Bokelskere.no

Har aldri besøkt London Zoo, men har vært på Madame Tussauds og London Tower. Madame Tussauds er grei nok; det kan være ganske gøy å ta bilde sammen med "kjendiser", men museet er ikke av mine favoritter. Tower of London er bra om du følger en guide rundt, hvis du bare går rundt for deg selv kan det fort bli litt stort og uoversiktelig. Likevel; Tower er et must for oss som er opptatt av engelsk historie;)

Så til noen anbefalinger;

• London Walks (walks.com) arrangerer mange gåturer rundt i byen, f.eks Jack The Ripper Walk, Shakespearian Walk og Litterary Pub Walk. Har vært på mange av disse, og de skuffer aldri!

• The Globe. Omvisningen i teateret er fantastisk (guidene er utrolig kunnskapsrike og du lærer masse om Shakespeare og samtiden hans) og det er gavebutikken også ;)

• Tate Modern. Kustmuseet ligger "vegg-i-vegg" med The Globe og har en imponerende samling. De faste utstillingene er gratis å komme inn på, vel verdt et besøk. Du kan faktisk gå langs Themsen, fra Tower, ned til Millenium Brigde og der finner du The Globe/Tate Modern på den andre siden av gangbrua.

• Covent Garden. Det er herlig å sitte på Punch & Judy med noe godt i glasset og se på gateartistenes forestillinger!

• Camden Town/Camden Market. Her får du kjøpt alt mellom himmel og jord for en billig penge, du kan besøke mange pub'er og du kan ta deg en tur langs kanalen.

• Om du drar til Hammersmith Bridge kan du spasere langs Themsen i et rolig område og besøke noen av de koselige pub'ene der.

• Spaserturen fra Parliament, via Buckingham Palace, til Trafalgar Square er også fin. Som du skjønner, liker jeg å spasere rundt ;)

Jeg blir bare mer og mer misunnelig! Håper du får en fin tur;)

Jeg vil gjerne anbefale Mark Haddons The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Boka handler om en autistisk gutt og vi ser verden gjennom hans øyne. Den er lettlest, underholdende, humoristisk og litt sår.

God tur - jeg er misunnelig; London er min favorittby ;)

Du kan selvsagt være med, også som "støttemedlem" ;) Jeg er veldig glad for at så mange har meldt sin interesse, og har virkelig tro på at vi greier å gjennomføre prosjektet! Til nå har vi lest The Tempest/Stormen og de første fem sonettene. Neste skuespill blir Henry VI. Sender deg mail med mer info, regner med at jeg rekker å sende den ut i løpet av morgendagen. Velkommen skal du være ;)

Flott bokanmeldelse! Jeg er veldig enig i det du skriver.

Har selv, etter anbefaling fra andre bokelskere, gjort meg kjent med Fosse i sommer. Jeg var litt skeptisk før jeg startet, trodde ikke denne forfatteren var noe for meg. Så feil kan man ta! Fosse er nå blitt en av mine favorittforfattere. Både nynorsken, tematikken og den særegne stilen hans appellerer til meg.

I tillegg til Andvake har jeg lest romanen Naustet og skuespillene Og aldri skal vi skiljast, Nokon kjem til å komme og Draum om Hausten. Du finner alle i bokhylla på nb.no. Anbefales ;)

He he ;)

Under "Om bøker" finner du en tråd om Stormen. I tillegg planlegger vi å åpne et diskusjonsforum utenfor bokelskere også. Mer info kommer i løpet av uka ;)

He he, så du setter ikke pris på Hans-Magnus Ystgaards oversettelse av Shakespeare til trøndersk ;)

Selv om jeg foretrekker den store dikteren på originalspråket, synes jeg dette sitatet var ganske så fornøyelig. Tross alt; Shakespeare skrev for allmuen. Teaterstykker var ikke ansett som en "fin" kunstform på hans tid og det var gjerne de aller laveste på samfunnsstigen som besøkte teatrene for litt moro. Noe av det jeg liker aller best med Shakespeare er humoren og frekkheten hans, og den synes jeg å kjenne igjen i dette sitatet.

Derfor er det igrunn ganske ironisk at mange (meg selv inkludert!) er kritiske til mer folkelige gjendiktninger av hans verker. Ja, det er trist at mye av det oppstemte og poetiske forsvinner, men samtidig kan disse moderniserte tekstene kanskje nå enda flere? Ja, hva vet jeg.... Jeg skal iallefall lese alle tekstene på engelsk, noen (kanskje alle!) gjendiktningene av Bjerke/Moren Vesaas og tror sannelig jeg skal slå til med litt Shakespeare på trøndersk (sparbumål) også!

Jeg er tildels enig med deg - foretrekker Shakespeare på originalspråket. Ved gjendiktning vil mye av poesi og rytme stort sett alltid uungåelig gå tapt, dessverre.

Når det er sagt, likte jeg Bjerkes gjendiktining av Stormen godt. Jeg synes han får fram det folkelige og fandenivoldske som Shakespeare også representerer. Lo godt av scenene med Caliban, Trinculo og Stefano, både i norsk og engelsk versjon.

Jeg har tidligere svart på denne tråden og utdypt hvorfor jeg leser, men etter litt ettertanke har jeg noe å tilføye.

Har tilbragt dagen sammen med min søster. Vi snakket løst og fast om familie, dette og hint og kom etterhvert inn på min nevø, som har autisme. Ulike dietter og forskningsprosjekter angående autisme ble diskutert, før min søster sa noe klokt. Hun kunne fortelle at det aller viktigste hun har gjort for sin sønn, er å lese høyt for han. Min søster og min nevø har lest og diskutert, og gjennom bøkenes verden har min nevø fått en større forståelse for andre menneskers sjeleliv og handlinger. Dette har igjen fått han til å fungere bedre sosialt, siden han har blitt forberedt på ulike sosiale situasjoner som kan oppstå. Lesing kan med andre ord være, ikke bare fornøyelig og lærerikt, men også livsviktig.

Eg har ikkje fått starta på Bjerke si gjendiktning enno, men gler meg ;)

Da, kjære Shakespeare-elskende venner, har startskuddet for vårt dypdykk gått! Sjekk mailen deres og kom med innspill. Lykke til ;) Æ glæde mæ som ein onge!

Jeg har ingen spesiell preferanse når det gjelder fortellerform, så lenge den passer til bokas innhold.

Når det gjelder jeg-formen, kan denne være et tveegget sverd. Enkelte ganger kan det føles klamt å erfare og se alt det fortelleren opplever, spesielt om denne er allvitende. For meg fungerer førstepersonsfortellingen aller best når fortelleren ikke er allvitende - det kan være veldig spennede og utfordrende å prøve å finne ut av det som skjer, sammen med hovedpersonen. Enkelte ganger kan det være svært så fornøyelig som leser å skjønne alt, før fortelleren selv gjør det. I slike tilfeller gir jeg meg selv et godt klapp på skulderen ;)

Jeg leser istedenfor å se på tv, leser alltid et par timer før jeg sovner og leser har alltid en bok med meg i vesken når jeg er ute av huset.

Jeg også ;)

Jeg var nok en ”late bloomer” – begynte ikke å lese før en stund etter at jeg hadde begynt i første klasse. Før det satt jeg klistret til radioen – både barnetimen og radioteateret skapte sterke minner; har fremdeles en heller sær angst for det ytre rom etter en sjelsettende framføring angående det å sveve vektløs rundt i verdensrommet til evig tid, tid, tid…. Jeg er ikke spesielt glad i lydbøker i dag; man trenger vel ikke rådslå Freud for å fastslå kilden til denne særheten!

I vår generasjonsbolig var det bare bestemor som virkelig elsket bøker, før jeg knakk lesekoden. Etter ganske kort tid begynte vi å lese de samme bøkene. Først dreide det seg om blant annet krim (det er nok grunnen til at jeg fremdeles elsker denne sjangeren, selv om jeg av og til lå stiv av skrekk og ikke våget å sove!), men etter hvert fikk hun meg over på tyngre verker. Bestemor var streng og stilte store krav til alle rundt seg, men i litteraturen fant vi hverandre. Vi satt gjerne i samme sofa, mens vi leste og kjærtegnet hver vår bok. Først etter at vi begge hadde lest ferdig, snakket vi om det vi hadde lest. Dette er noen av de fineste minnene jeg har fra barndommen.

Grunnene til at jeg fortsatt leser er mange:

• Klassikere (ikke alle, men mange) gir meg mye; det er tross alt en grunn til at disse bøkene har tålt tidens tann. Jeg har et veldig romantisk forhold til blant annet Kristiania-bohemen. Skulle gjerne oppholdt meg med Munch, Jæger, Krohg og alle de andre i 1880-åras Kristiania, men innser at min skjebne trolig hadde vært en annen enn som absintdrikkende kampfelle..

• En dag føles nesten bortkastet om jeg ikke lærer noe nytt… Gjennom bøkene foldes ny viten og nye verdener ut for meg; jeg lærer om andres liv, både i nåtid og fortid. Tror faktisk at jeg hadde vært mindre empatisk, hadde det ikke vært for bøkene jeg har lest – det er rett og slett lettere å sette seg inn i andres livssituasjon når man allerede har ”vært der”.

• Jeg elsker språk! Det er herlig å plukke opp nye ord og fraser gjennom det en leser. Spesielt har nok lesingen av engelskspråklige bøker gjort mye for mitt ordforråd, både det aktive og det passive.

• Noen ganger trenger jeg pur underholdning! Jeg har ikke lenger tv og leser heller ei krimbok i stedet for å zappe formålsløst etter noe å se på. Det er rett og slett avlappende.. Ikke trenger jeg tenke så mye, heller.

Når jeg tenker meg om er det i grunnen like mange grunner til at jeg leser som timer, dager, uker og måneder i året. Enkelte ganger passer det med avslappende underholdning, andre ganger vil jeg ha kraftigere kost å bite i. Uansett; takket være min kjærlighet til mange bøker kjeder jeg med så å si aldri!

Jeg er utrolig glad for at så mange vil bli med! Allerede skimter jeg nye prosjekter med Ibsen og Proust i det fjerne;)Gleder meg til å sette i gang - det er under en uke til startsskuddet går!

Ja, galskap er det nok! Håper bare vi greier å gjennomføre, tror det er lettere å holde seg dedikert når flere er med....

Hyggelig at du vil være med ;)