Det hadde vært på sin plass med evaluering av egnetheten til enkelte lærere. Det tror jeg alle parter ville være tjent med.
Det bor en gammel baker.
Det bor en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han er så lei av kaker
og krem og syltetøy.
Men han må sitte likevel
og spise sine kaker selv.
For han bor helt alene
på en bitte liten øy.
Når små og store båter
går dampende forbi,
da sitter han og gråter
i sitt varme bakeri,
og spiser loff og fattigmann,
for ingen kunder går i land.
Og han er helt alene
på en bitte liten øy.
Det var en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han åt for mange kaker
med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug med wienerbrød.
Og nå bor ingen baker
på en bitte liten øy.
(Inger Hagerup)
I følge et av barna mine var dette diktet utrolig trist, og det ble utvist stor sympati for bakeren som satt helt alene med alle kakene, uten at noen besøkte ham og hjalp til med å spise godsakene.
Rett og slett en lærer med en dårlig utviklet empati og innsikt i et barns følelsesliv - kombinert med en utilbørlig oppførsel. Og Bente har dessverre rett - de finnes nok også i dag.
Den, som aldrig turde drikke,
Turde aldrig noget stort;
Ægte Helte lade ikke
Vandet skylle Modet bort.
(Johan Herman Wessel)
fintfint....
Gravskrift
Over en vegetarianer
Han skydde alt kjøtt - for å skjenke sitt kjød
en høyere alder, en senere død.
Tross livsforlengende planteføde
fikk han en taksten i hodet - og døde.
(Andre Bjerke)
Livet kan være hardt.....
Herlig!
I samme gate som "Runde, rare Rulle Rask" som rapset rips på ipsens busk....... :)
Den husker jeg. :)
Alf Prøysen har gjendiktet verset til norsk, opprinnelsen er ukjent for meg også. Verset står i "Gåsemorvers".
En utmerket hukommelse....
Jeg starter denne tråden i håp om at flere har sans for tullerim og barnlige gleder.
Herr Kakelakk.
Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer to.
Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen
"Nå går jeg hjem
og viser dem
til barna og madammen".
(Inger Hagerup)
Flymekaniker Samson
Flymekaniker
Samson fra Rhinen
mistet sin kone
fra flyvemaskinen.
Kona falt ned
hos en slakter på Strøket
hvor hun ble saltet
og presset og røket
Så var hun rund
som en prektig melon
og ble lagt inn
i en veldig kanon.
Og klokka nitten
før dagen svant hen,
ble hun skutt opp
til herr Samson igjen.
(Halfdan Rasmussen)
Kjære Halfdan!
Det er nu du skal bestemme deg for om du vil si farvel til barndommen. Ikke gjør det. La oss barn holde sammen - det skal være så kjedelig oppe hos de voksne.
Din
Inger Hagerup
Hilsen til Halfdan;(Festskrift til Halfdan Rasmussen 50 år) 1965
"Det er fordømt vanskelig å lyve når man ikke kjenner sannheten".
(Peter Esterhazy)
Peter Esterhazy's krønike "Himmelsk harmoni" spenner over et tidsrom på 700 år. Esterhazyene var en gang blant de mektigste aristokratiske familiene i Europa. I tillegg til at forfatteren følger slekten sin gjennom flere hundre år, evner han også å gi et godt innblikk i Ungarns historie.
Krøniken er delt i to. Første bok er en oppsamlig av notater om familiens menn (fedre) og deres oppførsel gjennom århundrene. I den andre boken følges en families historie fra tiden da kommunistene kom til makten - og frem til vår egen tid.
Etter at boken kom ut fikk Peter Esterhazy kjennskap til at hans far hadde vært en kollaborator for den sovjetiske okkupasjonsmakten. På bakgrunn av de nye opplysningene har forfatteren i ettertid gitt ut en appe'ndiks til krøniken.
Godt at flere er fornøyd med alt man slipper å kjøpe. :)
Eugina Depasse (hvem det nå er eller ikke er) hevder å ha skrevet dette diktet. Ihvertfall er det produsert flere dikt i samme kategori i dette navnet.
Vanligvis leser jeg flere bøker i gangen, men jeg husker at "Sander" fikk alenetid hos meg. :)
Jeg ønsker deg en kjempefin helg sammen med "Sander", Boken er blant mine favoritter. Kos deg!
Madness is a land that's not open to day-trippers; it has to be booked in advance.
Poesitråden har blitt kjempelang og tregere enn tregest, men jeg kan ikke dy meg og fyller på med følgende gravskrift hentet fra
Andre Bjerkes
"Gravskrifter".
Over en litteraturforsker.
Her hviler forsker Finnerev,
professor Kildestrevs elev,
som skrev om hvorfor andre skrev.
Hva han av vitenskap bedrev,
har forskeråndens rette snev:
et fint og følsomt nesegrev
for dikteres private brev.
Og frukten av hans lange strev
er verd sin vekt i spindelvev.
Enkelte gjør tydligvis ikke hjemmeleksa si. :)