Jeg er litt matlei, les boklei akkurat nå, har hundrevis av uleste bøker, men ingenting frister. Så jeg gikk inn på bibliotekets e-bokutlån. Det ble to bøker; Lars Saabye Christensens Sluk og Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Sistnevnte har fått mye bra kritikk. Spennende.

En riktig god helg til alle :)

Tenkte samme tanken, det er lett å la seg friste ...

Gled deg, den likte jeg godt :)

Ja, og så tenker jeg at, hadde det enda vært ordentlig kvalitet på innbinding og papir, så hadde prisen stått mer i forhold til innholdet.

For en flott gave! Imponerende! Kos deg!

Helt enig, og den unnskyldningen om at nordmenn tjener så mye mer enn svensker og dansker har gått ut på dato. På den svenske adlibris koster e-boka til Jo Nesbø "Polis" 160 svenske kroner. Det norske adlibris har ikke e-bøker, men på digitalbok.no koster Nesbøs "Politi" kr 299,- Den svenske prisen inneholder også oversettelseskostnader. Så det går trygt an å si at det er dobbelt så dyrt. Lønnsforskjellene ligger ikke på det nivået.

Når man har hatt det riktig travelt, må man vente på sin sjel.
Kinesisk ordtak

They may forget what you said, but they will never forget how you made them feel.
Carl W. Buecher

Om at leve i nuet

At leve i nuet er livets teknik –
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
éngang for alltid er dette.

Piet Hein

Jeg har denne i hvit med tastatur, kjekt å skrive på, samtidig som den støtter og beskytter skjermen.

Interessant Jostein, jeg har tatt en sniktitt :) og så er jeg veldig glad i Tore Renberg. Takk :)

Jeg må "litt motvillig" reklamere for apple. Det var datteren min som la igjen en ipad her sammen med bikkja i fjor høst, og i løpet av de dagene hun var borte, ble jeg helt frelst. Jeg har ingen andre lesebrett å sammenligne med, men det som gjør ipaden så anvendelig for meg, er at den også er en liten datamaskin, og nå som pc`n min har gått i stykker igjen, trenger jeg egentlig ikke noe mer enn den.

Ikke én eneste dag siden september har jeg hatt noe form for trøbbel med den, og jeg bruker den mye. Noen mener at ordinære lesebrett er bedre å lese på, det vet jeg ikke, men du kan regulerere skjermen, og jeg tror ikke den er så mye verre enn andre, uansett så har den så mye annet som veier opp. Prisen er stiv selvfølgelig, som for alle appleprodukter, men det er et produkt du har en stund. Jeg har blitt veldig glad i ipaden min :)

Det er godt mulig det er slik i de fleste romaner, som regel tenker jeg ikke så mye over hvilke grep forfatteren bruker, hvis ikke jeg blir veldig begeistra eller veldig irritert. Denne sjangeren er jeg i utgangspunktet ikke så glad i, så da skal det ikke så mye til før det tipper over. Det overnaturlige er så ekstremt overdrevet etter min mening, mener å ha lest at del 2 er skrevet på en annerledes måte, men etter to kapitler ser det ikke sånn ut.

Da er jeg ferdig med del 1 og begeistringen har kommet og gått flere ganger. Akkurat nå synes jeg det er, i mangel av et bedre ord, "too much" av alt. Og etter å ha sniklest et par kapitler i del 2, ser det ikke ut til å bli mindre av de sprø og absurde innfallene.

Jeg kan forstå behovet for å pakke inn budskap i forskjellige forkledninger, jeg kan forstå de sterke og til dels groteske overdrivelsene når de har en dypere mening, men jeg forstår ikke behovet for å bruke disse virkemidlene i tide og utide. Kanskje jeg skal ta meg en liten pause.

s 13 i Marietta Tsjudakovas Mikhail Bulgakov:

" ... Hans ironi fløt stadig sammen med de dype følelsene. Hans vidd traff målet. Det kunne av og til være giftig og bitende, men aldri plumpt. Han foraktet ikke menneskene, men han hatet arroganse, treghet, ensformighet, trivialitet, karrierejag, manglende åpenhet og løgn. Løgnen hatet han, samme hvilken form den antok: I handling, krypende underdanighet, ord og endog i geberder. Selv var han dristig og helt konsekvent i sine syn. Usannhet kunne for ham aldri bli sannhet. Tappert og selvoppofrende gikk han den veien han hadde valgt.

Fra det første utkastet til en Bulgakov-biografi som P. Popov skrev."

Det må du nesten spørre admin André Nesse om.