Bokelskere.no

Etter det jeg har greid å bringe på det rene, finnes det ingen beretninger om wienerynglingen dr. Otto Weiningers ankomst til Kristiania i august 1902.
Det er sannsynligvis en grunn til at ingen har funnet det bryet verd å skrive denne beretningen, Weiningers korte opphold forløp uten ytre dramatikk, og jeg vet ikke eksakt når han ankom den norske hovedstaden eller når han forlot den, men det jeg vet er at han foretok reisen fra Wien ene og alene for å overvære Nationaltheatrets aller første, og faktisk det 20.århundres aller første, oppsetning av PEER GYNT, naturligvis denne norske teatersesongens absolutt største begivenhet, og man må vel også kunne kalle det en teaterhistorisk begivenhet.

"Peer Gynt-versjonen" av Terje Holtet Larsen

Jeg releser for tiden "The Keepers of the House", av Shirley Ann Grau. En ekte sørstatsroman som spenner over 7 generasjoner med familien Howland i Alabama. Gjennom årene ser man hvordan normer og verdier sakte endres, og at rasisme og dobbeltmoral er en del av hverdagen.
Romanen kom ut i 1964, og i 1965 vant den The Pultizer Prize.
Boken ble oversatt av Torborg Nedreaas i 1966, og på norsk heter den "Husets voktere."
For min del er "The Keepers of the House", blant de beste episke bøkene om livet i Sørstatene.

Dette var storartet, takk skal du ha!
Linkene lar seg foreløpig ikke åpne hos meg, men det lar seg nok ordne med tiden. Uansett, jeg har stor sans for at unge menn brøler ut og reklamerer for sine yndlingsdikt, istedet for kun å trykke dem til sitt eget bryst, og lar dem leve et liv i taushet. Spesielt når diktene, som dine utvalgte, er hentet fra øverste hylle.

En liste med mange gode bøker, uansett kjønn!

MUSIC
The neighbour sits in his window and plays the flute.
From my bed I can hear him,
And the round notes flutter and tap about the room,
And hit against each other,
Blurring to unexpected chords.
With the little flute-notes all about me,
In the darkness.

In the daytime,
The neighbour eats bread and onions with one hand
And copies music with the other.
He is fat and has a bald head,
So I do not look at him,
But run quickly past his window.
There is always the sky to look at,
Or the water in the well!

But night comes and he plays his flute,
I think of him as a young man,
With gold seals hanging from his watch,
And a blue coat with silver buttons.
As I lie in my bed
The flute-notes push against my ears and lips,
And I go to sleep, dreaming.

Amy Lowell (1874-1925)

Time and Eternity

They say that "time assuages",-
Time never did assuage;
An actual suffering strengthens,
As sinews do, with age.

Time is a test of trouble,
But not a remedy.
If such it prove, it prove too
There was no malady.

Emily Dickinson (1830-1886)
(IV. Time and Eternity, poems third series)

Da er vi to som har boken blant våre favoritter. Med andre ord, 2 av de 6 bokelskerne som har registrert "Sander" har den som favoritt. Ikke verst!

It is dangerous to be sincere unless you are also stupid.
George Bernard Shaw (1856-1950)

Fint at du likte boken!
Historien, settingen og den stramme komposisjonen uten bruk av overflødige ord, gjorde nok sitt til at leseopplevelsen ble både oppslukende og intens som du skriver.
Og, gretemor... du har mye å glede deg til, Terje Holtet Larsen har gitt ut flere bøker! :)

Jeg er enig med deg i at Jose Fuster's kunst også minner om Miro. Da spesielt hans skulpturer og utsmykkinger i hans hjem, atelier og nabolag i Jaimanitas, Havana. Googler du ham, får du kanskje også et glimt av dette fabelaktige stedet han har skapt. Og jeg har nok mer enn et bilde av ham, siden gallerirunder og kunst ofte vekker den samme kjøpelysten som bøker gjør hos de fleste av bokelskerne. :)

Det har jeg, selv om ikke dette bildet er blant de beste. :)

Profilbildet mitt er et utsnitt av et oljemaleri av Jose Fuster, også kalt Caribbean's Picasso. Maleriet ble kjøpt en gang jeg var i kunstnerens atelier i Havana. Jeg likte disse enkle strekene og sterke fargene, og vips, så var maleriet på plass i stua mi.

Wise men make proverbs but fools repeat them.
Samuel Palmer

"He speaks to me as if I were a public meeting".
Queen Victoria (1819-1901) on Gladstone

Damen beskikket sitt bo, fant bøker som ikke tilhørte huset, og leverte bøkene tilbake til eieren. Ingen forklaringer, ingen unnskyldninger, ingen tanker om at "lånet" var svært diskutabelt. Handlingen viser at vi har ulike verdier og normer for hva som er mitt og ditt, rett og galt. Datteren hadde bare tatt et steg videre enn andre "boklånere" som aldri leverer bøker som de har lånt tilbake til eieren.
Men damen ville beskikke sitt jordiske gods,"ordne opp etter seg, slik at alt ble riktig," som hun sa. Bøkene hadde da bodd i hennes hus i ca 40 år.
- og ja, romaner avspeiler ofte virkeligheten.

Diplomati har aldri vært Jaglands sterke side.

Takk for korrigeringen, Strindin.
Jeg husker at utenlandske media og venner av meg refererte til setningen under OL i
-94.

Det er få ting som gjør meg flauere over å være norsk, enn denne setningen av G.H. Brundtland som ble sagt i seiersrus under OL i 1994, - og som etter den tid har blitt en klisje.