Bokelskere.no

Intelligensens verdighet ligger i å erkjenne at den er begrenset og at virkeligheten befinner seg utenfor den. Å erkjenne, med uvilje eller ikke, at naturens lover ikke bøyer seg for våre ønsker, at verden eksisterer uavhengig av vår vilje, at vårt eget vemod ikke sier noe om stjernenes moralske habitus eller om menneskene som går forbi vårt vindu - i dette ligger fornuftens sanne virke og sjelens rasjonelle verdighet.

..........The concentration camps destroyed a lot more than European Jewry. They destroyed man's faith in himself. I cannot blame Rav Kalman for being suspicious of man and believing only in God. Why should anyone believe in man? There are going to be decades of chaos until we learn to believe again in man.

Th. Kittelsen

Han traff jeg naturligvis også i München. - I Café Probst. Han var mager og tynn. Et skarpt ansikt, usedvanlig lyse blå øine.
Han satte sig bare en tredjedel inn på stolen, urolig og forlegen. Tok en fyrstikk og dyppet den i kaffen eller vannglasset og tegnet på marmorbordet.
Men opdaget at det ikke syntes så godt, tok han en blyant.
Talte vi til ham, kom han likesom tilbake fra en lengere reise.

Edvard Munch i Monte Carlo

......... I hendene hadde han alt til faget henhørende. En diger malerkasse, feltstol, paraplyer. Den lange malerparaplystokken med blinkende stålspyd, skulde også den i kupéen? Jo da, alt bør man ha i kupéen.
Hans proppfulle vadsekk gapte over et ufordøiet beatrise-kokeapparat. Kanskje han førte petrolium med også. Jeg fantaserte straks om både steking og baking i kupéen. Men gudskjelov var den tiurkylling han pakket ut, allerede stekt.

Never lend books - nobody ever returns them; the only books I have in my library are those which people have lent me.
- Anatole France

I have always imagined that Paradise will be a kind of library.*
- Jorge Luis Borges

Altså finner han alltid frem
han som leter etter ingenting
for ingenting er overalt

Vi va ikke sikre på hva jumper betydde, og før vi fant det ut,
vare ingen av oss som torte sire høgt så foreldra hørtere.

EN SKYGGE går rundt
og planter talglys i fanget på gamle hus
den glir selv som et lysblaff
gjennom duse kvelder

Allting er så skjørt
og gjennomsiktig
en flortynn spindelvevkjole
klinger i vinden som ikke er

(til Erik Saties piano)

Å lese er som å drikke. Noe løsner. En forankring gir slipp.

For meg er dét forskjellen på den store og den lille litteraturen, at i den store litteraturen står denne menneskelige anstrengelsen i sentrum, der er det den jeg reagerer på som leser.

For å kunne skrive må jeg være den jeg er. For å kunne skrive må jeg være en annen enn den jeg er. Og det er når jeg får disse to til å møtes, og bare da - og da bare kanskje - at dét oppstår, som jeg i ettertid, på avstand betraktet, kan velge å kalle litteratur.

......... Det var jo slik, paradoksalt nok, Céline selv også forsvarte seg etter krigen, ved å argumentere for at pamflettene var en del av hans skjønnlitterære produksjon, ved å hevde deres status som kunst, et forsvar som selvfølgelig ikke ble oppfattet som annet enn en feig kollaboratørs ynkelige forsøk på å unnfly ansvar. Nå, 50 år etter, er han altså i ferd med å bli tatt på ordet. Og: det viser seg avgjørende for hvorvidt en tekst kan regnes for å være leseverdig eller ikke, hvilket tekstkorpus man mener den rettmessig tilhører. Genrebestemmelsen avgjør graden av leselighet. Dersom man bestemmer at dette er litteratur, er det leselig. Dersom man bestemmer at dette ikke er litteratur, er det uleselig.
Sagt på en annen måte: hvis han ikke mente det han skrev, gir det mening. Hvis han mente det han skrev, er det meningsløst.

Diktaturets paradoks: befolkningen underlagt regimets jernlov mens nasjonen utad gir blaffen i alle internasjonale spilleregler, avtaler og forpliktelser.