Hvordan sørge for at de er lett tilgjengelige videre fremover? Det kunne vel la seg gjøre å ha felleslesningene som en fjerde bolk etter Om bokelskere.no i diskusjonsoversikten? Eller mellom Om bøker og Om bokelskere.no?
Sendte en melding til André Nesse.

P.S. Ser nå at Karin Jensen er inne på det samme.

Å fortjene sine barns respekt er i virkeligheten foreldres første plikt.
– Sigrid Undset

Folk kan aldri vite nok om andre til å dømme rettferdig.
– Sigrid Undset

Tålmodighet er en baktalt dyd, kanskje fordi den er den vanskeligste av alle dyder å praktisere.
– Sigrid Undset

Jeg har begynt å lese Kristin Lavransdatter i helgen. En roman jeg sikkert skulle ha lest for mange år siden, men jeg er glad for at jeg har den store gleden nå. Språket er uvant og gammelmodig, men Sigrid Undset har vel tilpasset det tiden de levde på (1300-tallet).

Jeg husker en diskusjon her inne for lenge siden hvor vi kom inn på romanen, og en av dere, jeg husker ikke hvem, sa at hun skulle ønske hun var meg som hadde denne boken tilgode. I ettertid har jeg titta med litt skrekkblanda fryd på bokryggene i hylla, men skrekken kan jeg legge fra meg, forventningene innfrir og jeg fryder meg over historien om Kristin Lavransdatter.

På amazon kan du laste ned Charles Bukowskis "Post Office", "Women" og "Ham on Rye" for 2 dollar pr. stk.

Det siste du nevner med legende og forventninger husker godt og det er jeg enig med deg i :)

Ja, det hadde vært noe :) Og ikke bare noe jeg sier. Jeg husker godt når boka ble omtalt og rost opp i skyene, jeg skal ikke si av hvem, og jeg var på nippen til å kjøpe den. Var i bokhylla for å sjekke, men heldigvis det står så mange andre der som høres mer fristende ut. Kunne likevel veldig godt tenkt meg et møte med Donau sammen med andre bokelskere. Kanskje neste sommer?

En liten rettelse, Bjørg. Magre Memed ble utgitt før Tistlene brenner, og han er en mytisk og heroisk karakter som går igjen i flere av Yasar Kemals romaner. Jeg leste sistnevnte ifjor, men ble ikke så veldig begeistret. Det ble rett og slett for fremmed og fjernt for meg. Tyrkia er et land jeg har liten interesse for, det kan muligens spille en rolle.

John Fante derimot ser jeg frem imot med stor glede. Spør støvet står i hylla, og jeg har akkurat lest et utdrag av Wait until spring, Bandini. Jeg forstår det som at den kommer før Spør støvet. Humra flere ganger mens jeg leste. Fante skal bli en fornøyelse som du og Karin og flere andre påpeker.

I Ambjørnsens "En lang natt på jorden" side 6 står det :

"Allerede da han strevde med koffertene i den irriterende trange togdøren, folk ville ut og inn på samme tid, og der sto han med den ene kofferten på tvers, fornemmet han en annen atmosfære enn sist han hadde vært i Frankfurt, det måtte være over ti år siden, nei lenger - mot slutten av åttitallet."

Kan det være denne du tenker på?

Veldig enig med Bjørg L :)

It has always been a mystery to me how men can feel honoured by the humiliation of their fellow beings.

– Mahatma Gandhi

August

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Einar Skjæraasen

Trøst deg med at jeg kjøper nye bøker hele tiden selv om jeg har over 700 uleste i hyller og på lesebrett. Det går bare ikke å la være :)

Det er mange som skryter av den, men henger den tett sammen med de foregående bøkene? Ser du har lest alle.

Etter mye om og men, så greide jeg å finne "La oss se på saken" av Alex Kielland på nasjonalbiblioteket (nb.no), men så var det det å greie å lese den da. Nasjonalbiblioteket trenger virkelig en oppgradering og jeg håper Aslak Sira Myhre nyvalgt direktør og ikke minst medlem her på bokelskere.no tar tak de utfordringene som er og gjør en nasjonal skatt mer tilgjengelig for folk flest, både de som leser på pc og de som bruker lesebrett.

Jeg sliter med varmen selv, Rolf. Nå ser det heldigvis ut som det verste har gitt seg, men jeg lengter fortsatt etter å stenge vinduene og all støyen ute, men som jeg sa i en annen tråd, vi har ikke altfor mange av disse varme sommerdagene her i Norge, så nyt de dere som kan.

Bøkene du nevner er helt ukjente for meg, men det må være deilig å gå på skattejakt i sine egne bokhyller, tropevarme eller ikke :) (jeg har fortsatt ikke mange nok til å la meg overraske)

Ha en fortsatt god sommer!

Vennlig hilsen Grete

Gufs fra den kalde krigen, norsk etterretning og Lund-komisjonen

Ett av sommerens leseprosjekter har vært å lese flere bøker av Roy Jacobsen. Det har vært naturlig å ta utgangspunkt i lydbokutgavene av noen av hans eldste romaner, skjønt denne gangen lurer jeg på om jeg burde ha forholdt meg til papirutgaven. Hvorfor skal jeg komme tilbake til ...

Roy Jacobsen utga romanen "Ismael" i 1998, tre år etter at han var ferdig med en biografi (1985) om Trygve Bratteli (f. 1910 d. 1984), en sentral norsk Ap-politiker og også statsminister gjennom to Stortingsperioder (1971-1976). Det var nok ikke tilfeldig at denne boka kom akkurat da, fordi forfatteren kom borti mye overskuddsstoff om norsk etterretning og ikke minst Lund-komisjonens arbeid mens han jobbet med biografien.

Romanen "Ismael" handler om norsk etterretning under den kalde krigen. Hovedpersonen Tor har trukket seg tilbake på et lite småbruk, der han lever sammen med kjæresten Susi, som tidligere var prostituert. Det er et ganske brutalt og rått forhold mellom de to, som mer ser ut til å ha funnet en nødhavn hos hverandre enn noe som som kan ligne sann og ekte kjærlighet. Tor har en fortid innenfor etterretningstjenesten, og vi skjønner at han har hatt en høy stilling, inntil man ikke lenger hadde bruk for ham. Legenden Ismael både er og ikke er til stede i handlingen, og spørsmålet man kan stille seg er om Tor og Ismael egentlig er den samme personen.

Litt dramatikk blir det underveis, men det helt store blir det likevel ikke. Derfor blir det kanskje litt søkt å tenke på denne boka som en kriminalroman, tenker jeg. Underveis finner Tor tilbake til en datter som ikke ante at han var faren, og vi introduseres for en del personer i ulike roller i etterretningstjenesten. Sånn sett kan man si at det oppstår noen flere lag i historien, men uten at det virkelig tar av.

For meg ble dette en leseopplevelse helt på det jevne. Det er helt klart ikke denne romanen som vil bli stående blant Roy Jacobsens beste. Samtidig har Roy Jacobsen skrevet en roman om den kalde krigen som er litt annerledes enn det meste annet som er skrevet om temaet.

Vanligvis synes jeg Per Frisch er en flott oppleser, men her glitret han ikke. Derfor angrer jeg på at jeg ikke leste boka selv. Jeg utelukker heller ikke at dette kunne ha gitt meg en litt annen opplevelse av boka.