Jeg sluttet også med å låne ut bøker for mange, mange år siden. Men jeg har flyttet en del på meg, så jeg regner med at en del bøker er "naturlig svinn". Bøkene som var "lånt" av den eldre damens datter, hadde vært i mitt eie siden jeg var barn - og de har aldri vært lånt ut.
Jeg fikk ihvertfall oppklart hvor noen av mine bøker hadde tatt veien. Damen forsto ikke at jeg syntes at "boklånet" var en forunderlig affære. Så jeg takket henne for bøkene, og var glad for at jeg ikke hadde hatt noen omgang med hennes datter de siste tyve årene.
For en tid tilbake fikk jeg en bærepose med bøker av en eldre dame som "beskikket" sitt bo. Hun hadde "funnet" bøker som hennes datter hadde "lånt" av meg. Mitt navn på første side var strøket over og erstattet med datterens navn. (fordi hun likte bøkene så godt - ifølge moren)
Ja, ja.... det finnes folk til alt.
Riktig tolkning ifølge en kar med aner fra Ørsta.
Talent lies around in us like kindling waiting for a match, but some people, just as gifted as others, are less lucky. Fate never drops a match on them. The times are wrong, or their health is poor, or their energy low, or their obligations too many. Something.
Det er fordømt vanskelig å lyve når man ikke kjenner sannheten.
Å begynne en tekst med en krigersk, barokk adelsmann: det er bra: da kribler og krisler det i brystet, personlige datamaskiner hilser en på forhånd, mens kokken, for hvorfor skulle man ikke ha en kokk(hvem da?), serverer som en overraskelse panert lammehale, som er lik kalveskank, bare enda mer velsmakende, fordi den er skjelvende og mør: min far, denne krigerske, barokke adelsmannen, som ofte hadde anledning og plikt til å løfte blikket mot keiser Leopold, løftet blikket mot keiser Leopold, la ansiktet i alvorlige folder, skjønt de glitrende, mysende øynene røpet ham, som alltid, og sa: det er fordømt vanskelig, majestet, å lyve når man ikke kjenner sannheten, og dermed kastet han seg på sin hest Sølvfaks og galopperte av sted i den følsomme sekstenhundretalls landskapsbeskrivelsen.
"Himmelsk harmoni" av Peter Esterhazy.
(en av mine favorittbøker)
Hyggelig, "Himmelsk harmoni" av P.Esterhazy er en av mine favorittbøker. Likeså er også "Skylark" av Dezsö Kosztolanyi - en perle av en bok - som dessverre ikke foreligger på norsk.
Jeg ønsker deg gode lesestunder med "Himmelsk harmoni" og Habsburgeren Peter Esterhazy's unike familiekrønike. :)
Nå er ikke ungdomsbøker min greie, men jeg husker at en av mine døtre ønsket seg Margaret Mitchell's "Tatt av vinden" til 12-årsdagen sin, og at hun "elsket" denne romanen. (mor var dog ikke like begeistret for boken)
Atter en gang foreslår jeg "Himmelsk harmoni" av Peter Esterhazy, her på bokelskerne. Ved nærmere ettersyn ser jeg at bare 6 stk. har registrert boken her inne - og det er merkelig - synes nu jeg.
Peter Esterhazy tilhører/er forøvrig Habsburger - og romanen strekker seg over flere hundre år med historie.
Is that the basis of friendship? Is it as reactive as that? Do we respond only to people who seem to find us interesting?
Jeg har lagt ut noen bøker i "gir bort bøker" hylla på profilen min. Har du lyst på en bok, eller flere bøker, så send meg en melding.
Hyggelig at tråden vekker til live gode minner fra barndommen,
og det er god plass til din tullete versjon av "Anneliane" her. At bruk av hjelpevers er smart i undervisningen, er jeg et levende bevis på. Flere tiår etter barneskolen sitter fortsatt fjordene i Finnmark spikret i hukommelsen min. (Alle piker løper til vinduet).
Selv om nytteverdien av akkurat denne kunnskapen kan diskuteres. :)
Noen regler/leker har en utrolig overlevelsesevne. Regler som referer til kjente begrep, litterære såvel som folkelige, har en større sjanse til å bli udødelige enn de mer lokale som dukker opp som paddehatter i forbindelse med ulike hendelser.
"Bro, bro brille" er en av de internasjonale reglene med referanser bl.a. til litteratur og myter, og som har en imponerende lang levetid. I middelalderen ble denne reglen sunget slik som den blir idag bl.a. ifølge Wikipedia.
Barn har til alle tider brukt fantasien sin og funnet på leker med det materialet de har hatt til rundt seg. Oppfinnsomme steinalderunger lekte sikkert med steiner og tre, flettet tau av strå/hamp og hoppet i vei mens de sang på steinaldervis..
I "Den Yngre Edda" skal det etter sigende være skrevet noen ord om barns lek, men jeg tror neppe det var om "hoppetau".
Men at "hoppetauet" er gammelt, kanskje like gammel som Metusalem, har jeg stor tro på. :)
SKOMAKER KALLE
Skomaker Kalle
fra Ørebro
er lei av alle
som går og gnåler
og vil ha sko.
Han plugger såler
men vil heller
slå nuppereller
i fred og ro,
skomaker Kalle
fra Ørebro.
- Inger Hagerup -
"Death is always the same, but each man dies in his own way. For J.T. Malone it began in such a simple ordinary way that for a time he confused the end of life with the beginning of a new season."
"Clock Without Hands", by Carson McCullers.
Fasader
Ved veis ende ser jeg makten
og den ligner en løk
med overlappende ansikter
som løsner ett for ett......
There is no frigate like a book
To take us lands away,
Nor any coursers like a page
Of prancing poetry.
This traverse may the poorest take
Without oppress of toll:
How frugal is the chariot
That bears a human soul!
Flott dikt, gretemor!
Det hadde vært greit med en tråd for "Bokelskernes egne dikt", slik at de ikke forsvinner i forskjellige tråder.
(hint, hint, gretemor) :)
Kritikeren er en leser som drøvtygger. Han burde altså ha mer enn en mage.
(Friedrich Schlegel 1772-1829)