Vi er mange her inne som leser to eller flere bøker samtidig.
Hver ny løgn
blir en ny sten
i en mur så høy
at du til slutt
verken når opp
eller våger å hoppe ned.
Den som bygger grunnmur
på bunnfrossen jord,
ser ikke frem
mot våren.
Tilgivelse
er å godta
det tilbakelagte
og slutte og ønske
at det hadde vært
annerledes.
Hadde du visst i går
det du vet i dag,
hadde du ikke gjort
det du gjorde i går.
Men i så fall
hadde du ikke fått vite
det du vet i dag.
Absolutt en god idé.
Mennesker vet ikke hvorfor de berømmer et kunstverk. Uten på noen måte å være kjennere mener de å oppdage hundrer av fortrinn ved verket bare for å motivere sin begeistring for det. Men den egentlige grunn til deres begeistring er noe ubestemmelig,
"Det utrolige døgnet" ligger inne i fire forskjellige utgaver.
Og du sletter denne ved å gå inn på rediger, over boksen står det slett med en snakkeboble og en rød ring.
Jeg har litt problemer med å kaste bøker, men Ari Behns "Trist som faen" og "Frognerfitter" kommer i alle fall til å gå på loppemarked ved neste korsvei. Det finnes garantert dem som kan gi disse bøkene et bedre hjem enn hva de har hos meg. ;-)
Jeg er blitt så gammel at jeg hadde satsa på "eller noe". Når du har flytta noen ganger med 40 til 50 pappesker med bøker, så tenker man seg ekstra godt om etter hvert.
Ikke for å være ekkel, men den er på 25 kvm.
«Det som skjer kan man likevel ikke flykte fra. Fremtiden møter fortiden hvert bidige sekund, i hvert hjerteslag - det er det man kaller nåtid.»
Ja, det eller redusere antallet og dermed risikoen.
Jeg orker ikke bruke tid og energi på å lete, så jeg har system i bøkene mine, både de jeg har her og de jeg har i bokhyller i kjellerboden. Det er få ting som er så irriterende som å ikke finne ting.
Klasebomber hører til på historiens skraphaug, sammen med landminer og kjemiske våpen.
«Det er noe galt med en krig der det er flere døde barn enn døde soldater.»
Jeg kan ikke komme på en spesiell mai-bok som du har, men diktet til Nordahl Grieg: "17.MAI 1940" dukker alltid opp på denne tiden av året.
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt og så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt...
Vi vil ikke dø slik en død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjerker og jord og sne,
Men angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå sloss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
(Lest i radioen fra Nord-Norge 17.mai 1940)
Jeg ville ha begynt på Min kamp 1, og jeg tenker at du ganske fort føler om den er noe for deg. For mitt vedkommende kjente jeg meg igjen i mye, kanskje fordi min egen far ikke var så ulik faren til Karl Ove Knausgård...
Kom mai du skjønne milde
Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
Om Vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordrig;
man kan i sneen trave -
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinger
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe -
det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
Tekst: D. Jæger
Melodi: W. A. Mozart
Noen som vet hvem D. Jæger er ?
Så hyggelig! Velkommen skal du være :-)