Hittil i år ser ut det ut som Gone Girl av Gillian Flynn har solgt mest.

Sånn jeg oppfatter denne listen så er det vel mye både og når det gjelder kvalitetslitteratur. Sistnevnte synes jeg det er flere av jo lenger bak i tid vi kommer.

Når det gjelder Fifty shades-bøkene, så har jeg inntrykk av at de kun gis ut i paperback, og da er det en annen liste som gjelder, der ligger de på topp. Denne listen tar kun for seg skjønnlitteratur i innbundet form.

Bøkene ble utgitt i henholdsvis 1957 (Otter tre to kaller) og 1958 (Blå to-hopp ut).

Jeg er veldig glad i å skrive sitater og savner at forfatteren kan få lov til å stå sammen med boktittelen. Alle kan selvfølgelig klikke på lenken, men det hadde vært fint og kunne lese både tittel og forfatter over selve sitatet.

Enig i det. Har bare lest et par stykker av dem selv.

For de som vil ha flere boklister, så er vel denne kanskje mer representativ for folk flest enn de pretisjetunge listene som Booker, Pulitzer osv.

"About 8 weeks after the end of each year, Publishers Weekly reviews the previous year's sales of books in the United States and reports on the year's best sellers. That data combined with a summary presentation appearing in David Wallechinsky's The Twentieth Century, provides the source of data for the following table:"

2011 John Sandford - Stolen prey.
2010 Stieg Larsson - The Girl who kicked the Hornet`s Nest/Luftslottet som sprengtes.
2009 Dan Brown - The Lost Symbol/Det tapte symbol.
2008 John Grisham - The Appeal/Anken.
2007 Khaled Hosseini - A Thousand Splendid Suns/Tusen strålende soler.
2006 Mitch Albom - For one more day/Bare en dag til.
2005 John Grisham - The Brooker/Megleren.
2004 Dan Brown - The Da Vinci Code/Da Vinci-koden.
2003 Dan Brown - The Da Vinci Code/Da Vinci-koden.
2002 John Grisham - The Summons/Stevningen.
2001 Jerry B. Jenkins, Tim LaHaye - Desecration/Antikrist på tronen.

2000 John Grisham - The Brethren/Broderskapet.
1999 John Grisham - The Testament/Testamentet.
1998 John Grisham - The Street Lawyer/Gatens advokat.
1997 John Grisham - The Partner/Partneren.
1996 John Grisham - The Runaway Jury/Juryen.
1995 John Grisham - The Rainmaker/Regnmakeren.
1994 John Grisham - The Chamber/Dødskammeret.
1993 Robert James Waller - The Bridges of Madison County/Broene ved Madison County.
1992 Stephen King - Dolores Claiborne/Dolores Claiborne.
1991 Alexandra Ripley - Scarlett/Scarlett.

1990 Jean M. Auel - The Plains of Passage/Steppevandringen.
1989 Tom Clancy - Clear and Present Danger/Overhengende fare.
1988 Tom Clancy - The Cardinal of the Kremlin/Kardinalen i Kreml.
1987 Stephen King - The Tommyknockers.
1986 Stephen King - It.
1985 Jean M. Auel - The Mammoth Hunters/Mammutjegerne.
1984 Stephen King & Peter Straub - The Talisman/Talismanen.
1983 Joan D. Vinge (Adapted by) - Return of the Jedi Storybook.
1982 William Kotzwinkle - E. T. The Extra-Terrestrial Storybook.
1981 James Clavell - Noble House/Noble House.

1980 James A. Michener - The Covenant/Pakten.
1979 Robert Ludlum - The Matarese Circle/Matareser-hevnen.
1978 James A. Michener - Chesapeake.
1977 J. R. R. Tolkien - The Silmarillion/Silmarillion.
1976 Leon Uris - Trinity/Treenigheten.
1975 E. L. Doctorow - Ragtime/Ragtime.
1974 James A. Michener - Centennial/Centennial.
1973 Richard Bach - Jonathan Livingstone Seagull/Måken Jonathan.
1972 Richard Bach - Jonathan Livingstone Seagull/Måken Jonathan.
1971 Arthur Hailey - Wheels/Bilbyen.

1970 Erich Segal - Love Story/Love Story.
1969 Philip Roth - Portnoy's Complaint/Portnoys besværlige liv.
1968 Arthur Hailey - Airport/Lufthavn.
1967 Elia Kazan - The Arrangement.
1966 Jacqueline Susann - Valley of the Dolls/Pillenes paradis.
1965 James A. Michener - The Source/Kilder i sand.
1964 John Le Carre - The Spy Who Came in from the Cold/Spionen som kom inn fra kulden.
1963 Morris L. West - The Shoes of the Fisherman/Fiskerens sko.
1962 Katherine Anne Porter - Ship of Fools/Narrenes skip.
1961 Irving Stone - The Agony and the Ecstasy.

1960 Allen Drury - Advise and Consent.
1959 Leon Uris - Exodus/Exodus.
1958 Boris Pasternak - Doctor Zhivago/Dr. Zhivago.
1957 James Gould Cozzens - By Love Possessed.
1956 William Brinkley - Don't Go Near the Water.
1955 Herman Wouk - Marjorie Morningstar.
1954 Morton Thompson - Not as a Stranger/Ikke som en fremmed.
1953 Lloyd C. Douglas - The Robe/Jeg så ham dø.
1952 Thomas B. Costain - The Silver Chalice.
1951 James Jones - From Here to Eternity/Herfra til evigheten.

1950 Henry Morton Robinson - The Cardinal/Kardinalen.
1949 Mika Waltari - The Egyptian/Egypteren Sinuhe.
1948 Lloyd C. Douglas - The Big Fisherman.
1947 Russell Janney - The Miracle of the Bells/Mirakelklokkene.
1946 Daphne du Maurier - The King's General/Kongens general.
1945 Kathleen Winsor - Forever Amber/Alltid Amber.
1944 Lillian Smith - Strange Fruit/Selsom frukt.
1943 Lloyd C. Douglas - The Robe/Jeg så ham dø.
1942 Franz Werfel - The Song of Bernadette/Sangen om Bernadette.
1941 A. J. Cronin - The Keys of the Kingdom/Himmelrikets nøkler.

1940 Richard Llewellyn - How Green Was My Valley/Grønn var min barndoms dal.
1939 John Steinbeck - The Grapes of Wrath/Vredens druer.
1938 Marjorie Kinnan Rawlings - The Yearling/Gutten og Dåkalven.
1937 Margaret Mitchell - Gone With the Wind/Tatt av vinden.
1936 Margaret Mitchell - Gone With the Wind/Tatt av vinden.
1935 Lloyd C. Douglas - Green Light/Grønt lys.
1934 Hervey Allen - Anthony Adverse/Anthony Adverse.
1933 Hervey Allen - Anthony Adverse/Anthony Adverse.
1932 Pearl S. Buck - The Good Earth/Den gode jord.
1931 Pearl S. Buck - The Good Earth/Den gode jord.

1930 Edna Ferber - Cimarron.
1929 Erich Maria Remarque - All Quiet on the Western Front/Intet nytt fra vestfronten.
1928 Thornton Wilder - The Bridge of San Luis Rey/Broen San Luis Rey.
1927 Sinclair Lewis - Elmer Gantry.
1926 John Erskine - The Private Life of Helen of Troy.
1925 Arthur Hamilton Gibbs - Soundings.
1924 Edna Ferber - So Big/Så stor.
1923 Gertrude Horn Atherton - Black Oxen.
1922 A. S. M. Hutchinson - If Winter Comes.
1921 Sinclair Lewis - Main Street.

1920 Zane Grey - The Man of the Forest.
1919 Vicente Blasco-Ibanez - The Four Horsemen of the Apocalypse.
1918 Zane Grey - The U. P. Trail.
1917 H. G. Wells - Mr. Britling Sees It Through.
1916 Booth Tarkington - Seventeen.
1915 Booth Tarkington - The Turmoil.
1914 Harold Bell Wright - The Eyes of the World.
1913 Winston Churchill - The Inside of the Cup.
1912 Gene Stratton Porter - The Harvester.
1911 John Jeffery Farnol - The Broad Highway.

1910 Florence Charlesworth Barclay - The Rosary/Rosenkransen.
1909 Basil King (Anonymous) - The Inner Shrine.
1908 Winston Churchill - Mr. Crewe's Career.
1907 Frances Little - The Lady of the Decoration.
1906 Winston Churchill - Coniston.
1905 Mary Augusta Ward - The Marriage of William Ashe.
1904 Winston Churchill - The Crossing.
1903 Mary Augusta Ward - Lady Rose's Daughter.
1902 Owen Wister - The Virginian/Mannen fra Virginia.
1901 Winston Churchill - The Crisis.
1900 Mary Johnston - To Have and to Hold.

Jeg har sikkert gått glipp av noen norske oversettelser.
Hvis noen ser det eller andre feil og gidder å si i fra, blir jeg glad.

Det er en biografi, og jeg var nok aldri så lite bevisstløs i gjerningsøyeblikket da jeg sorterte boka i utgangspunktet. ;-)

Din omtale får meg til å glede meg veldig! ;-)

Scroller du nedover siden på profilen din finner du leseår på høyre side.

Austers memoarer

Som ihuga Paul Auster-fan gjennom nesten tyve år, er det helt klart at enhver Paul Auster-utgivelse - ENHVER! - havner i min boksamling, for så å bli konsumert umiddelbart! Så også med denne boka, som er temmelig annerledes enn de øvrige bøkene Auster har skrevet. Annerledes fordi den denne gangen handler om ham selv, fordi fortellergrepet er så totalt forskjellige fra noe annet han tidligere har utgitt ... Endelig gir han fansen anledning til å komme litt under huden på seg, der han åpent og ærlig byr på seg selv - på godt og vondt. Og dette får han til uten å utlevere slekt, venner, eksdamer eller lignende ... hvis man da ser bort fra en anonym niese han har ligget i verbal krig med siden moren og faren hans gikk fra hverandre i hin hårde dager, og moren ble lagt for hat av hele farsslekten pga. sin angivelige lettsindighet.

"Åtteogtredve år etter at moren din forlot faren din har familien systematisert sin litani av klager mot henne, det er oldtidshistorie nå, gammel sladder støpt om til massive kjennsgjerninger, og hvorfor ikke gå igjennom listen over ugjerningene hennes én gang til - for å gi henne noen passende ord med på ferden til stedet hvor hun fortjener å havne? Aldri tilfreds, sier kusinen din, alltid på utkikk etter noe bedre, altfor flørtete, en kvinne som levde og åndet for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet, spilte kynisk på sex, oppførte seg som et ludder, en som gikk til sengs med hvem som helst, en utro hustru - det er for ille at en person med så mange andre gode egenskaper skulle vise seg å bli en sånn fiasko. Du har alltid mistenkt din mors tidligere svigerfamilie for å ha snakket om henne på denne måten, men inntil denne morgenen har du aldri hørt det med dine egne ører. Du mumler noe i telefonen og legger på og sverger at du aldri skal snakke med kusinen din igjen, aldri si et eneste ord til henne så lenge du lever." (side 124)

Om sin mors og fars ekteskap skriver han følgende:

"Et forhastet, uoverveid ekteskap mellom to uforenelige sjeler, et ubesindig ekteskap som luften gikk ut av allerede før hvetebrødsdagene var over. En enogtyve år gammel jente fra New York (født og oppvokst i Brooklyn, flyttet til Manhattan som sekstenåring) og en fireogtredve år gammel ungkar fra Newark, som hadde begynt livet i Wisconsin, en stat han hadde forlatt som foreldreløs syvåring etter at farmoren din hadde drept farfaren din på kjøkkenet i huset ... " (side 129)

Paul Austers beretning om sitt eget liv gir langt på vei svar på hvor han har hentet inspirasjon til alle bøkene han har gitt ut helt fra den spede debuten på begynnelsen av 1970-årene, til han slo gjennom med "New York-triologien" på midten av 1980-tallet og frem til i dag da forfatteren har begynt å bevege seg mot de 70. I tillegg til en rekke essays, filmmanus, dikt og annet har det blitt 16 bøker (17 om man tar med denne siste memoarboka). Fellesnevneren for Austers bøker er blant annet at hovedpersonen er en mann på jakt etter meningen med tilværelsen, ensomhet er et sentralt tema, far-sønn-forhold (fortrinnsvis med en fjern farsfigur) er et gjennomgangstema, bøker og forfatterskap går igjen, tidvis også gamle svart-hvitt-filmer, og sist men ikke minst handler det om baseball, Austers genuine lidenskap. Det er helt klare paralleller mellom Austers bøker og hans eget levde liv. Som sønn av to jødiske foreldre som valgte å skille lag mens han fremdeles bodde hjemme, opplevde Auster en rotløshet som kom til å prege ham til han var langt oppe i 30-årene. Det eneste han faktisk var sikker på var at det var forfatter han ville bli, skjønt livet etter hans første ekteskap fikk ham til å tvile på om han i det hele tatt var i stand til det. Som kunstnere flest opplevde han i perioder ren nød pga. manglende inntekter, uten at dette fikk ham til å velge en annen retning i livet sitt.

I denne boka, som er kjemisk fri for kapittelinndeling, tar Auster oss med på en reise gjennom alle de noen og tyve leilighetene han har bebodd i løpet av sitt liv. Dette er samtidig en reise gjennom et forfatterskap som går opp og ned, og som faktisk først må ha løsnet etter at han traff kvinnen i sitt liv - Siri Hustvedt - som han på utgivelsestidspunktet for "Winter Journal" hadde levd sammen med i over tredve år. En kvinne som i likhet med ham selv har endt opp med å livnære seg som forfatter, og som også lever godt på dette fordi hun i likhet med sin mann er meget anerkjent.

Det er ikke så ofte jeg i min alder opplever å dyrke en forfatter, skuespiller eller lignende, men akkurat når det gjelder Auster har jeg gjort et hederlig unntak. Kanskje skyldes dette at jeg som leser føler at jeg kommer så tett på forfatteren fordi bøkene hans er så eksistensielle? Eller at han skriver om temaer som er viktige for meg? Auster er nærmest et ikon for mange, og likevel har han valgt å fremstille seg som det han tross alt er: et menneske på godt og vondt, verken mer eller mindre. Han legger ikke skjul på sine angster, sine svakheter, sine nederlag i livet.

"Hvor mange skritt har du tatt? Hvor mange timer har du sittet med en penn i hånden? Hvor mange kyss har du gitt og tatt i mot?

Holde ditt lille barn i armene.

Holde din kone i armene.

De bare føttene på det kalde gulvet da du står opp av sengen og går bort til vinduet. Du er fireogseksti år gammel. Utenfor er luften grå, nesten hvit, uten synlig solskinn. Du spør deg selv: Hvor mange morgener er det igjen?

En dør er lukket. En annen dør er åpnet.

Du har gått inn i ditt livs vinter." (side 221)

Sjelden har jeg lest en så spesiell selvbiografi! I tillegg til å åpne opp porten inn i en stor forfatters liv, er "Vinteropptegnelser" også en bok om hva det vil si å bli eldre, og på en måte gjøre opp status for hva man har fått til å løpet av livet. Jeg koste meg med Austers refleksjoner over sitt eget levde liv, som er så godt skrevet, tidvis full av humor og vidd, og hvordan han ved bruk av et fortellergrep hvor han selv omtales som "du" får frem noe helt særegent i teksten. Det er som om vi kommer ham nærmere enn om han hadde brukt den mer tradisjonelle jeg-formen. Min begeistring holdt seg konstant gjennom hele boka, som jeg allerede nå vet at jeg kommer til å lese igjen. Her blir det uten tvil terningkast seks! Helt avslutningsvis vil jeg legge til at man bør ha lest noen av Austers romaner for å få fullt utbytte av denne memoarboka.

Ja, det er egentlig et fint ord som kanskje har gått litt i glemmeboka hos folk flest.

Når det gjelder Siri Hustvedt, så ville jeg heller holdt en knapp på Det jeg elsket, den står på mange boklister og har fått gode kritikker her inne. Det jeg elsket har jeg i hylla og gleder meg til. Sommeren uten menn går nok ganske fort i glemmeboka.

Jeg ble nysgjerrig og lot Siri Hustvedt snike i lesekøen min, og jeg må medgi at jeg ble ikke over meg av begeistring for denne boken. Jeg synes den var i overkant oppstykket, selv om forfatteren har gjort et poeng ut av akkurat det. Liker ikke når det hopper altfor mye frem og tilbake i tid uten at det er avsnitt.

Historien interesserte meg lite, og jeg opplevde at det var mange partier, referranser, ol. som jeg ikke forsto noe særlig av. Mange av tankene og følelsene til Mia kan jeg imidletid kjenne meg igjen i uten at jeg tror jeg er spesielt gal. Det var det eneste som trakk opp karakteren for min del. Terningkast fire.

Tenker at vi trenger noen mindre gode bøker innimellom, uten de ville vi ikke satt sånn pris på de som faller i smak.

Den overraskende slutten, skjønner jeg ikke helt.

Jeg er nok en av de som vier dette nettstedet i overkant mye tid. Det har blitt litt bedre, trøster jeg meg med.